Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 47 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Andreas Sjalg Unneland, Cato Brunvand Ellingsen og Mona Fagerås
om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk-
og småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt. Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev 10. januar i år, samt til statsrådens svar
på tilleggsspørsmål fra komiteen ved brev av 14. og 22. februar
i år. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at statsråden
opplyser om at bøter i Norge som hovedregel er knyttet til inntekt,
men at forenklede forelegg ilegges etter faste satser iht. vegtrafikkloven
§ 31 b og småbåtloven § 42. Videre vises det til at det er gode
grunner for at det er gjort unntak fra hovedregelen i straffeloven
§ 53 for forenklet forelegg. Disse grunnene er gjort nærmere rede
for i statsrådens brev.
Komiteen merker seg også at
statsrådens svarbrev reflekterer synspunkter innhentet fra Justis-
og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteen viser videre til at
det ble åpnet for skriftlige innspill til saken, men at ingen aktører
meldte interesse for å kommentere saken innen fristens utløp.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil videre bemerke at prikkbelastning
og tap av førerrett på vegtrafikkens område må ses i sammenheng
med systemet med forenklet forelegg.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
vil understreke at ordningen med forenklet forelegg ble innført
og baserer seg på en forenklet behandling av lett konstaterbare
masseovertredelser. Et av suksesskriteriene ved innføringen av forenklet
forelegg er at overtredelsen avgjøres umiddelbart på stedet eller
ved en ettersendelse pr. post ved automatiske trafikkontroller.
Dette flertallet oppfatter
dette som en effektiv ordning som ikke innebærer saksbehandling,
og dermed også er ressursbesparende.
Dette flertallet vil understreke
at i og med at ordningen er et tilbud om umiddelbar avgjørelse,
vil et krav om at man skal innhente inntektsopplysninger medføre
at hele formålet med forenklet forelegg vil falle bort, da det da
ikke kan utferdiges på stedet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
legger vekt på at ordningen opplyses å være et av politiets viktigste
virkemidler i innsatsen for bedre sikkerheten på vei og på sjø.
Dette flertallet ønsker ikke
å bidra til at politiet mister et verdifullt virkemiddel som har
betydelig forebyggende og avdekkende effekt.
Dette flertallet vil fremheve
at ordningen med forenklet forelegg er et frivillig tilbud om å
få avgjort saken på stedet. Trafikanten kan nekte å vedta et forenklet forelegg.
Det vil føre til at det skrives en ordinær anmeldelse av forholdet.
En slik anmeldelse vil følge vanlige prosesser og saksbehandling.
Det betyr at om begrunnelsen for å ikke vedta et forenklet forelegg
er økonomiske forhold, kan det bli en del av vurderingen som påtalemyndigheten
tar med seg i sin endelige fastsettelse av foreleggets størrelse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at den siste økningen i gebyrsatser
for trafikkforseelser bør være gjenstand for en evaluering for å
få en vurdering av om disse nå er blitt uforholdsmessig høye. Disse medlemmer merker
seg Trygg Trafikks generelle betraktninger om at økning av bøtesatsene
kun har effekt på trafikksikkerheten opp til visst bøtenivå. Disse medlemmer mener
at bøter ikke bør være fiskale avgifter som oppfattes å være rene
inntekter til staten, uten at de har en preventiv effekt på trafikantenes
adferd.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er av sentral betydning for
respekten for regelverk at straffereaksjoner godt reflekterer den
allmenne rettsoppfatningen. Manglende samsvar mellom handlingers
straffverdighet og straff bidrar til å svekke respekten for reglene
og for politiet som skal håndheve bestemmelsene. Disse medlemmer mener at slikt
samsvar dessverre mangler i dag på trafikkområdet. Dette skyldes
at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har valgt å bruke straffesanksjoner
i veitrafikken som om det var en del av skatte- og avgiftsregelverket.
Norge har lave straffer for alvorlig kriminalitet, mens straffenivået
for trafikkforseelser er høyt sammenliknet med våre naboland. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har bidratt til å øke skjevheten i systemet ved å heve bøtesatsene
i veitrafikken betydelig både i 2022 og 2023. Det er her også grunn
til å bemerke at regjeringen selv legger til grunn at økningene
i bøtesatser ikke skal påvirke folks trafikkatferd, da antall regelbrudd
skal fortsette på samme nivå mens statens inntekter øker. Disse medlemmer viser
til at forslagsstillerne er bekymret for at bøtesatsene er så høye at
det for mange med vanlige inntekter kan bli økonomisk vanskelig. Disse medlemmer mener
at dette best kan løses ved å ha et lavere bøtenivå for trafikkforseelser
som er mer i pakt med landene rundt oss og ikke minst forholder
seg til den allmenne rettsoppfatningen. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2022 og 2023, der Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens uholdbare
bøtesatsøkninger avvises.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til hovedregelen i straffeloven
§ 53, som sier at
«Ved utmåling av
bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges
vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt,
formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker
den økonomiske evnen».
Dette medlem viser til statsrådens
svarbrev, der det redegjøres for at det er praktiske grunner som
gjør at forenklede forelegg viker fra prinsippet om at bøter skal ta
hensyn til overtrederens inntekt og formue. Dette medlem er ikke enig i
at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å fravike prinsippet
i strl. § 53, og understreker at dagens system gir sosialt skjeve
utslag som rammer dem som har minst. Dette betyr at den preventive
effekten trolig er sterkere overfor dem som vil oppleve bøtene som
høye, enn dem som lett kan betale boten.
Dette medlem viser til UP-sjef
Knut Smedsrud, som til NRK den 10. februar 2023 uttaler følgende
i forbindelse med økte satser for forenklet forelegg:
«I strafferetten
for øvrig tar man hensyn til folks yteevne. Det gjør man ikke her.
Det kan oppfattes som urettferdig, fordi straff og forbrytelse skal
stå i et visst forhold.»
Dette mener UP-sjefen
kan føre til at flere bestrider forelegget. Dermed kan saken havne
i rettssystemet. På den måten vil ikke lenger argumentet om at forenklet forelegg
er enkelt og ressursbesparende gjøre seg like gjeldende.
Dette medlem understreker at
den teknologiske utviklingen går fort, og at en rekke land som Finland, Sveits
og Storbritannia kobler trafikkbøter til inntekt. I tilfeller der
det er fotoboks som registrerer fartsovertredelsen, vil det være
særlig aktuelt å finne gode automatiserte løsninger. Politidirektoratet
har gitt politiet i oppdrag å øke antallet ATK-saker fra 180 000
i 2021 til 250 000 i 2022. Dette medlem understreker at
når statsrådens svarbrev viser til at over 200 000 trafikklovbrudd
avgjøres årlig med forenklet forelegg, tyder det på at andelen som
ikke skjer på stedet, men med fotoboks, er svært høy.
Dette medlem viser til at systemet
i Finland er slik at hvis man bryter fartsgrensen med mer enn 20 km/t,
knyttes boten til siktedes inntekt. En slik ordning bidrar til rettferdighet
fordi den sikrer at folk betaler etter evne i stedet for etter en
fast sats som rammer svært ulikt. Dette medlem viser til statsrådens
svarbrev, der statsråden opplyser om at de mest alvorlige sakene utgjør
anslagsvis 40 000 saker årlig. Dette medlem mener vi kan anta
at mange av disse kommer fra automatiske trafikkontroller, som vil
være lite tidkrevende å knytte til inntekt.
Dette medlem mener hensynet
til den teknologiske utviklingen og hovedprinsippet i strl. § 53
tilsier at det er behov for å vurdere nærmere om man kan knytte forenklede
forelegg til siktedes inntekt og formue.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan man kan gjøre forenklede forelegg
mer progressive, og vurdere å knytte boten til siktedes inntekt
og/eller formue.»