Innledning
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring i saken 14. februar 2023, der åtte instanser
deltok. I tillegg har komiteen mottatt ni skriftlige innspill.
Komiteen vil understreke at
det å ivareta den nasjonale sikkerheten er en av statens viktigste
oppgaver. Komiteen viser
til at Russlands invasjon av Ukraina danner et svært alvorlig bakteppe
for arbeidet med denne meldingen, der det norske samfunnet står
i en langt mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn vi
har gjort på svært mange år. Et komplekst utfordringsbilde der trusselaktører
tar i bruk stadig nye virkemidler for å ramme Norge, utfordrer den
nasjonale sikkerheten innenfor alle samfunnsområder.
Komiteen deler regjeringens
overordnede vurdering av behovet for kraftfulle tiltak for å ivareta
nasjonal sikkerhet. Sammensatte trusler er komplekse og berører
alle samfunnsområder. En slik uforutsigbarhet stiller store krav
til samarbeid på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser.
Komiteen viser til at rask
teknologisk utvikling og digitaliseringen av samfunnet i denne sammenhengen
byr på både muligheter og utfordringer.
Komiteen mener at motstandskraft
og robusthet bygges best i fredstid og gjennom et bredt spekter
av virkemidler. Komiteen merker
seg at innholdet i meldingen har til formål å styrke samfunnets
kollektive motstandskraft gjennom forsterket nasjonal kontroll og
digital sikkerhet. Komiteen er
enig i at staten må innta en aktiv rolle i arbeidet for nasjonal
kontroll over naturressurser, strategisk viktige virksomheter, kritisk infrastruktur
og teknologi for å ivareta nasjonal sikkerhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, ser positivt på at regjeringen ønsker å vurdere
hvordan man på en hensiktsmessig måte kan få bedre oversikt over
virksomheter og verdier som ikke dekkes av sikkerhetsloven, men som
likevel kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. I denne forbindelse
vil flertallet særlig
påpeke risikoen knyttet til store datamengder og kunstig intelligens.
Det er ikke ønskelig at en fremmed stat skal få tilgang til store mengder
informasjon om norske rettssubjekt, selv om hver enkelt informasjonsbit
kan framstå tilforlatelig og ikke være verken gradert eller skjermingsverdig.
Samlet sett kan store mengder data benyttes til blant annet å identifisere
mønstre og trene kunstig intelligens på en måte som verken tar hensyn
til personvern eller er ønskelig fra et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen løftet
fram behovet for et forsterket og mer koordinert arbeid med digital
sikkerhet som et sentralt punkt i Hurdalsplattformen, herunder økt
kapasitet til å kjempe mot cyberkriminalitet, nasjonal datalagringsevne
og digital beredskap.
Disse medlemmer viser til at
da krigen i Ukraina brøt ut vinteren 2022, var regjeringen raskt
ute med å
fremme forslag for Stortinget med helt nødvendig styrking av vesentlige
sider ved norsk beredskap og den operative evnen for å kunne respondere
på den aktuelle situasjonen. Blant annet foreslo regjeringen en
rekke tiltak med formål om raskt å kunne øke innsatsen mot digitale
angrep, både den sivile beredskapen og den nasjonale responsfunksjonen
gjennom Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), for bedre å kunne forebygge,
avdekke og koordinere håndteringen av alvorlige digitale angrep,
jf. Prop. 78 S (2021–2022). Et sentralt tiltak i så måte er etableringen
av et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur og bevilgninger
slik at flere virksomheter kan knytte seg til digitale innbruddsalarmer med
varsling til NSM. Disse
medlemmer vil også påpeke betydningen av at NSMs kapasitet
til å yte bistand til virksomheter som har blitt utsatt for cyberangrep,
er økt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen samlet foreslo og fikk gjennomslag for 200 mill. kroner
til styrking av vår digitale sikkerhet i 2022. Det vil bidra til økt
digital sikkerhet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Bevilgningen
skal bl.a. styrke NSMs evne til koordinering, hendelseshåndtering,
analyse og bistand til virksomheter, samt bedre evnen til å oppdage,
verifisere og varsle om koordinerte og alvorlige dataangrep. Disse medlemmer viser
til at disse midlene er videreført i statsbudsjettet for 2023.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det i statsbudsjettet for inneværende år ble øremerket 71 mill.
kroner til videreføring av økt kapasitet i politiet til å avdekke
sammensatte trusler og etterretning i de tre nordligste fylkene.
Disse medlemmer viser til at
kommunene er attraktive mål for digitale angrep. Derfor har det
vært av vesentlig betydning at regjeringen har styrket kommunenes
evne til å oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep. Dersom
kritiske samfunnsfunksjoner som forsyningen av strøm, vann eller
datasystemer settes ut av spill, vil dette ramme befolkningen hardt.
Derfor var det helt sentralt at regjeringen i fjor foreslo å styrke
den digitale sikkerheten i kommunene ved å legge til rette for at
kommunene kan knytte seg til et cybersikkerhetssamarbeid (responsmiljø
eller tilsvarende), samt etablering av en ordning for å styrke kommunenes
kompetanse og kapasitet til å forebygge og håndtere digitale hendelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at digital sikkerhet
var et prioritert område for Solberg-regjeringen. I Meld. St. 5
(2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden var digital sikkerhet
et av syv områder som Solberg-regjeringen rettet oppmerksomhet mot. Videre
viser disse medlemmer til
at Stortinget den 10. april 2018 behandlet Meld. St. 38 (2016–2017)
IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Dette var den første stortingsmeldingen
om IKT-sikkerhet og la grunnlaget for Solberg-regjeringens arbeid
med å gjøre Norge enda tryggere – også på det digitale området.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonalt cybersikkerhetssenter ble etablert i 2019. Formålet med
senteret var blant annet å styrke samarbeidet mellom de ulike IKT-sikkerhetsmiljøene,
slik at ulike aktører opererer i et felles risikobilde og med samme
situasjonsforståelse, og å styrke samarbeidet mellom myndighetene og
næringslivet. Videre viser disse medlemmer til at etableringen
av Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos var et sentralt grep
for politiets innsats for å bekjempe trusler og kriminalitet i det
digitale rom. Senteret utvikler metoder og gir bistand til politidistriktene
i tillegg til at de etterforsker egne saker innen cyberkriminalitet.
Disse medlemmer viser også
til at Solberg-regjeringen opprettet Felles cyberkoordineringssenter (FCKS),
som består av NSM, Etterretningstjenesten, PST og Kripos. Senteret
har som oppgave å fremskaffe tidsriktig informasjon og beslutningsgrunnlag
til den operative og strategiske ledelsen om trusler og sårbarheter. Disse medlemmer mener
FCKS har en koordineringsfunksjon mellom tjenestene.
Videre viser disse medlemmer til
at Solberg-regjeringen lanserte Nasjonal strategi for digital sikkerhet og
Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse i 2019. I strategien
for digital sikkerhet var bekjempelse av IKT-kriminalitet et av
fem prioriterte områder. Med strategiene ønsket Solberg-regjeringen
å etablere et felles grunnlag for å håndtere digitale sikkerhetsutfordringer
som følger av en rask og gjennomgående digitalisering av det norske
samfunnet. Disse
medlemmer mener det er helt sentralt å mobilisere alle relevante
aktører i innsatsen mot IKT-kriminalitet. Strategien for digital
sikkerhet vektlegger et styrket offentlig-privat, sivil-militært
og internasjonalt samarbeid.
Disse medlemmer viser til at
Solberg-regjeringen utarbeidet ny norsk kryptopolitikk, som blant
annet innebar å arbeide for gode reguleringer som ivaretar rettssikkerheten
og personvernet til norske innbyggere og bedrifter. Dette gjelder
særlig når politiet tar i bruk sin lovlige tilgang til informasjon,
som er nødvendig for kriminalitetsbekjempelse og opprettholdelse
av lov og orden i det digitale rom.
Disse medlemmer peker på at
Forum for nasjonal IKT-sikkerhet ble etablert i 2018, med deltakere
fra myndigheter, næringsliv, akademia og interesse- og bransjeorganisasjoner. Disse medlemmer mener det
offentlig–private samarbeidet på dette området er meget viktig for
å møte et IKT-risikobilde i konstant endring, og samarbeidet har
allerede fått effekt i det strategiske arbeidet. Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke det offentlig-private samarbeidet ytterligere
i årene fremover. Næringslivet besitter betydelig kompetanse og
ressurser som er sentralt for å forebygge, avdekke og håndtere trusler.
Arenaer hvor private virksomheter og sikkerhetsaktører samarbeider
med myndighetene, bør videreutvikles, slik at møteplassene blir
arena for blant annet informasjonsutveksling og samarbeid om utvikling
av regelverk, tiltak og prosedyrer. Disse medlemmer mener det må
bli lettere å dele trusselvurderinger og etterretningsinformasjon
for løpende å øke forståelsen for trusselbildet på tvers av samfunnssektorer.
Disse medlemmer peker også
på at Solberg-regjeringen satte ned IKT-sikkerhetsutvalget for å
se på regelverk og organisering innenfor IKT-sikkerhetsområdet,
med mål om å oppnå økt IKT-sikkerhet. Utvalgets rapport ble levert
høsten 2018. Disse
medlemmer mener det er behov for en oppdatering og harmonisering
av regelverket om digital sikkerhet. Det er også behov for å harmonisere
det norske regelverket med regelverket som gjelder i EU, NATO-samarbeidet
og særlig de andre nordiske landene. Ny lov om digital sikkerhet
bør utformes slik at den gjennomfører NIS2-direktivet, slik at Norge
holder samme nivå i det digitale sikkerhetsarbeidet som EU.
Disse medlemmer viser også
til at Solberg-regjeringen fikk på plass en ny sikkerhetslov, som
trådte i kraft 1. januar 2019. Den er sentral i det forebyggende arbeidet
og har som formål å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet
og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser
gjennom å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Disse medlemmer vil
tydeliggjøre sikkerhetsloven som et felles rammeverk for alle virksomheter som
opprettholder de viktigste funksjonene i Norge, og gå raskere frem
i arbeidet med å implementere loven i alle samfunnssektorer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at nasjonal sikkerhet, herunder digital
sikkerhet, har vært og er et prioritert område for Høyre, noe vår
historikk fra Solberg-regjeringen og videre satsinger i opposisjon
viser. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor Høyre foreslår
å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 5 mill. kroner og øke
antall IKT-studieplasser med 500. Disse medlemmer viser også
til Representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning,
Dokument 8:51 S (2022–2023), hvor Høyre fremmer flere forslag om
å styrke den nasjonale sikkerheten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti gir regjeringen honnør for å
understreke viktigheten av statlig eierskap av eiendom og infrastruktur som
er viktig for nasjonal sikkerhet. Dette medlem er også positiv
til initiativet til å samordne digitaliseringspolitikken under mer
demokratiske prosesser. Til nå har digitaliseringen i for stor grad
vært overlatt til noen få aktører. Digitaliseringen har stor påvirkning
på samfunnsutviklingen, da flere av de digitale verktøyene som har kommet
på plass de siste tiårene, er blitt kritisk infrastruktur i samfunnet. Dette medlem mener
at digital suverenitet og det å regulere datainnsamling, databruk og
datalagring er viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet. Dette medlem mener
det må kartlegges hvilken type data og mengde som må innlemmes under
statlig kontroll for å sikre nasjonal sikkerhet. Statlig eierskap
over datasentre som inneholder samfunnskritisk informasjon, som
helse- og forsvarsdata, må ligge til grunn i den digitale sikkerhetspolitikken.
Komiteens medlem
fra Venstre anerkjenner at stortingsmeldingen omtaler internasjonalt
samarbeid som viktig, men er skuffet over at internasjonalt samarbeid
ikke trekkes fram som et av de fire prioriterte grepene for å ivareta
nasjonal og digital sikkerhet på utvalgte områder. Dette medlem er av den bestemte oppfatning
at forpliktende internasjonalt samarbeid i demokratiske allianser
av land som deler våre verdier, er helt sentralt for å ivareta norsk
sikkerhet. Det er ikke en motsetning mellom å skape sikkerhet for
Norge og å samarbeide internasjonalt. De mange EU-reguleringene
som listes opp i stortingsmeldingen, er et godt eksempel på dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det fremkommer
av meldingen at Norge skal jobbe for et tett, forpliktende og forutsigbart
internasjonalt samarbeid om nasjonal sikkerhet. For å motarbeide
sammensatte trusler er det etablert et tett og godt samarbeid med
allierte land, NATO, FN og EU for å nevne noen arenaer. Dette gjelder
også i arbeidet med å sikre et åpent, stabilt og fredelig digitalt
rom.
I lys
av informasjon som er kommet fram i saken som omhandler Pride-skytingen
i 2022, er komiteens
medlem fra Venstre bekymret for om samarbeidet og rutinene
for informasjonsdeling mellom etterretnings- og sikkerhetstjenestene
er god nok. I den forbindelse stiller dette medlem spørsmål ved
om det forenkler eller vanskeliggjør arbeidet med å hindre sikkerhetstruende
aktivitet at det finnes tre ulike sentre for å koordinere samarbeidet
mellom etterretnings- og sikkerhetstjenestene og politiet. Dette medlem mener
at regjeringen burde vurdere å slå disse sammen av hensyn til budsjett,
mindre byråkrati og for å redusere faren for overlappende ansvarsområder
mellom de ulike sentrene. Det kan nevnes at fremmede staters cyberaktivitet,
som formodentlig behandles i Felles cyberkoordineringssenter (FCKS),
også er en del av fremmede staters sammensatte virkemiddelbruk –
som etter sigende er et område som tilhører Nasjonalt etterretnings-
og sikkerhetssenter (NESS).