Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 32
L (2022–2023) Endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging
og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret). Komiteen viser til at det i
proposisjonen fremmes forslag om endring i havressurslova § 54 om administrativ
inndragning av ulovlig fangst. Komiteen merker seg at forslaget
fremmes for å gi departementet hjemmel til i forskrift å fastsette
nærmere bestemmelser om hvilke lovbrudd som fører til administrativ
inndragning, og hvilke som ikke fører til slik inndragning, og hvilke
lovbrudd som i fremtiden ikke lenger skal føre til administrativ
inndragning etter havressurslova § 54.
Komiteen er kjent med at administrativ
inndragning er en sentral administrativ reaksjon i fiskeriforvaltningen
som innebærer at fangst, eller verdien av fangst som er høstet eller
levert i strid med fastsatte bestemmelser i havressurslova eller
deltakerloven, blir inndratt. Komiteen merker seg at bestemmelsen
om administrativ inndragning inngår i et reaksjons- og sanksjonssystem
som blir håndhevet av fiskeriforvaltningen, og som omfatter blant
annet tvangsmulkt, lovbruddsgebyr og straffeprosessuell inndragning.
Komiteen merker seg videre
at den foreslåtte endringen i havressurslova § 54 vil innebære at
næringen kan få færre inndragningssaker mot seg sammenlignet med
dagens rettstilstand. Grunnen til dette er blant annet at man i
større grad vil kunne unngå inndragning av fangst på grunn av formalfeil
når dette framstår som unødvendig tyngende. Komiteen merker seg også at alle
høringsinstansene som har gitt høringssvar, i all hovedsak stiller
seg bak forslaget om endring av havressurslova § 54 andre ledd.
Komiteen viser til at det i
tillegg fremmes forslag til endringer i havressurslova og deltakerloven
for å sikre Fiskeridirektoratet hjemmel til fortsatt å kunne ha
tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er omfattet av taushetsplikt,
jf. folkeregisterloven § 10-2, noe som er nødvendig for at direktoratet
skal kunne utøve oppgaver i henhold til lovverket. Komiteen merker seg at disse
forslagene er tekniske endringer som vil være en tilpasning i samsvar
med den nye folkeregisterloven 2016, og at disse forslagene derfor
ikke har vært på alminnelig høring.
Komiteen viser også til forslaget
om oppheving av fiskerpensjonsloven § 4 fjerde ledd, siden denne
bestemmelsen ikke lenger er aktuell. Komiteen viser i denne forbindelse
til at dagens bestemmelse innebærer at departementet kan fastsette
at kommunale organ, i kommuner uten fiskeriveiledertjeneste, skal
føre registeret omtalt i § 4 første ledd. I dag er det Fiskeridirektoratet
som fører dette registeret, og ordningen med fiskeriveileder finnes
ikke lenger. Denne bestemmelsen bør derfor oppheves. Komiteen viser
til statsrådens brev av 9. februar 2023 til Stortingets presidentskap.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov
28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 4 fjerde ledd
oppheves.»
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, har merka seg
at det i høyringssvaret frå Norges Fiskarlag blir gjort gjeldande
at det knyter seg uavklarte rettsspørsmål til bruken av havressurslova
§ 54, og at det blir reist spørsmål ved om praksisen og bruken av
føresegna er formålstenleg.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Raudt og Venstre, viser til at lovframlegget er ei oppfølging
av regjeringa Solberg sitt initiativ, og at det i hovudsak har fått
brei støtte i høyringsrunda. Dette fleirtalet meiner at
det er bra at departementet nå blir gitt heimel til å fastsette
nærmare reglar i forskrift om kva lovbrot som skal kunne føre til administrativ
inndraging.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er på generelt grunnlag skeptisk
til å gi regjeringen fullmakter til å fastsette forskrifter. Dette medlem mener
praksisen bør være at bestemmelsene heller fremmes som lovforslag
for Stortinget.