Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at en viktig
del av Fullføringsreformen er å videreutvikle lærekandidatordningen
og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten, hvor lærekandidatordningen
er en grunnkompetanse, som kan bygges ut videre til yrkeskompetanse.
Komiteen deler forslagsstillernes
engasjement for lærekandidatordningen og behovet for tilpassede opplæringsløp
for elevgrupper som måtte ha behov for det. Skal man nå målet om
at flere fullfører videregående opplæring og kvalifiserer seg til
videre utdanning og arbeid, er det behov for gode og tilpassede
opplæringsløp.
Komiteen viser til at det med
Fullføringsreformen ble vedtatt en utvidet rett til å fullføre videregående
opplæring. Fullføringsreformen og fullføringsretten trådte i kraft
høsten 2022. Med dette åpnes nye muligheter for tilpasning, også
for målgruppene som i dag benytter disse ordningene. Komiteen mener
at regjeringen i den videre oppfølgningen av Fullføringsreformen må
videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys
av den nye fullføringsretten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i likhet med regjeringen
opptatt av at fellesskolen skal gi elever, lærlinger, lærekandidater
og praksisbrevkandidater et solid grunnlag for videre utdanning,
arbeid og deltakelse, slik at de kan leve gode liv. Disse medlemmer vil
understreke at videregående opplæring skal være et godt tilbud for
alle, både elever i skolen og de som har opplæring i bedrift, og
er derfor glade for at regjeringen følger opp Fullføringsreformen
på en god måte.
Disse medlemmer mener at videregående
opplæring må bli bedre tilpasset mangfoldet i elevgruppen, og at
et sentralt grep i reformen er å utvide rettighetene til videregående
opplæring. Når alle får rett til å få opplæring til de har bestått
videregående opplæring, ikke bare rett til å gå i videregående et
antall år, vil også flere kunne få opplæring som treffer deres behov,
og flere vil bli kvalifisert til arbeid, læreplass og videre utdanning. Da
kan det også bli behov for å utvikle lærekandidatordningen. Disse medlemmer viser
til at ordningen er godt etablert og benyttes i alle landets fylkeskommuner.
Disse medlemmer vil vise til
statsrådens fyldige uttalelse, der det vises til at det er lærekandidater
i et bredt spekter av lærefag, med i alt 1 839 løpende opplæringskontrakter,
og 671 lærekandidater som oppnådde kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen
i 2021. Ordningen er tilpasset dem som ønsker opplæring i bedrift,
men som på det aktuelle tidspunktet ikke er vurdert til å ha forutsetninger
for å klare kravene i fag- eller svenneprøven. Kandidatene får en
individuelt tilrettelagt opplæringsplan med utvalgte deler av læreplanen,
opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve, og lærekandidaten
får et kompetansebevis som dokumenterer kompetansen etter endt opplæring.
Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning, ikke en opplæringsordning.
Ut over denne retten til å melde seg til fag- eller svenneprøve
har derfor ikke de med oppnådd kompetansebevis en vei til videre
opplæring fram mot fag- eller svennebrev i dagens opplæringssystem.
Disse medlemmer er glade for
at regjeringen ønsker at rettighetsutvidelsene i Fullføringsreformen skal
sikre alle like muligheter, også de som går et løp gjennom lærekandidatordningen.
Dagens lærekandidatordning avsluttes med en kompetanseprøve som
gir et kompetansebevis, som skal rette seg mot et reelt behov i
arbeidslivet og gi grunnlag for varig arbeid. Disse medlemmer vil understreke
at dagens lærekandidatordning har bred støtte blant fylkeskommuner,
partene i arbeidslivet og andre sentrale organisasjoner. Partene
i arbeidslivet har tidligere uttrykt skepsis til å etablere et delkompetansenivå
under fagbrevnivået. Disse
medlemmer kan i likhet med statsråden ikke se at det er aktuelt
på det nåværende tidspunkt å utrede nye yrkesnivå i fag- og yrkesopplæringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til viktigheten
av å sørge for at flere får en meningsfull hverdag gjennom at de
får delta i det sosiale fellesskapet på skole og i arbeidslivet,
og at de opplever mestring og læring og får være verdifulle bidragsytere
i samfunnet. For å få til dette må inkludering og tilrettelegging,
både i skoleløpet og på arbeidsplasser, bli bedre.
Disse medlemmer viser til at
noe av nøkkelen til å lykkes ligger i å gi alle en utdanning der
de har mulighet til å fullføre og bestå et planlagt løp i videregående
skole. Disse medlemmer viser
til at det for enkelte elever kan være uhensiktsmessig å bli gående
for lenge i videregående skole når et alternativ kan være praksisplass
og lærekandidatordningen. Disse medlemmer mener at når
under 3 pst. av voksne med en lett utviklingshemming er i ordinært
arbeid, viser det at systemet er modent for endring.
Disse medlemmer viser til at
man i Østfold og Vestfold har funnet gode modeller for at elever
kan velge yrkesfag og bli lærekandidater som et alternativ, slik at
de står bedre rustet til å jobbe i enten varig tilrettelagt arbeid
eller i ordinær virksomhet. Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke lærekandidatordningen og sikre at den blir et reelt
alternativ for alle som ikke har forutsetninger for å nå kravene
til fag- eller svenneprøven i det ordinære opplæringsløpet, og som trenger
et individuelt tilrettelagt opplæringsløp. Det vil bidra til at
elevene opplever større grad av mestring, og at flere kan fullføre.
Disse medlemmer viser til NIFU-rapporten «Jeg
vet ikke hva alternativet skulle vært,», nr. 2018:8, som viser at
et flertall har svært positive holdninger til lærekandidatordningen.
Samme rapport viser imidlertid at det er store forskjeller i bruken
av ordningen. Disse
medlemmer mener at det ikke skal være hvor du bor, som avgjør
om du får et godt og riktig tilbud om videregående opplæring. Dette
er en ordning som bør tas i bruk i større grad i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember 2020 vedtok
å be regjeringen om å utrede Østfoldmodellen for lærekandidater
med tilretteleggingsbehov og vurdere om dette kan gjøres til en
nasjonal ordning, jf. vedtak nr. 182, 3. desember 2020. Dette er
også en del av Fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021). Disse medlemmer mener
at det er viktig at man nå får på plass en bedre ordning for dem
som har behov for dette tilbudet, og at dette arbeidet må fullføres. Disse medlemmer forutsetter
videre at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette
så snart som mulig, som varslet i statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener videre
at departementet bør vurdere om det kan innføres en bestemmelse
om at grunnkompetanse etter kompetanseprøve bør telle som fullført
og bestått videregående opplæring med grunnkompetanse og telle som
fullført og bestått videregående opplæring i statistikkene.
Disse medlemmer fremhever at
fullført og bestått løp som lærekandidat ikke skal begrense muligheten
for ytterligere videregående skolegang. En lærekandidat skal fortsatt
ha mulighet for å ta et ordinært løp som lærling med et fagbrev
som sluttkompetanse dersom det på et senere tidspunkt er grunnlag
for det.
Disse medlemmer viser til at
det i NIFU-rapporten kommer frem at det er uenighet om målgruppene
for lærekandidatordningen, og at det derfor er behov for å gjøre
et grundig arbeid med målgruppeavklaring. Disse medlemmer mener at dersom
målgruppen blir klarere, vil treffsikkerheten bli bedre, noe som
vil kunne føre til at man lykkes med det flere fylkeskommuner ønsker,
nemlig økt bruk av ordningen. Dersom de riktige ungdommene får bli
lærekandidater, kan resultatet bli at flere oppnår en høyere kompetanse
enn de ellers ville gjort.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke lærekandidatordningen, herunder
sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe
for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte
av alternative ordninger som praksisbrevordningen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ved innføringen
av dokumentert delkompetanse, for over 20 år siden, var arbeidslivets
parter enige om at «Det bør ikke utvikles nye nasjonale yrkeskategorier
under fagarbeidernivået». I NIFU-rapporten er derimot både NHO og
Utdanningsforbundet positive til å etablere et nivå mellom de som
har fagbrev, og de ufaglærte, og begge nevner assistentbegrepet
som en mulighet.
Disse medlemmer viser til at
det har skjedd mye i løpet av de siste tjue årene, og mener derfor
at det bør gjøres en ny grundig vurdering av om det nå er på tide
å innføre et nivå mellom fagarbeiderne og de ufaglærte, og videre
om det skal innføres yrkestitler ved enden av lærekandidatutdanningen,
som eksempelvis kokkeassistent. Disse medlemmer fremhever at dette
vil kunne bidra til å løfte lærekandidatenes status og gi dem en
rettmessig plass i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
det er solid støtte i høringsinnspillene for forslagene som er fremmet. NHO
Arbeid & Inkludering har i en gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur
om arbeidsinkludering og arbeidsrettede tiltak for personer med
psykisk utviklingshemming funnet at denne målgruppen ikke får den
opplæringen i skolen som de trenger for å fungere i et eventuelt
senere arbeidsforhold. Disse
medlemmer viser videre til Norsk Forbund for Utviklingshemmede
sitt høringsinnspill, hvor de fremhever at det i de fleste fylkeskommunene
er lite kunnskap om og interesse for ordningen. De fremhever at
det bør etableres nasjonale retningslinjer og stimuleringsordninger
slik at fylkeskommunene satser på ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at lærekandidatordningen
er et viktig tiltak for å gi personer som ikke kan ta fagbrev, yrkesrettet
kompetanse. Derfor støtter disse medlemmer de to forslagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
ikke har konkludert om hvorvidt det bør innføres en yrkestittel tilknyttet
ordningen, og ønsker å avvente en utredning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede om
det skal innføres et yrkestittelnivå mellom fagarbeiderne med fag-
eller svennebrev og de ufaglærte.»