Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 32 L (2022–2023) Endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret). Komiteen viser til at det i proposisjonen fremmes forslag om endring i havressurslova § 54 om administrativ inndragning av ulovlig fangst. Komiteen merker seg at forslaget fremmes for å gi departementet hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om hvilke lovbrudd som fører til administrativ inndragning, og hvilke som ikke fører til slik inndragning, og hvilke lovbrudd som i fremtiden ikke lenger skal føre til administrativ inndragning etter havressurslova § 54.

Komiteen er kjent med at administrativ inndragning er en sentral administrativ reaksjon i fiskeriforvaltningen som innebærer at fangst, eller verdien av fangst som er høstet eller levert i strid med fastsatte bestemmelser i havressurslova eller deltakerloven, blir inndratt. Komiteen merker seg at bestemmelsen om administrativ inndragning inngår i et reaksjons- og sanksjonssystem som blir håndhevet av fiskeriforvaltningen, og som omfatter blant annet tvangsmulkt, lovbruddsgebyr og straffeprosessuell inndragning.

Komiteen merker seg videre at den foreslåtte endringen i havressurslova § 54 vil innebære at næringen kan få færre inndragningssaker mot seg sammenlignet med dagens rettstilstand. Grunnen til dette er blant annet at man i større grad vil kunne unngå inndragning av fangst på grunn av formalfeil når dette framstår som unødvendig tyngende. Komiteen merker seg også at alle høringsinstansene som har gitt høringssvar, i all hovedsak stiller seg bak forslaget om endring av havressurslova § 54 andre ledd.

Komiteen viser til at det i tillegg fremmes forslag til endringer i havressurslova og deltakerloven for å sikre Fiskeridirektoratet hjemmel til fortsatt å kunne ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er omfattet av taushetsplikt, jf. folkeregisterloven § 10-2, noe som er nødvendig for at direktoratet skal kunne utøve oppgaver i henhold til lovverket. Komiteen merker seg at disse forslagene er tekniske endringer som vil være en tilpasning i samsvar med den nye folkeregisterloven 2016, og at disse forslagene derfor ikke har vært på alminnelig høring.

Komiteen viser også til forslaget om oppheving av fiskerpensjonsloven § 4 fjerde ledd, siden denne bestemmelsen ikke lenger er aktuell. Komiteen viser i denne forbindelse til at dagens bestemmelse innebærer at departementet kan fastsette at kommunale organ, i kommuner uten fiskeriveiledertjeneste, skal føre registeret omtalt i § 4 første ledd. I dag er det Fiskeridirektoratet som fører dette registeret, og ordningen med fiskeriveileder finnes ikke lenger. Denne bestemmelsen bør derfor oppheves. Komiteen viser til statsrådens brev av 9. februar 2023 til Stortingets presidentskap. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 4 fjerde ledd oppheves.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, har merka seg at det i høyringssvaret frå Norges Fiskarlag blir gjort gjeldande at det knyter seg uavklarte rettsspørsmål til bruken av havressurslova § 54, og at det blir reist spørsmål ved om praksisen og bruken av føresegna er formålstenleg.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt og Venstre, viser til at lovframlegget er ei oppfølging av regjeringa Solberg sitt initiativ, og at det i hovudsak har fått brei støtte i høyringsrunda. Dette fleirtalet meiner at det er bra at departementet nå blir gitt heimel til å fastsette nærmare reglar i forskrift om kva lovbrot som skal kunne føre til administrativ inndraging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er på generelt grunnlag skeptisk til å gi regjeringen fullmakter til å fastsette forskrifter. Dette medlem mener praksisen bør være at bestemmelsene heller fremmes som lovforslag for Stortinget.