Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i vergemålsloven
og enkelte andre lover.
Et alminnelig vergemål etter
vergemålsloven skal være en frivillig støtteordning for personer
som trenger og ønsker bistand til å håndtere økonomiske eller personlige
forhold. Endringsforslagene i proposisjonen tar sikte på å presisere
betydningen og rekkevidden av personens selvbestemmelsesrett, blant
annet i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser. Formålet
med endringene er først og fremst å tydeliggjøre at et alminnelig vergemål
er et frivillig støttetiltak. Enhver person har rett til å ta beslutninger
i eget liv. Staten plikter å legge til rette for at personer som
har behov for det, får nødvendig støtte til dette. Vergens hovedoppgave
i et alminnelig vergemål er å bistå personen hun eller han er verge for,
slik at personen får oppfylt sine rettigheter og kan ivareta sine
plikter på lik linje med andre. Vergen skal bidra til at personen
kan realisere egne ønsker på lik linje med andre, innenfor de rammer
og begrensninger som gjelder for oss alle. Det minste middels prinsipp
er en bærebjelke i vergemålslovgivningen.
I proposisjonen foreslås
flere endringer for å tydeliggjøre reglene om selvbestemmelse. Et
alminnelig vergemål skal følge av den enkeltes ønske om og i utgangspunktet
uttrykte samtykke til bistand. Om personen ikke selv kan formidle
hva han eller hun vil, skal valget av verge og utformingen av støttetiltaket
ta utgangspunkt i den beste tolkningen av vedkommendes ønsker, vilje
og preferanser. Departementet foreslår å tydeliggjøre i loven at
det ikke kan opprettes alminnelig vergemål for en person som ikke
ønsker det. Videre foreslår departementet en tydeligere regulering
av at vergen i et alminnelig vergemål ikke kan handle i strid med
personens vilje. Dette er en presisering i tråd med utgangspunktet
om at det er personens egne ønsker, vilje og preferanser som skal
være førende for vergens bistand, ikke hva som mer objektivt anses
å være i vedkommendes «beste interesse».
Departementet foreslår
i proposisjonen at nære pårørende skal ha rett til å begjære at
en oppnevnt verge skal fratas vervet dersom personen ikke selv er
i stand til å fremsette begjæring om bytte av verge. En slik begjæringsrett
foreslås for å understøtte den enkeltes selvbestemmelsesrett, ved
at den som trenger bistand til å be om bytte av verge, kan få denne
bistanden fra en pårørende. Det vil gjerne ikke være naturlig å
be vergen om å bistå til avvikling av sitt eget vergeoppdrag. Det
foreslås også at pårørende skal gis rett til å klage i slike saker.
Selvbestemmelsen
foreslås også styrket gjennom en endring av underretningsplikten
etter vergemålsloven § 60, jf. punkt 5. Det foreslås at underretning
til nærstående om vergemålssaken skal kunne unnlates dersom personen
som saken gjelder, ønsker det. Det foreslås imidlertid at ektefelle
og samboer uansett skal varsles. Begrunnelsen er at ektefeller og
samboere ofte vil ha en felles økonomi, noe som vil kreve samhandling
med vergen nærmest umiddelbart. Det åpnes likevel for unntak dersom
det er nødvendig for å verne liv eller helse.
Det foreslås at statsforvalteren
skal oppnevne vergen også i saker der domstolen har avsagt dom om
fratakelse av rettslig handleevne. Også dette forslaget har en side
til selvbestemmelse og individtilpasning. En fratakelse av rettslig
handleevne skal aldri gjøres mer omfattende enn nødvendig. Fratakelsen
kan imidlertid suppleres med andre støttetiltak, herunder et frivillig
vergemål. Det at statsforvalteren oppnevner vergen også i fratakelsestilfellene,
i tillegg til å ha ansvaret for veiledning, tilsyn og fastsettelse
av godtgjøring, vil gi et enhetlig system som enklere kan tilpasses
personens samlede behov. Det foreslås som følge av dette også at
domstolen skal ha plikt til å varsle statsforvalteren om vedtak
om fratakelse av rettslig handleevne.
Hensynet til selvbestemmelse
og medbestemmelse gjør seg gjeldende også for barn. Departementet
foreslår i proposisjonen å senke aldersgrensen for når barn har rett
til å bli hørt, slik at retten inntrer ved syv års alder. I dag
har barn rett til å bli hørt ved tolv års alder. Aldersgrensen foreslås
supplert av en skjønnsmessig regel om at også yngre barn som er
i stand til å danne seg egne synspunkter, skal høres. Endringen
innebærer en synliggjøring av barns rett til å bli hørt i beslutninger
som angår dem. Det er etter departementets syn hensiktsmessig at
denne retten fremgår direkte av lovteksten.
I proposisjonen vurderes
reglene i vergemålsloven § 95 om gavegiverens adgang til å bestemme
at gaven skal forvaltes på en bestemt måte, og det åpnes for en viss
adgang til å treffe beslutning om forvaltningen av gaven også etter
at gaven er gitt. Forslaget går ut på at for gave som skal forvaltes
av statsforvalteren uten gavemottakerens samtykke etter § 48 første
og annet ledd, kan giveren innen seks måneder etter at statsforvalteren har
varslet vergen eller vergene om at midlene skal tas til forvaltning,
bestemme at gaven i stedet skal forvaltes av vergen eller vergene.
Bestemmelsen legger til rette for at for eksempel foreldre som sparer
i barnets navn, kan bestemme at gavemidlene ikke skal forvaltes
av statsforvalteren etter reglene i vergemålsloven kapittel 7, selv om
dette ikke ble bestemt før gavetidspunktet.
Det foreslås flere
lovendringer for å legge til rette for digitalisering på vergemålsområdet.
Det foreslås endringer i taushetspliktsreglene for å legge til rette
for digitale vergefullmakter, slik at vergen kan bistå personen også
digitalt på et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Endringene skal bidra
til at både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger
kan gjøres tilgjengelige gjennom Folkeregisteret for aktører som
har rett til å motta de ulike kategoriene av opplysninger. Dette
vil bidra til at det blir mulig å opprette et nasjonalt digitalt fullmaktsregister
der opplysninger om enkeltpersoners bistandsbehov, og om at en har
verge, ikke deles med flere enn nødvendig for å sikre at personer
som har verge, kan motta tjenester de ønsker og har behov for på
lik linje med andre. Det foreslås også en justering i vergemålsloven
§ 25 for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for statsforvalterens
overføring av opplysninger til Folkeregisteret.
Det foreslås også
regelendringer for å legge til rette for en mer effektiv digitalisert
kontroll av vergens forvaltning av midler på vegne av personen han
eller hun er verge for. Det foreslås en forskriftshjemmel for at
vergemålsmyndigheten skal kunne gis adgang til å få utlevert relevante
kontoopplysninger direkte fra finansforetak mv., og kontrollere
disse digitalt.
Det foreslås en ny
bestemmelse i arveloven § 96 fjerde ledd for å gi hjemmel til å
videreføre opplysningsplikten for den lengstlevende overfor statsforvalteren der
én eller flere av arvingene i et uskiftebo har verge. Opplysningsplikten
legger til rette for at statsforvalteren kan føre tilsyn med uskifteboet
og på den måten bidra til å trygge rettighetene til arvinger med
verge.
Til slutt i proposisjonen
gjennomgås de økonomiske og administrative virkningene av lovforslagene.
Det legges til grunn at virkningene langt på vei utjevner hverandre,
slik at forslagene i proposisjonen samlet sett ikke har økonomiske
konsekvenser av betydning. Forslagene har enkelte administrative
konsekvenser som følge av endringer i saksbehandlingsreglene og
som følge av digitalisering og nye måter å løse oppgavene på.