Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren av 25. januar
2023. Der trekker statsråden frem at SSB publiserer statistikk om
mottakere av stønader (grunnstønad, hjelpestønad og grunn- og hjelpestønad). Komiteen merker
seg at slik statistikk også kan utledes av andre datasett, som DFØs
innbyggerundersøkelse og SSBs levekårsundersøkelse. Komiteen erkjenner
samtidig at det kan være utfordrende å få den totale oversikten
ettersom det, slik statsråden påpeker, for noe av statistikken er
bistandsbehov og ikke funksjonsnedsettelse som ligger til grunn
for registreringen.
Komiteen er opptatt av at den
samlede økonomiske belastningen for folk med nedsatt funksjonsevne og
deres familier ikke må bli for høy – og at storsamfunnet må stille
opp. Komiteen understreker
viktigheten av at folk med nedsatt funksjonsevne må få delta i samfunnet
på lik linje med alle andre, enten det er i skole, jobb eller fritid.
Komiteen merker seg at det
er nedsatt et likestillings- og mangfoldsutvalg, som skal kartlegge
hvilke holdninger og utviklingstrekk i samfunn, økonomi og teknologi
som kan føre til et samfunn med mindre rom for mangfold og annerledeshet,
og hvilken betydning dette har for menneskerettigheter, likestilling
og demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. Komiteen registrerer
at utvalget skal gi en vurdering av politikken og virkemidlene på
området, samt levere sin rapport innen 2. mai 2023.
Komiteen er opptatt av at alle
skal ha like muligheter til å delta i samfunnet, uavhengig av bakgrunn
og funksjonsevne. Komiteen er
videre kjent med at regjeringens likestillings- og mangfoldsutvalg
skal kartlegge holdninger og utviklingstrekk i samfunn, økonomi
og teknologi, herunder gi en vurdering av politikken og virkemidlene
på området. Komiteen ønsker
ikke å foregripe utvalgets konklusjoner. Etter utvalgets avlevering
er imidlertid et bra tidspunkt for grundigere å vurdere økonomiske
levekår og aktuelle tiltak for folk med nedsatt funksjonsevne og
deres nærmeste familie, for dermed å utfylle og forsterke utvalgets
arbeid.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget
gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer
med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt erkjenner at det kan
være utfordrende å skaffe en total oversikt over økonomiske levekår
for personer med nedsatt funksjonsevne. Sist gang dette ble belyst
på en systematisk måte, var i 1997. Den gang ble personkretsen avgrenset
til de som mottok grunn- og hjelpestønad. I løpet av de siste årene
har SSB utviklet nye datasett som muliggjør koblinger. På nettsidene
til SSB som ble publisert 21. juli 2020, skriver SSB:
«I tillegg til spørreundersøkelser,
som for eksempel kartlegger funksjonshemmedes forhold på arbeidsmarkedet,
er det nå etablert en ny offisiell statistikk som tar sikte på å
presentere utvalgte levekår til personer med forskjellige funksjonsnedsettelser
ved å kombinere informasjon fra ulike administrative registre.»
Videre heter det
på disse sidene at:
«Informasjon om
praktiske og økonomiske offentlige ytelser eller medisinsk behandling,
er nå benyttet til å lage offisiell statistikk om levekårene til
personer med varig funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelse tar mange
ulike former og har varierende grad av alvorlighet. Hva som avviker
tilstrekkelig fra ‘normalen’ til å kalles ‘nedsatt’ vil til dels
være subjektivt og vanskelig å operasjonalisere. For statistikkformål
er det viktig å være tydelig på hvem statistikken omfatter, og like
tydelig på hvem den ikke omfatter. Framgangsmåten i statistikkutviklingen
har tatt sikte på å sikre denne tydeligheten.»
Disse medlemmer vil understreke
at det som foreslås i representantforslaget, er å fremskaffe mer kunnskap
om de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne.
Skal Stortinget i fremtiden skape en god og hensiktsmessig politikk
på dette området, er det avgjørende med mer kunnskap og innsikt.
Disse medlemmer vil også minne
om at både rettigheten til ulike typer ytelser og økonomiske støtteordninger
har endret seg vesentlig de siste årene. Disse medlemmer vil også understreke
Norges forpliktelser til CRPD artikkel 31, hvor det heter:
«Partene forplikter
seg til å innhente hensiktsmessig informasjon, herunder statistiske
data og forskningsdata, som setter dem i stand til å utforme og gjennomføre
politikk som gir denne konvensjon virkning.»
Disse medlemmer vil også vise
til at ved høringen som komiteen gjennomførte, var det mange høringsinstanser
som gav tilslutning til forslaget uten ytterligere kommentarer.
Det var også flere organisasjoner som pekte på behovet for en utredning,
slik representantforslaget tar til orde for. Forbundsleder i Norges Handikapforbund
sa blant annet:
«Det mangler helhetlige
analyser med dokumentasjon og fakta. Studier som viser helheten
i utgifter og inntekter vil gi et bedre beslutningsgrunnlag framover.»
I sitt skriftlige
innspill til høringen skriver Blindeforbundet:
«Norges Blindeforbund
støtter forslaget. Samtidig er det viktig at dette gjøres på en
riktig måte. Det må være helt klart at denne utredningen på ingen
måte må bli et regnskap over hva det koster samfunnet å gi ytelser
til personer med funksjonsnedsettelse. Fokuset i utredningen må
ene og alene være på hva som er de økonomiske levekårene for individet
og hva som må gjøres for å heve de som trenger det opp på et nivå
det går an å leve av.
Gjøres utredningen
på den riktige måten, vil det gi oss verdifull kunnskap om et område
hvor vi trenger mer av det. Våre erfaringer på området tilsier at
vi trenger å gjøre noe med de økonomiske levekårene for personer
med funksjonsnedsettelser.»
Unge funksjonshemmede
støtter også representantforslaget og skriver i sin uttalelse:
«Unge funksjonshemmede
støtter forslaget om at det må settes ned et offentlig utvalg som
skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne
og deres nærmeste familie. Vi stiller oss bak representantenes beskrivelse
av bakgrunn, som er svært relevant.»
Videre skriver de
i sin uttalelse:
«Unge voksne med
funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i en spesielt utsatt
situasjon når det kommer til økonomiske levekår. Dette er en gruppe som
gjerne har lavere inntekt enn den voksne delen av befolkningen,
men kostnadene som følge av sin funksjonshemming er de samme. Representantene
peker på at flere av de kompensatoriske ytelser, skatteregler og andre
ytelser som funksjonshemmede kan motta har endret seg i løpet av
årene som har gått, og at konsekvensen av endringene er ukjent.
Dette mener Unge funksjonshemmede er en spesielt viktig begrunnelse for
å ta en helhetlig gjennomgang av de økonomiske levekårene for funksjonshemmede.»
I høringsnotatet
fra Vernepleierforbundet blir følgende understreket:
«Vernepleierforbundet
ser verdien av at vi får mer kunnskap om de økonomiske levekårene
for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie. Dette
da økonomiske rammevilkår er en vesentlig faktor for den enkelte
og familien for å kunne oppnå frihet og livskvalitet.»
Disse medlemmer vil også henvise
til uttalelsen fra Løvemammaene, som skriver:
«Vi stiller oss
bak representantforslaget, men, vi vil presisere at en må sikre
familieperspektivet i utredningen og se på de økonomiske kostnadene
for foreldre og søsken, både her og nå og i et fremtidsperspektiv.»
Disse medlemmer vil også vise
til rapporten Dyrtid under oppseiling II fra Oslo Met, hvor det
blant annet konkluderes med følgende:
«De som er hardest
rammet er de som lever på lavinntekt, barnefamilier, hushold med
usikre arbeidskontrakter, de som ble rammet økonomisk av koronaen,
stønadsmottakere og hushold hvor det bor personer med funksjonshemming
eller er rammet av alvorlig sykdom. Pensjonister og husholdninger
med høyere inntekter er ofte langt tryggere økonomisk.»
Disse medlemmer vil understreke
at forslagsstillerne ønsker å fremskaffe kunnskap om økonomiske levekår
for personer som sammenlignet med andre har ekstraordinære utgifter.
Skal Stortinget i tiden framover utmeisle en politikk som imøtekommer
de behovene som organisasjonene peker på, er denne kunnskapen av avgjørende
betydning.
Disse medlemmer vil understreke
at en forestående utredning må belyse både inntekter inkludert kompensatoriske
ytelser som blant annet grunn- og hjelpestønad, bostøtte og andre
typer kompensatoriske ytelser som påvirker inntektssiden til personkretsen. Det
må også ses på ulike egenandeler både på statlig og kommunalt nivå,
samt andre merutgifter personkretsen har, som er direkte knyttet
til funksjonsnedsettelsen. I tillegg var det flere av høringsinstansene
som pekte på familiekostnaden ved å ha omsorg ut over det man har
når én i familien har en funksjonsnedsettelse, samt konsekvensene
for husholdninger når én i husholdningen har en ytelse på grunn
av uførhet, og samordning med andre inntekter i familien.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal lage en utredning
om de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne
og deres nærmeste familie, samt foreslå tiltak for å bedre de økonomiske
levekårene for gruppen. Utredningen skal ferdigstilles innen 1. juli
2024.»