Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav
Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:73 S (2022–2023)
om datadrevet industri. Komiteen viser
videre til kommunal- og distriktsministerens brev av 13. februar
2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet
er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at det er
bred enighet om at data bør være så åpne som mulig, og så lukkede
som nødvendig. Digitalisering og deling av data er viktig for verdiskaping
i næringslivet samt omstilling og effektivisering i både offentlige
og privat sektor. Samtidig skal man verne om grunnleggende rettigheter som
for eksempel personvern.
Komiteen viser til at Norge
over lang tid har bygget opp en infrastruktur for produksjon, forvaltning
og deling av data. Det er en rekke aktører, både offentlige og private,
som bidrar til kompetanseheving og datadeling. Godt samarbeid mellom
offentlige og private aktører er sentralt for å utnytte de muligheter
digitalisering og deling av data gir for videre oppbygging av kunnskap og
nye løsninger.
Komiteen viser til at arbeidet
med digitalisering er et kontinuerlig arbeid som strekker seg over
flere stortingsperioder, og i takt med utviklingen ellers i samfunnet.
Digitalisering vil berøre alle deler av samfunnet i varierende grad.
Komiteen viser til at det offentlige
skal sikre felles standarder, slik at data kan innsamles, lagres
og utveksles på en effektiv og sikker måte. Komiteen viser til at Digitaliseringsdirektoratet
spiller en viktig rolle i å gi forvaltningen god kompetanse om digitalisering
og legge til rette for næringsutvikling basert på data. Komiteen viser
videre til at Digitaliseringsdirektoratet har startet prosjektet
Felles sikkerhet i forvaltningen (FSiF) for å skape en felles referanseramme
for arbeidet med informasjonssikkerhet i offentlige virksomheter
og slik sørge for at mer data kan gjøres tilgjengelig.
Komiteen viser til at digital
kompetanse vil bli stadig viktigere. Det offentlige spiller en viktig
rolle i å legge til rette for at den enkelte kan bygge seg kompetanse
på digitale tjenester. Komiteen viser
til at bygging av digital kompetanse må skje i alle livets faser. Komiteen viser
videre til at utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å
sette mennesker i stand til å bruke digitale løsninger og nyttiggjøre
seg data.
Komiteen viser også til at
digitaliseringen og reguleringen av data ikke bør stanse ved landets
grenser. Et eksempel er EU-direktiv 2019/1024 om åpne data og viderebruk
av informasjon fra offentlig sektor (ODD), som vil bli forelagt
Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge står overfor en
rekke utfordringer, og at bedre tilgang til data vil kunne utgjøre
en stor forskjell for å finne løsninger. Flertallet viser til at dersom
vi skal nå målet om 55 pst. reduksjon i CO2-utslippene innen 2030, må
vi utnytte ressursene smartere, og da er digitalisering og tilgjengeliggjøring
av data viktig.
Flertallet viser til FNs bærekraftsmål,
hvor Norge har forpliktet seg til et veikart for en grønnere og
mer bærekraftig økonomi. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige
i tiden fremover, må de derfor være omstillingsdyktige og kunne
levere de klimavennlige løsningene som både marked og myndigheter
etterspør. Data blir en nøkkel til å lykkes med dette. Vi må bli enda
bedre til å effektivisere gjennom digitalisering, og til å utnytte
data som ressurs på en samfunnsnyttig måte.
Flertallet mener god utnyttelse
av data blir essensielt fremover. Økt digitalisering og teknologiske løsninger
kan gi bedre, tydeligere og raskere samhandling og kommunikasjon
i både offentlig og privat sektor. Flertallet viser til Helsepersonellkommisjonen (NOU
2023:4 Tid for handling), hvor det presiseres at man ikke kan bemanne
seg ut av utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Flertallet mener
utfordringen gjelder mer enn bare helse- og omsorgssektoren, og
tror deling av data kan bidra til at man kan jobbe mer effektivt.
Flertallet mener det må settes
fart på deling av data for økt verdiskaping, nye jobber, grønn omstilling
i norsk industri og for å komme inn på en riktig kurs i helse- og
omsorgssektoren, og at det mest åpenbare hinderet er mangel på kunnskap. Flertallet viser
til at altfor mange virksomheter, både i offentlig og privat sektor, ikke
ser verdien av data de sitter på, og heller ikke nytten av å dele
disse på tvers av sektorer og bransjer. Flertallet er klare på at vi
trenger mer kunnskap om hvordan data kan gjøres om til verdier som
kommer næringslivet til gode.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne
i at digitalisering og deling av data er viktig for omstilling og
verdiskaping i næringslivet og for forenkling og effektivisering
av offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål å legge til rette for økt verdiskaping med
data ved å stimulere til økt deling og bruk av data i og på tvers av
sektorer, bransjer og næringer. Disse medlemmer viser videre
til regjeringsplattformen og til at det gjennomgående arbeidet med
digitalisering skal legge grunnlaget for verdiskaping, nye arbeidsplasser
og bedre offentlige tjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen er opptatt av at tilbudet innenfor høyere utdanning
og yrkesfaglig utdanning samsvarer med behovet for kompetanse i
arbeidslivet. Derfor har regjeringen startet et arbeid for å kartlegge
det fremtidige kompetansebehovet i utsynsmeldingen, som etter planen
skal legges frem før påske.
Disse medlemmer viser videre
til Veikart for grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni
2022. Regjeringen har som mål at norsk industri skal være ledende
innen Industri 4.0, og vil kontinuerlig vurdere ordninger for å
bringe videre lovende prosjekter innenfor automatisering og digitalisering
av industri. Om bedriftene lykkes med å anvende stadig større datamengder
effektivt, kan dette bidra til å øke lønnsomheten og kvaliteten
i produksjonen, og til at det utvikles mer sirkulære og klimavennlige
løsninger. Disse
medlemmer viser til at virkemiddelapparatet har en viktig
rolle i å støtte opp under slike prosjekter.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med digitalisering og deling av data er et pågående arbeid som alltid
kan forbedres. Likevel er det disse medlemmers syn at flere
av forslagene som fremmes i representantforslaget, allerede er godt
dekket av arbeider og programmer som er igangsatt av både den nåværende og
den forrige regjering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
at industrien selv må ta de viktigste stegene, men at det offentlige
må være en tilrettelegger slik at juridiske og regulatoriske forhold
kommer på plass. Disse
medlemmer viser til forslagene som vi mener vil bidra til
at norsk industri lykkes i den globale dataøkonomien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremlegge en status for Stortinget som indikerer
i hvilken grad prinsippene for deling og bruk av data fremsatt i
Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs er implementert i offentlig
og privat sektor.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette etableringen av en havdatabank som et
offentlig–privat samarbeid mellom etablerte aktører som er i gang
med datadelingsplattformer for havspesifikke data. Plattformen skal
kunne sikre deling av havdata i SMB-segmentet og industrien.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at offentlige virksomheter støtter opp
om aktiviteter i Digital Norway og andre næringslivsarenaer der
det samarbeides om kompetanseheving på digitalisering og datadeling.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning
til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres
for datadeling.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det utdannes flere kvalifiserte teknologer.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide antall studieplasser for videreutdanning
innen IKT.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og
tingenes internett integreres i flere utdanninger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for økt digitaliseringskompetanse blant offentlige
aktører, slik at økt bruk av innovative anskaffelser kan bli et
viktig virkemiddel for næringsvekst.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse
av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig
verdi at myndighetene bør pålegge datadeling.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen la utviklingen i nødnettet bli et foregangsområde
for hvordan 5G-teknologi kan muliggjøre tjenester og kommunikasjonsløsninger, slik
som bruk av fjernoperasjoner via nett.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en veileder for offentlige og private virksomheter
med fokus på cybersikkerhet og personvern i forbindelse med deling
av data gjennom åpne API.»
«Stortinget
ber regjeringen revidere nasjonal strategi for digital sikkerhet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et digitaliseringspanel bestående av næringslivaktører
som løpende identifiserer behovet for lovendringer i den hensikt
å realisere teknologipotensialet og øke innovasjonsgraden i norske
virksomheter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for regulatoriske sandkasser der
bedrifter og myndigheter får mulighet til å teste ut nye teknologier
og tjenester med manglende regulering, der lovverket trenger mer
utprøving og eksperimentering før det endres helhetlig.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Kartverket blir en offentlig dataleverandør
som muliggjør utvikling av digitale tvillinger og fremtidsrettede
tjenester innenfor blant annet transportsektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre norsk deltakelse i felleseuropeiske digitale
satsinger gjennom nasjonale mobiliseringsmidler.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for programmer som kobler den digitale
kompetansen hos ungdom som driver med gaming og programmering, med
det økende behovet for digital kompetanse i næringslivet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det er svært viktig for norsk vekst og konkurransekraft at data
innhentes og deles både i næringsliv og offentlig sektor, og slik
kan bidra til å utvikle og forbedre produkter og tjenester.
Disse medlemmer mener det
også er viktig å sette søkelys på hvem som eier og kontrollerer
norske data, og hva disse dataene brukes til. Disse medlemmer peker på at
det er et fåtall store og dominerende teknologiselskaper, både amerikanske
og kinesiske. Disse selskapene har tilgang til store mengder data
fra norske forbrukere, og mye av dette er personsensitivt – slik
som lokasjon og søkehistorikk. Disse dataene benyttes av selskapene
til å forbedre sine tjenester, og til å utvikle nye. Disse medlemmer mener
det er viktig å være bevisst på, særlig i en tid med geopolitiske
endringer og uro, at det er store mengder informasjon om norske
borgere og samfunnsforhold som er kontrollert og eies av internasjonale
organer. Disse
medlemmer påpeker at besittelse av data er både en ressurs
og en kilde til makt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ser
både positivt og med bekymring på den datadrevne økonomien og industriens
utvikling de siste årene. Data er en råvare som kan brukes for positiv samfunns-
og industriutvikling, dersom den reguleres for å sikre disse målene. Disse medlemmer ønsker å
understreke at i ulikhet med mange andre råvarer, er data en «ikke-rivaliserende
ressurs» som aldri vil gå tom og som enkelt kan dupliseres og brukes
flere steder. Kunnskap om noens kjønn kan hentes inn av flere aktører
og lagres i flere datasentre på forskjellige servere samtidig. For
at selskaper da skal kunne ha forretningsfortrinn, må de avgrense
muligheten til å bruke data, i likhet med patenter på teknologien
bak medisiner. Deres tilstand svekkes ikke av at flere har dem.
Disse medlemmer påpeker at
data per i dag tillates regulert i for stor grad på selskapers premisser,
ikke for å utløse potensialet som ligger for demokratisk samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener
at å tillate selskaper å bruke data om en person eller hvordan befolkningen
bruker samfunnskritisk infrastruktur, er en del av samfunnskontrakten
og må reguleres slik at det kommer samfunnet og borgerne til gode.
Disse medlemmer ønsker å vise
til referansen om at 90 prosent av alle industridata ligger ubrukt. Disse medlemmer understreker
at store mengder data som samles inn, har ingen eller liten verdi,
og at det ikke vises til hvilke data det er som ligger ubrukt, i
forslaget. Disse
medlemmer mener at det ikke er et en-til-en-forhold mellom
å ta i bruk disse ubrukte dataene og få en eksponentiell vekst for
den datadrevne industrien.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
ønske om mer deling av data fra privat næringsliv og for datasett
som ikke inneholder personsensitiv informasjon. Disse medlemmer mener likevel
at data ikke bør først samles inn for deretter å deles, men at regulering
må begynne ved selve innsamlingen. Det er altså ved å regulere hvem
som får hente inn data, på hvilken måte og til hvilke formål, en
bruker data mest effektivt og skaper bærekraftig utvikling. Det
må bestemmes før dataene samles inn.
Disse medlemmer ønsker å vise
til de energi- og miljømessige problemstillingene knyttet til masseinnhenting
og lagring av data. Det å håndtere og prosessere store datamengder
er energikrevende. Det nylig planlagte datasenteret i Sørfold kommune
vil trenge 100 megawatt strøm. Det planlagte datasenteret på Kvernaland
har møtt stor motstand fra lokalbefolkningen, faglag og miljøorganisasjoner,
for å være planlagt bygget på landbruksjord. Disse medlemmer mener at frislippet
i å kunne hente inn så mye data som overhodet mulig for å vinne
datakappløpet, og lite deling på tvers av aktører, har ført til
at en samler inn kvantitative og dårlige data som ligger ubrukt,
med store miljø-, areal- og energikonsekvenser – heller enn å regulere
innsamlingen for å sikre gode datasett, arbeidsplasser og miljøet
samtidig.
Disse medlemmer ønsker å vise
til dataminimeringsprinsippet, som innebærer at en ikke må behandle
flere opplysninger enn det formålet gjør nødvendig, og at opplysninger
ikke må brukes i større utstrekning enn nødvendig. Disse medlemmer mener dette
prinsippet i altfor liten grad følges i dag, noe de 90 prosent ubrukte
industridataene er en indikasjon på.
Disse medlemmer vil påpeke
paradokset som ligger til grunn i representantforslaget. På den
ene siden vil forslagsstillerne at data skal deles så mye som mulig, altså
skal det ikke være konkurranse om dataene selv. Men samtidig skal
ikke bedrifter pålegges å dele data hvis det svekker konkurranseevnen
deres. Disse medlemmer mener
at dersom det ikke skal være konkurranse om selve datasettene, men
heller tolkningen av dem, så må data deles i en så stor grad som
mulig, regulert ved innsamlingspunktet. Dette vil skape rettferdig
konkurranse mellom aktørene, da det er aktører med mye data fra
før som i dag vil kunne skape mer verdi av nye datasett enn de aktørene
som har mindre datagrunnlag.
Disse medlemmer viser til
at kunstig intelligens det siste halvåret har gjort store fremskritt.
Det er godt kjent fra før at mange analyseverktøy brukt i skole og
andre offentlige institusjoner bygges på kunstig intelligens; nå
produserer også kunstig intelligens mye av dataene. Eksperter i
Europol antar at innen 2026 vil nærmere 90 prosent av innholdet
på Internett være generert av kunstig intelligens. Disse medlemmer vil påpeke
at det i dag finnes store etiske problemstillinger knyttet til bruken
av kunstig intelligens – spesielt at flere algoritmer er diskriminerende
grunnet datagrunnlaget de mates med, og at de igjen mater seg selv,
som forsterker deres tidvis diskriminerende natur. Disse medlemmer mener derfor
at det er et behov for mer etikk i IT-utdannelsen enn hva vi ser
i dag, for å sikre at bruken av kunstig intelligens ikke diskriminerer
grupper i befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Digital Norway
i dag har en begrenset nytteverdi, da det kun er næringsaktører
representert. Sivilsamfunn og akademia bør inkluderes for å sikre
en mer demokratisk kompetanseheving og samfunnsutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide krav om at næringsaktører følger prinsippet
om dataminimering.»
«Stortinget
ber regjeringen ha som utgangspunkt at det stilles krav om at data
gjøres tilgjengelig og at åpne kildekoder brukes ved inngåelse av
offentlige kontrakter.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for å inkludere sivilsamfunnsaktører og akademia
i Digital Norway.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå dagens pensum for etikk i ulike IKT-utdanninger
og sikre at samtlige utdanningsløp grundig går gjennom etiske problemstillinger
fra første studieår.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne
i at økt digitalisering og mer deling av data er avgjørende for
å nå viktige samfunnsmål som reduserte klimagassutslipp, et mer
velfungerende helsevesen og en mer sirkulær økonomi. Disse medlemmer mener
at det offentlige må gå foran, og at det bør være et hovedprinsipp
å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format,
så lenge det ikke går ut over personvern eller rikets sikkerhet.
Disse medlemmer mener at programvare
utviklet av eller på vegne av det offentlige som hovedregel bør
gjøres tilgjengelig under frie lisenser, og at det offentlige bør
tilrettelegge for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne
filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til
at Miljøpartiet De Grønne vil begrense sårbarhet og maktkonsentrasjon
i en digitalisert og automatisert verden der eierskap til data er
avgjørende for verdiskaping. Skattesystemer, regelverk og andre
rammer må være oppdaterte og sikre samfunnets felles interesser
og borgernes rettigheter. Sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia
bør delta i utformingen av de regulatoriske rammene i større grad enn
i dag.
Disse medlemmer viser til
at sirkulærøkonomi er et område der digitalisering og datadeling
er særdeles viktig. En grunnleggende forutsetning for sirkulærøkonomi,
for eksempel innenfor bygg- og anleggssektoren, er ofte at man deler
data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene
verifisere og spore.