«Ikke
møtt»-gebyr
Komiteen merker seg at gebyr
for ikke å møte til oppsatt time ble innført som en mulighet i 1999,
da på 100 kroner, og har blitt økt en rekke ganger etter det. Mens
det i psykiatrien tilsvarer egenandelen, er gebyret i somatikken
nå 1 500 kroner. Ordningen har som mål å redusere andelen pasienter
som ikke møter, og den ble innført med en intensjon om evaluering
av om ordningen førte til økt oppmøte. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev opplyser om at det skal foreligge en evaluering
innen utgangen av 2023. Statsråden viser videre til at det vil være
naturlig at denne evalueringen også ser på behov for retningslinjer
og en eventuell endring i retningslinjer. Komiteen imøteser en slik evaluering
og vil understreke at evalueringen både bør se på i hvilken grad
ordningen fører til økt oppmøte i seg selv, og om samme effekt kunne
vært nådd med et lavere gebyr eller med andre tiltak. Det bør også
undersøkes hvilke andre tiltak helseforetakene bør pålegges for
å redusere manglende oppmøte, som mulighet for enklere avbestilling
og bedre kommunikasjon med pasientene. Komiteen deler statsrådens
syn på at det bør være et likt regelverk, og imøteser forslag som
sikrer enhetlig bruk og et regelverk som kan sikre en fornuftig
skjerming av pasienter med betalingsvansker eller psykiske vansker
eller som av andre hensyn bør skjermes fra ordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, ser
at det for enkelte pasienter kan være mer utfordrende å betale «ikke
møtt»-gebyret enn for andre. Det er også bakgrunnen for at gebyret
er ulikt for somatikken og psykiatrien. Likevel er det selvfølgelig
ikke slik at betalingsutfordringer følger behandlingstype. Flertallet er derfor
tilfreds med at regjeringen allerede har besluttet at praksisen
med «ikke møtt»-gebyr skal evalueres, og at denne evalueringen skal
være ferdigstilt innen utgangen av året.
Flertallet forutsetter at en
i evalueringen ser på alle aspekter av ordningen, slik at praktiseringen
av slike regler blir ensartet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har stor forståelse for at
gebyr kan være økonomisk krevende for enkelte, og det er viktig
at gebyr ikke blir en straff for mennesker som allerede er i en
vanskelig livssituasjon. De regionale helseforetakene bør fortsette
å utvise skjønn for pasienter som sliter med rus og psykiske lidelser
når det gjelder å utstede gebyr for manglende oppmøte ved polikliniske
undersøkelser. Disse
medlemmer viser til at gebyr ved manglende oppmøte er ett
av flere tiltak som skal bidra til å få ned ventetiden for pasientene.
Disse medlemmer viser også
til at sykehusene må sørge for å ha gode rutiner for innkalling
og påminnelse om oppmøte til poliklinisk undersøkelse, samt at det
må gjøres enklere for pasienter å endre timeavtale.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, som peker på at «ikke møtt»-gebyret evalueres, og at det
tas sikte på at en slik evaluering skal være ferdigstilt innen utgangen
av året. Disse
medlemmer avventer denne evalueringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus er gjort kjent
med flere tilfeller der spesielt eldre som ikke er til stede på
digitale plattformer eller sliter med bruk av telefon, ilegges «ikke-møtt»-gebyrer
som følge av at de rett og slett ikke har vært klar over at de har
en time. Flere eldre som er dårlige til beins eller har andre helseutfordringer,
er for eksempel nødt til å ha med en ledsager eller bestille transport.
Da trenger de informasjon god tid i forveien. Disse medlemmer mener derfor
at det må sikres gode rutiner for informasjon til ikke-digitale
brukere, slik at kanalene for utsendelse av informasjon ikke er
til hinder for å gi eller motta forsvarlig helsehjelp.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter at det skal beskrives
entydige retningslinjer, og at det skal sikres lik praksis i helseforetakene
for skjerming av pasienter. Likevel mener disse medlemmer det er viktig
ikke bare med fokus på skjerming av brukere med betalingsvansker, men
også av eldre brukere som av helsemessige årsaker ikke blir godt
nok ivaretatt. Selv om det skal utvises skjønn, er det uheldig at
det synes å være ulik praksis i helseforetakene. Disse medlemmer forventer at forslag
til slike retningslinjer og tiltak vil være del av evalueringen
som skal komme, og at den kan gi et godt grunnlag for regjeringen
til å gjennomføre nødvendige endringer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
igangsette et arbeid med å beskrive entydige retningslinjer for
håndteringen av unntaksordninger knyttet til ‘ikke møtt’-gebyret, som
bidrar til mer lik praksis i helseforetakene for skjerming av pasienter
med helsemessige utfordringer eller betalingsvansker.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det er et selvstendig mål at flest mulig møter til avtalt
time, og vil ønske velkommen gode tiltak som sikrer økt oppmøte.
Dette vil tjene både pasientene og helsetjenestene. De viktigste
tiltakene for å redusere manglende oppmøte er likevel ikke økonomisk
straff, men bedre kommunikasjon. I den offentlige helsetjenesten
er det store forbedringsmuligheter med tanke på å tilrettelegge for
pasientene med mulighet for avbestilling og annen nødvendig samhandling
mellom spesialisthelsetjenesten og den enkelte pasient.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det i forbindelse med evalueringen
av ’ikke møtt’-gebyrene også vurderes hvilke andre tiltak helseforetakene
bør pålegges for å sikre bedre dialog og tilrettelegging for pasienter,
slik at manglende oppmøte reduseres, og at det i den grad det er
mulig, tilrettelegges for pasientens behov.»
Disse medlemmer viser
til at mange pasienter opplever at de ilegges «ikke møtt»-gebyr
i situasjoner der de ikke har møtt grunnet vær- og føreforhold.
I våre nordligste landsdeler, og også i andre værutsatte strøk i landet,
vil det kunne være utfordrende å komme seg til oppsatt time på grunn
av uvær. I Finnmark er det usikkert vær store deler av året, og
Pasientreiser har rigide regler som gjør at folk ikke får dekket
reise dagen før selv om værmeldingen tilsier at fly ikke kan gå
den dagen pasienten har time, eller at fly blir så forsinket at pasienten
ikke rekker oppsatt time. Veier kan bli stengt eller kolonnekjørt,
slik at pasienter som kjører selv eller skal reise med buss, ikke
rekker oppsatt time. Da er fristen for avbestilling på 24 timer
for lang, og pasienten ilegges gebyr for ikke å ha møtt opp. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at helseforetakene utviser bedre skjønn
ved vurderingen av «ikke møtt»-gebyr, også når årsaken til at pasienter
ikke møter, er vær- og føreforhold.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at pasienter ikke ilegges gebyr når manglende
oppmøte skyldes vær- og føreforhold.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev
opplyser at det skal komme en evaluering innen utgangen av 2023. Disse medlemmer ser
det derfor ikke som nødvendig å støtte forslaget, men håper det
vil tas initiativ til fortgang i evalueringen, slik at man får gjort
nødvendige tiltak så raskt som mulig. Disse medlemmer mener likevel
det er verdt å merke seg at statsråden råder komiteen til ikke å
gå videre med forslagene fordi ordningen er under evaluering. Likevel
økte regjeringen satsene med 25 pst. i budsjettet, selv om evalueringen ikke
er ferdig og rapporten fra Ukom fra 2022 viste en tydelig sammenheng
mellom betalingsvansker og helse.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringa i statsbudsjettet
for 2023 økte «ikke-møtt»-gebyret med 25 pst. uten at det er gjort
noen evaluering av effekt og uheldige virkninger av gebyret. Disse medlemmer viser
til at problemet med at pasienter ikke møter til timen, kan løses
med en rekke tiltak ut over økonomiske sanksjoner.
Disse medlemmer peker på at
ordningen rammer pasientene med dårlig økonomi hardest, og at «ikke
møtt»-gebyrene kan utvikle seg til store økonomiske problemer. Ukom
fant at én av fire inkassosaker fra helseforetakene gjelder «ikke
møtt»-gebyr. De fant også at det ofte er de samme menneskene som
får flere «ikke møtt»-gebyrer.
Disse medlemmer er kritiske
til at gebyrene har blitt økt til et så høyt nivå at ett manglende
oppmøte i seg selv kan skape økonomiske vansker for folk med dårlig
råd, uten at det er evaluert om gebyrene i det hele tatt har den
ønskede effekten. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å ta Ukoms advarsel om at
ordningen er en pasientrisiko, på alvor, og fremmer på denne bakgrunnen
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen straks evaluere helsetjenestens ‘ikke møtt’-gebyrer
og ikke øke gebyrene før dette er gjennomført.»
Disse medlemmer viser
til at «ikke møtt»-gebyret i utgangspunktet skal gis til alle som
ikke møter, men myndighetene har oppfordret helseforetakene til
å bruke skjønn. Ukom konkluderer i sin rapport med at dette gjøres
usystematisk, og at de ansatte som registrerer gebyrene, blir satt
i etiske dilemmaer, og deres personlige verdier påvirker beslutningene
slik at det skaper ulik praksis og utfordrer pasientenes rett til
likebehandling. Ukom etterspør entydige retningslinjer for håndteringen
av gebyr og unntaksordninger for å sikre mer lik praksis i helseforetakene.