Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til Representantforslag 120 S (2022–2023) om
utdanningsmuligheter for afghanske kvinner.
Komiteen viser til at etter
at Taliban gjeninntok makten i Afghanistan, er rettighetene for
kvinner kraftig innskrenket. Dette gjelder blant annet både arbeidslivet og
muligheten til å ta utdanning. Utenriksministeren skriver i svarbrevet
til Stortinget av 21. februar 2023 at regjeringen er tydelig overfor
Taliban på at de bærer ansvaret for det afghanske folks velferd,
og at beslutningen som nekter jenter tilgang til skolegang ut over
7. klasse, er totalt uakseptabel. Komiteen deler dette synet
og mener det er viktig at Norge bruker alle sine internasjonale
kanaler for å engasjere seg for det afghanske folk og for afghanske
kvinner spesielt.
Komiteen viser til at forslaget
ber regjeringen vurdere å utstede studentvisum til afghanske kvinner. Utenriksministeren
skriver at det finnes et program der utsatte menneskerettighetsforsvarere
kan få studere i Norge, nemlig programmet Students at Risk. Det
er imidlertid noen praktiske utfordringer ved å lage en bredere
slik ordning, både at dette vil ikke være noe som bare vil være
for et begrenset antall, og at manglende diplomatisk tilstedeværelse
i Kabul gjør det mer komplisert med utstedelse av visum. Utenriksministeren
viser videre til at det nå utredes hvordan Norge best kan støtte
afghanske kvinners utdanningsmuligheter i Afghanistan og i nabolandene,
og at det er nær kontakt med nærstående land om dette.
Komiteen viser til at Norge
i dag finansierer 450 studieplasser for utdanning av kvinnelige
sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere i Afghanistan. Dette ligger
an til å bli opprettholdt tross dagens alvorlige situasjon. Komiteen viser
til at regjeringen nå vurderer en rekke måter å øke støtten til
afghanske kvinners rett til utdanning på, blant annet gjennom å
oppskalere innsatsen vi allerede gjør, gjennom å bidra til program som
støtter utdanningsmuligheter i regionen, og gjennom å støtte innovative
tiltak knyttet til digital undervisning. Komiteen støtter dette og mener
det er svært viktig at Norge fortsetter å være til stede for afghanske kvinner.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane
si bekymring for kvinner sin rett til utdanning i Afghanistan. Å
ta frå kvinner utdanning er ein djup urett mot den enkelte jente
og kvinne. Utdanning betyr danning og utvikling av den enkelte,
og det betyr moglegheit til arbeid og sjølvforsørging. Desse medlemene peiker også
på at å ta frå kvinner retten til utdanning vil svekkja heile det
afghanske samfunnet. Utviklinga i Afghanistan er avhengig av at
heile befolkninga kan bidra med kompetent arbeidskraft.
Desse medlemene meiner at ei
stipendordning for afghanske kvinner i Noreg eller i naboland kan
vera eitt av fleire gode tiltak for å bidra til at afghanske kvinner
har moglegheit til å ta utdanning. Desse medlemene vil samtidig
påpeika at hovudfokuset bør vera å støtta det store fleirtalet av
jenter og kvinner som aldri får høve til å forlata Afghanistan.
Noreg må stå opp for afghanske kvinner sin rett til høgare utdanning,
men ikkje mista av syne viktigheita av grunnskulen. Fleire lokalsamfunn
har lykkast med å halda skulane opne til trass for den sentrale
politikken. Etter det desse
medlemene er kjende med, er det også framleis rom for å driva
helsefagutdanning for kvinner. Desse medlemene meiner at Noreg
bør støtta opp om det folkelege presset for demokrati og menneskerettar
som kjem nedanfrå i Afghanistan. Ut frå desse medlemene sitt syn er
det i dette folkelege engasjementet at håpet om ei god framtid for
afghanske kvinner ligg.
Desse medlemene vil understreka
kor viktig det er at Noreg opprettheld og styrker den langsiktige bistanden
til Afghanistan. Støtte til det folkelege presset for menneskerettar
generelt og kvinner sine rettar spesielt let seg ikkje gjera med
humanitær hjelp aleine. Desse
medlemene viser til at langsiktig bistand til Afghanistan
har blitt kraftig redusert etter Taliban si overtaking av makta. Desse medlemene meiner
at støtte til høgare utdanning for afghanske kvinner i nabolanda
ikkje må gå på kostnad av den avgrensa langsiktige bistanden som
i dag går til Afghanistan.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at etter at Taliban overtok makten i
Afghanistan sommeren 2021, har de kraftig innskrenket afghanske
jenter og kvinners mulighet til å skaffe seg en utdanning. Jenter får
ikke gå på ungdomsskolen eller videregående skole, de får kun gå
på skolen til og med sjette klasse. Siden maktovertakelsen har jenter
og kvinners rettigheter blitt stadig mer innskrenket også på andre
områder. Kvinner må igjen bære heldekkende plagg, og de har forbud
mot å besøke parker, fornøyelsesparker og treningssentre. De får
heller ikke reise lengre strekninger uten mannlig følge.
I desember 2022 ble
det kjent at Taliban nekter jenter og kvinner å studere ved alle
universiteter i landet. Forbudet mot å ta høyere utdanning kommer
mindre enn tre måneder etter at tusenvis av jenter og kvinner fikk
lov til å ta eksamen ved en rekke universiteter over hele landet.
Taliban hadde da allerede innført strenge regler for hvilke fag
som var tillatt for kvinnelige studenter. De fikk blant annet ikke
studere økonomi, jordbruk, ingeniørfag eller ta veterinærstudier.
Andre fag, som journalistikk, var sterkt begrenset for kvinner.
Universitetene var også pålagt å innføre kjønnsdelte klasserom og
innganger, og kvinner kunne bare undervises av kvinnelige lærere
eller til nød eldre menn.
Dette medlem viser videre til
at Ayesha Wolasmal i januar tok til orde for en debatt om hva Norge
kan bidra med for å sikre afghanske kvinner muligheten til å fullføre
sin utdanning. Universitetet i Oslo jobber nå med et initiativ for
«et globalt digitalt universitet som kan gi mennesker innestengt
i land som Ukraina, Afghanistan, Iran og andre områder preget av
konflikt og krig et tilbud i eget land». Samtidig etterlyses det
politiske initiativ.
Dette medlem understreker at
forslagene som fremmes i representantforslaget om utdanningsmuligheter
for afghanske kvinner, handler om at Norge kan ta imot afghanske
kvinner som studenter innenfor rammen for kvoteflyktninger, ved
å bestemme at en bestemt andel av disse plassene skal forbeholdes
afghanske kvinner som har fått avbrutt sin utdanning av Taliban.
Norge har tidligere prioritert studenter innenfor kvoteflyktningene
i konkrete saker. Tyskland har allerede brukt 7 mrd. euro av sitt
bistandsbudsjett til å finansiere stipender til afghanske kvinner
i nærområdene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å utstede studentvisum og stipend til afghanske
kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans
beslutning om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, slik
at de kan få tilgang til høyere utdanning.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å gi bistandsmidler til at afghanske kvinner
som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans beslutning
om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, likevel kan
fullføre utdanningen sin ved læresteder i nærområdene.»