2.7 Andre temaer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser til at investeringer via Norfund skal bidra
til arbeidsplasser og bærekraftig utvikling. I hovedsak skal investeringene
gå til sektorer og land som opplever underinvestering. Likevel måler
ikke Norfund hvorvidt de faktisk bidrar til å skape nye arbeidsplasser
eller langsiktig bærekraftig utvikling som både er miljømessig,
økonomisk og sosialt bærekraftig.
Disse medlemmer påpeker at
det ved flere anledninger er påvist grove brudd på menneskerettigheter i
forbindelse med Norfunds investeringer, og at investeringene har
ødelagt for lokal verdiskapning i mottakerland. Det har blitt rapportert
om manglende konsultasjon med lokalsamfunn i forkant av utbygging
av prosjekter finansiert av Norfund, noe som i tilfellet med solcelleparkene
i Los Prados og Agua Fria i Honduras førte til at matjord ble bygget
ned i et landbruksområde. Det ble i ettertid rapportert om sosiale
konflikter i området grunnet landranet.
Disse medlemmer understreker
at Stortinget har vedtatt at formålet med bistandsbudsjettet er
fattigdomsreduksjon. Det strides om hvorvidt Norfund bidrar til
slik fattigdomsreduksjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Norfunds, og andre statlig eide selskapers,
aktsomhetsvurderinger inkluderer konsultasjon og inkludert samtykke
fra lokalsamfunn, urfolk og fagbevegelse i forkant av nye investeringer.»
«Stortinget
ber regjeringen evaluere Norfunds virksomhet de siste ti årene opp
mot Stortingets vedtatte mål for bistanden som er fattigdomsreduksjon,
og levere denne evalueringen i form av en stortingsmelding i inneværende
stortingsperiode.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et skyggeråd for Norfund bestående av
fagbevegelse, urfolksorganisasjoner og utviklingsorganisasjoner,
etter modell av OECDs kontaktpunkt.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at virkemiddelapparatet
tilknyttet fondsinvesteringer, unoterte selskaper og aksjer som Nysnø,
Argentum og Investinor bør konsolideres under et grønt mandat hvor
formålet er å gjøre større investeringer i grønne, nye industrietableringer
og infrastruktur. Det bør fortsatt være geografisk forankring i Stavanger,
Bergen og Trondheim.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede konsolideringen av Nysnø, Argentum og Investinor
under et grønt mandat til revidert nasjonalbudsjett for 2023, hvor
Nysnø blir koordinerende enhet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler
bekymringen mange har over oppsplittingen av den norske jernbanen.
Det er store problemer med punktlighet, signalfeil og manglende
vedlikehold flere steder i landet. Ansvaret for problemene faller
mellom de 18 ulike aktørene som er knyttet til jernbanen i Norge. Disse medlemmer understreker
at jernbanen har vært og fortsatt er samfunnskritisk infrastruktur
som skal betjene hele det norske samfunn. For å nå klimamålene vil
jernbanen bli langt viktigere, og da må staten strategisk styre
sektoren i en retning som gjør at den blir grønn, rettferdig og
tilgjengelig. LO viser i sitt høringssvar til det samme og ber om
et «mest mulig samlet eierskap». Disse medlemmer mener at drift, planlegging
og vedlikehold av jernbane må være under samlet og statlig kontroll.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en plan for hvordan de statlig eide selskapene
innenfor norsk jernbane kan samles, konsolideres og/eller samlokaliseres for
å gi mer forutsigbar og lønnsom drift for togbrukere.»
«Stortinget
ber regjeringen reversere utskillingen av Norske tog AS, Mantena
AS og Entur AS fra Vygruppen (daværende NSB-gruppen).»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er særlig
viktig at alle statlige aktører i innenfor transportsektoren styrer målrettet
etter vedtatte, langsiktige bærekraftsmål og mål om utslippskutt.
I transportsektoren skjer endringer langsomt, ettersom det tar lang
tid å planlegge og bygge eller å gjøre om på infrastruktur.
Disse medlemmer mener slike
mål må gjenspeiles i samfunnsoppdraget til de statlige selskapene
i transportsektoren, og samfunnsoppdraget til disse selskapene må
strekke seg lenger enn til egen intern drift. I likhet med at man
gjennom offentlige anskaffelser gjør en vekting mellom pris, sosiale
krav og miljøkrav, bør også samfunnsoppdraget til statlige selskaper
inkludere en vekting mellom kostnad eller inntjening, sosial bærekraft
og miljømål.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen i «Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi»
skriver at luftfarten innenfor bærekraftige rammer og i lys av den
teknologiske utviklingen skal bidra til omstillingsmålet om å kutte
norske utslipp med 55 pst. innen 2030 sammenliknet med 1990. Videre
vil disse medlemmer vise
til at tiltak for å kutte klimagassutslipp i luftfart grovt sett
deles inn i to grupper: tiltak for å redusere utslipp per flygning
og tiltak for å redusere flytrafikken.
Disse medlemmer vil videre
vise til at det i luftfartsstrategien slås fast at selv om enkelte
selskaper i Norge som SAS og Norwegian har redusert utslipp per passasjerkilometer
med 50 pst. i perioden 1996–2017, har etterspørselen etter flygninger
i perioden økt tre ganger så mye, noe som har resultert i økende
utslipp for hvert år. Ut ifra dette konkluderer disse medlemmer med at om
Avinor som statlig selskap skal bidra til utslippskutt, må antall
avganger reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne anerkjenner
at den varierte topografien og de store avstandene i Norge gjør
flytransport nødvendig for innbyggere og næringsliv på en rekke
steder i landet. Likevel vil disse medlemmer vise til at
rutene Oslo–Bergen og Trondheim–Oslo er blant de mest trafikkerte rutene
i Nord-Europa, og at dette er ruter der man har alternativer til
fly. Avinors satsing på luftfrakt av sjømat, og praksisen med å
utvide flyplasser når selskapet mener kapasiteten er full, er uforenlig
med å kutte utslippene så det monner i luftfarten.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette konkrete mål for både direkte og indirekte
utslippskutt som de statlige selskapene i transportsektoren skal
bidra med frem mot 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av samfunnsoppdraget
til alle de statlige selskapene i transportsektoren for å sikre
at samfunnsoppdraget deres er i tråd med Norges internasjonale klima-
og miljøforpliktelser.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
de regionale helseforetakene består av et omfattende byråkrati som
koster samfunnet mye penger som kunne gått til pasientbehandling. Disse medlemmer mener
derfor de regionale helseforetakene bør legges ned, og at oppgavene
bør fordeles mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Disse medlemmer mener
at dette vil føre til at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene
vil bli redusert, og det frigjøres midler til pasientbehandling.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også ha
en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer
behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme
måte som andre statlige utbygginger. Bare slik kan man unngå at
sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil liberalisere alkohollovgivingen
og oppheve monopolet på omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer merker
seg at AS Vinmonopolet er en sterk merkevare og nyter stor tillit i
befolkningen, men mener at det ikke er en selvstendig grunn til
at staten skal eie selskapet. Disse medlemmer mener at staten
bør børsnotere og selge seg ut av AS Vinmonopolet, og at selskapet
skal konkurrere i et friere marked.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen børsnotere og selge seg ut av AS Vinmonopolet.»
Disse medlemmer viser
til at staten er hel- eller deleier i en rekke kulturinstitusjoner. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det ikke skal være statens oppgave å sikre
kulturtilbud, men at kulturtilbudet skal baseres på folks betalingsvilje,
og at kulturinstitusjoner må tilpasse seg markedsmulighetene. Disse medlemmer mener
at det er viktig å verne om Norges kulturarv, og at enkelte nasjonale
og regionale institusjoner som i dag er statseid, er spesielt viktige
for landets identitet. Disse institusjonene bør sikres en grunnfinansiering. Disse medlemmer mener
likevel at dette kan løses på andre måter enn gjennom eierskap.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen selge seg ut av Carte Blanche AS, AS Den Nationale
Scene, Den Norske Opera & Ballett AS, Filmparken AS, Nationaltheatret
AS, Rogaland Teater AS, Talent Norge AS og Trøndelag Teater AS.»
Disse medlemmer mener
at det ikke er en statlig oppgave å eie mediebedrifter, og at medier
skal være uavhengige fra staten. Disse medlemmer mener at statens
eierandel i NRK bør reduseres. NRK er et attraktivt selskap og har
en dominerende stilling i det norske mediemarkedet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å delprivatisere og børsnotere NRK.»
Disse medlemmer mener
at statlig eierskap av Norsk Tipping AS begrunnes med at det skal
legges til rette for et ansvarlig spilltilbud, at man skal forebygge negative
konsekvenser av pengespill, og at mest mulig av inntektene fra selskapets
pengespill går til formålene nevnt i pengespilloven – som er samfunnsnyttige
formål. Disse
medlemmer mener at første del av begrunnelsen er utdatert
i en verden der folk har digital tilgang til pengespill. Disse medlemmer mener
at negative konsekvenser av pengespill ikke forhindres gjennom statlig
eierskap.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppheve spillmonopolet og avvikle Norsk Tipping
AS.»
Disse medlemmer mener
at statens eierandel i Simula Research Laboratory AS bør reduseres
til 34 pst., som er tilstrekkelig for å ivareta statens eierinteresser
i selskapet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Simula Research Laboratory
AS til 34 pst.»
Disse medlemmer mener
at privat næringsliv og privatpersoner skal ha mulighet til å kjøpe
Statskog SFs eiendommer der formålet er å styrke sine næringsvirksomheter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen som eier pålegge Statskog SF å starte med arronderingssalg
av skogeiendommer og annen fast eiendom i Statskog SFs eie.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forrige eierskapsmelding meddelte at den ikke
lenger hadde en begrunnelse for eierskap i Baneservice AS, og at regjeringen
fikk fullmakt fra Stortinget til å redusere eierskapet helt eller
delvis. Disse
medlemmer merker seg nå at regjeringen oppgir en begrunnelse
for Baneservice AS, og at salg ikke vil finne sted før gjennomgangen
av selskapsstrukturen i jernbanesektoren er fullført.
Disse medlemmer mener at nedsalg
bør finne sted, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre nedsalg av eierskapet i Baneservice
AS.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i forrige eierskapsmelding meddelte at den ikke
lenger hadde en begrunnelse for eierskapet i Flytoget AS, men at staten
i denne eierskapsmeldingen oppgir en begrunnelse. Disse medlemmer vil fastholde
at det ikke er gode grunner til at staten skal eie en toglinje,
og at strekningen bør konkurranseutsettes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å avvikle eierskapet i Flytoget AS.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har fullmakt til å redusere eierskapet i Mesta
AS. Disse medlemmer mener
at statens eierskap bør avvikles fordi selskapet driver ordinær
kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med små og store næringsaktører.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avvikle eierskapet i Mesta AS.»
Disse medlemmer viser
til at Mantena AS er en leverandør av vedlikeholds- og verkstedstjenester
for skinnegående materiell. Dette er tjenester som kan leveres av
private, og statens eierskap bør avvikles.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å avvikle eierskapet i Mantena AS.»
Disse medlemmer viser
til at Nofima AS driver med forskning og utvikling for akvakulturnæringen,
fiskerinæringen og matindustrien, og at statens eierandel er på
56,8 pst. Disse
medlemmer mener at en eierandel på 51 pst. er tilstrekkelig
for å ivareta statens interesser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge ned sin eierandel i Nofima
AS til 51 pst.»
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått
å avvikle Nysnø Klimainvesteringer, begrunnet med at private investeringer
kan ivareta Nysnøs formål på en bedre og mer effektiv måte.
Disse medlemmer viser til
at posttjenester i dag allerede er konkurranseutsatt, og ser ingen
grunn til at staten skal eie posttjenester i en tid som er stadig
mer digitalisert. Det vises til at innholdet i og kvaliteten på
tjenestene er regulert gjennom postloven, og at også private posttjenesteleverandører
må forholde seg til disse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge seg ut av Posten Norge AS.»
Disse medlemmer viser
til at staten har en eierandel i Telenor ASA på 53,97 pst. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha kontroll med samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur,
men at dette hensynet ivaretas ved et eierskap på 51 pst.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Telenor ASA til 51
pst.»
Disse medlemmer viser
til at staten har en eierandel i Yara International ASA på 36,21
pst. Disse medlemmer mener
det er viktig at Yara har sitt hovedkontor i Norge, men at dette
kan ivaretas ved en eierandel på 34 pst.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Yara International
ASA til 34 pst.»
Disse medlemmer viser
til at staten eier en rekke infrastrukturselskap. Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for en god og utbygd infrastruktur,
men kan ikke se at det er nødvendig med et omfattende statlig eierskap
for å nå denne målsettingen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å selge seg ut av Entur AS, Norske
tog AS, Spordrift AS og Vygruppen AS.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Statskog SF er Norges største grunneier, og at formålet med
statens eierskap i selskapet er «bærekraftig forvaltning av arealene,
gjennom effektiv drift og tilfredsstillende økonomisk resultat over tid».
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst.
47 S (2022–2023), jf. Prop. 6 S (2022–2023), om kapitalforhøyelse
og statlig lån til Statskog SF med det formål å kjøpe eiendommen
Meraker Brug, der disse
medlemmer foreslo å be regjeringen
«pålegge Statskog
SF å bruke eiendommen AS Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder
som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god
økologisk tilstand, og til å bidra til å løfte den økologiske tilstanden
i norsk skog til ‘god’».
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at bærekraft, som er en del av formålet med
statens eierskap i Statskog SF, omfatter økonomiske, sosiale og
miljømessige forhold. Når det gjelder de miljømessige forholdene,
er det et faktum at norsk skogsdrift i dag ikke er bærekraftig.
Det er et nasjonalt mål at økosystemene skal ha god tilstand og
levere økosystemtjenester. Rapporten «Vurdering av økologisk tilstand
for skog i Norge i 2020» (NINA, 2021) slår fast at økologisk tilstand
for skog i hele Norge er beregnet til 0,42, klart lavere enn 0,6,
som er nedre grenseverdi for god tilstand. Det er følgelig ingen
faglig tvil om at norsk skogsdrift, hvorav Statskog SF og AS Meraker Brug
står for en betydelig andel, drives på en måte som gir for dårlig
økologisk tilstand.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, gjennom eierskapsdialog og stemmegivning på generalforsamlinger,
sikre at Statskog SF på sine eiendommer når det nasjonale miljømålet
om god økologisk tilstand i norsk skog innen 2030.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at det trengs kraftige statlige industrilokomotiver
for å lede an i oppbygning og omstilling av norsk industri og næringsliv.
Gjennom statlig kontroll over landets største industribedrifter
kan man målrettet skape infrastruktur og næringsutvikling ut ifra
politiske hensyn til utslippskutt, arbeidsplasser og distriktspolitikk
og sikre at knappe ikke-fornybare ressurser brukes til å skape aktivitet
og velferd ut ifra samfunnets behov og interesser.
Dette medlem mener det er
viktig at staten gjennom oppkjøp sikrer dominerende eierskap over
selskap som eier strategiske naturressurser i Norge, som Equinor,
Yara og Hydro.
Dette medlem ønsker å starte
en prosess med å la staten kjøpe seg opp i Equinor, for å ta selskapet
av børs og gjøre selskapet til et industrilokomotiv for samfunnsbygging
i hele Norge.
Dette medlem vil vri investeringer
gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) fra å kjøpe portefølje
i utenlandske selskaper og eiendom i utlandet til heller gradvis
å sikre økt demokratisk kontroll over nøkkelvirksomhet for det norske
samfunnet. SPU er vår felles formue som Norge investerer for å sikre
verdiskaping og velferd i framtida. Dette medlem mener man da
må bort fra å være passive rentenister og heller investere deler
av fondet i å sikre at man har en industri og en infrastruktur i
framtida.
Dette medlem vil vise til
at kvartalsresultatet for Equinor for tredje kvartal 2022 viste
et overskudd på 24,3 mrd. kroner. Selv om dette er ekstraordinært
høyt på bakgrunn av den voldsomme prisøkningen på gass etter Russlands
folkerettsstridige invasjon av Ukraina, sier det noe om potensialet
for lønnsomhet og verdiskaping også under offentlig eie.
Videre vil dette medlem vise
til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i Innst. 47 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks-
og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog
SF) omtalte det som fullt i tråd med regjeringens eierskapspolitikk
å kjøpe opp 100 pst. av aksjene i Meraker Brug «under streken».
Videre viser dette medlem til
at Senterpartiet, ved partileder Trygve Slagsvold Vedum, i et intervju
med E24 15. august 2021 gikk inn for at staten skulle kjøpe seg
opp til 51,1 pst. av aksjene i Hydro.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å kjøpe 100 pst. av aksjene i Equinor.»
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til 50,1 pst. av aksjene
i Hydro.»
«Stortinget
gir regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til 50,1 pst. av aksjene
i Yara.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede et veikart og en prioriteringsrekkefølge
for å sikre 100 pst. offentlig eierskap over Equinor, Hydro, Telenor,
Yara og DNB innen 2030.»