Deltakelse
i fritidsaktiviteter
Komiteen er opptatt av at barn
og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter uavhengig av hvor
i landet de bor, og foreldrenes økonomi. Gjennom fritidstilbud skapes
arenaer for samhold, mestring og tilhørighet. Frivilligheten utfordres
i dag av mangel på lokaler og arealer, i tillegg til at det er blitt
mer krevende å rekruttere frivillige. Dyrtid rammer folks økonomi,
og dessverre kan dette gå ut over barn og unges deltakelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at en fornyet fritidserklæring ble signert høsten 2022
av regjeringen, KS og en rekke frivillige lag og organisasjoner.
Gjennom denne er partene enige om å samarbeide for at alle barn
og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter sammen med andre.
Flertallet viser til at regjeringen
støtter opp om barns muligheter til å delta både gjennom de brede
ordningene, som gir økonomiske rammevilkår for frivillige organisasjoner,
og gjennom målrettede ordninger, som støtter opp om kommuners og
frivillige organisasjoners egne lokale initiativ. Flertallet vil fremheve tilgangen til
arealer og lokaler som viktige forutsetninger for at det kan skapes
aktivitet og, ikke minst, viktigheten av den jobben de mange frivillige
bidrar med hver dag.
Gjennom å sikre full
momskompensasjon, som når ut til over 22 000 frivillige lag og organisasjoner,
har regjeringen styrket de frie inntektene til frivillige lag og
organisasjoner over hele landet, slik at disse kan fokusere på aktivitet
og inkludering. Flertallet viser
til at dette har vært idrettens og frivillighetens viktigste krav
i en årrekke. Likevel valgte den forrige regjeringen å kutte i ordningen
med 50 mill. kroner i sitt siste statsbudsjett. Siden regjeringsskiftet
er momskompensasjonsordningen økt med 300 mill. kroner.
Flertallet mener det viktigste
man kan gjøre for å sikre økt deltakelse, er samarbeid mellom den
enkelte kommune og lagene/foreningene. Full momskompensasjon, gratis
utlån av idretts- og friluftsutstyr og statlig økonomisk støtte
for å bygge opp kommunale og lokale initiativer til inkludering
og aktivitet, som lokale aktivitetskasser, er viktige bidrag. Flertallet er
også glad for at regjeringen nå setter av 100 mill. kroner fra spillemidlene
til idrettsformål, som skal gå direkte til breddeidretten nettopp
for å sikre deltakelse. Etableringen av tilskudd.no gir også muligheter
for en enklere og mindre byråkratisk hverdag for landets frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at FNs barnekonvensjon
slår fast at alle barn og unge har rett til fritid og lek og til
å delta i kunst- og kulturliv. Dessverre får ikke alle unge i Norge
oppfylt dette i dag. Rundt halvpartene av ungdommene i Norge var
i 2022 ikke aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en
forening. Dessverre er deltakelsen synkende, og nedgangen startet
før pandemien. Familienes økonomiske situasjon, sosial bakgrunn,
funksjonsevne eller bosted skal ikke være til hinder for deltakelse
i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten. Likevel ser
man at foreldres økonomi er et hinder for at barn og unge får delta
i en fritidsaktivitet. Om lag tre av ti barnefamilier i Norge har
latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader,
og tusenvis av barn og unge står i dag utenfor idrett og andre fritidsaktiviteter
fordi familiens økonomi ikke strekker til. Situasjonen ser bare
ut til å bli verre. Familiene som slet fra før, må nå velge om de
skal betale for strøm, økte renter og mat eller la barna drive med
fritidsaktiviteter. Da ryker fritidsaktivitetene først. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig at alle barn og unge får delta i fritidsaktiviteter.
Det er sosialt, og for mange gir det mestringsfølelse, mening og
tilhørighet. På fritidsaktivitetene møter man venner, har det gøy sammen
og får viktig erfaring. Fritidsaktivitetene er også en god arena
for inkludering og en arena for å forhindre at barn og unge faller
utenfor.