Merknad
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at forslagsstillerne fremholder erfaringene arbeidsgivere og arbeidstakere gjorde seg under covid-19-pandemien, hvor store deler av arbeidsstyrken ble sendt på hjemmekontor. Selv om dette gav mange negative effekter, og ble gjennomført helt uavhengig av arbeidstakernes eller arbeidsgivernes egne ønsker, var det like fullt en erfaring det går an å dra positive lærdommer av. Mange arbeidsgivere lærte hvilke arbeidsoppgaver som lot seg løse på en god måte gjennom fjernarbeid, og mange arbeidstakere opplevde mer fleksibilitet og frihet i egen arbeidshverdag. Den europeiske rammeavtalen om fjernarbeid (Framework agreement on telework) ble inngått mellom arbeidslivets parter i 2002 som følge av den sosiale dialogen i EU og er med det EØS-relevant. Avtalen ble fulgt opp nasjonalt i de aktuelle tariffavtalene i 2005 ved at man utarbeidet felles retningslinjer for oppstart og praktisering av fjernarbeid. Dette er senere også implementert i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem for også å omfatte virksomheter uten tariffavtaledekning.
Komiteen viser til arbeids- og inkluderingsministerens svarbrev av 19. desember 2022, hvor det fremholdes at når det gjelder arbeidsmiljøloven, er denne ikke til hinder for at ansatte kan arbeide stedsuavhengig. Innenfor arbeidsmiljølovens rammer vil det være rom for å avtale at arbeidstaker kan arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers faste kontorsted. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også nylig, i dialog med partene i arbeidslivet, gjennomgått og sett på behovet for endringer i arbeidsmiljøregelverket for hjemmearbeid.
Med virkning fra 1. juli 2022 er det fastsatt endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, herunder at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som på arbeidsplassen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også fått gjennomført en større kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Kartleggingen viste at hjemmekontor gir fleksibilitet og kan utnytte restarbeidsevne, men også utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Samtidig viste kartleggingen til dilemmaet mellom fleksibiliteten hjemmekontoret gir, og hensynet til fellesskap og kulturbygging på arbeidsplassen.
Videre orienterer statsråden om at partene i statlig sektor, i hovedtariffoppgjøret 2022, ble enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å se på enkelte problemstillinger knyttet til arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Arbeidsgruppen skal se på og komme med anbefalinger knyttet til blant annet forsikringsordninger ved arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, dekning av kostnader til utstyr, drift og abonnementer ved arbeid hjemmefra og hvordan det skal ivaretas at arbeidstaker har fullt forsvarlige arbeidsforhold når det utføres arbeid i arbeidstakers hjem. Arbeidet skulle sluttføres senest 1. februar 2023. Videre fremkommer det i svarbrevet at Kommunal- og distriktsdepartementet i august 2022 endret retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Disse vil være med på å skape mer mangfold i arbeidsmarkedet i distriktene og gjøre steder mer attraktive for bosetting og for næringslivet. Statsråden opplyser at regjeringen har som ambisjon å øke antall stillinger i staten som blir lyst ut med mulighet for fjernarbeid, eller som arbeidsgiver velger å tilby ansatte som alternativt ville sluttet i virksomheten, med det formål å oppnå økt desentralisering av statlige arbeidsplasser. Statsråden er videre enig med forslagstillerne i at fjernarbeid i staten bør kombineres med mulighet for å høre til et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig eller formålstjenlig. Både for arbeidsgiver og for arbeidstaker kan det være fordeler med en slik løsning. Mange kommuner har stort engasjement for stedsuavhengig arbeid, og kommunene oppfordres til å legge til rette for kontorfellesskap der også ansatte i staten kan inkluderes. Det er ingen hindringer for å gjøre dette, og det blir også gjort mange steder. Det finnes en rekke ulike former for kontorfellesskap rundt om i landet som har kommet til uten statlige prosjekter eller en særlig statlig støtteordning. Private og offentlige finner sammen på ulike måter for å legge til rette for denne typen virksomhet.
Når det gjelder yrkesskadedekning, opplyser statsråden i svarbrevet at arbeidstakere i dag ikke er uten slik dekning når de arbeider andre steder enn på sin faste arbeidsplass, for eksempel på hjemmekontor, men at reglene kan gjøres tydeligere. I den forbindelse nevnes at departementet raskt gikk ut med en presisering som sikret yrkesskadedekning da Norge ble nedstengt under covid-19-pandemien med pålegg om hjemmekontor senvinteren 2020. Det oppstod samtidig behov for å kartlegge hvordan regelverk og praksis burde innrettes etter at covid-19-pandemien var over – med et arbeidsliv preget av nye måter å jobbe på og økt digitalisering. I dialog med departementet har Nav gjennomført et arbeid med dette. Statsråden viser til at departementet vurderer egnet måte og tidspunkt for å komme tilbake til dette og måter å involvere partene i arbeidslivet på.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes påpekning av en rekke problemstillinger der erfaringene fra hjemmekontor og fjernarbeid under pandemien peker i retning av behov for klargjøringer og/eller forbedringer i eksisterende lov- og regelverk på flere områder, noe som også kom til uttrykk under komiteens høring om saken.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det i statsrådens svar til komiteen informeres om at kartlegging allerede er i gang for å samle informasjon med henblikk på et mer treffsikkert regelverk, og at kunnskap så langt strekker seg til «tvungent» fjernarbeid under pandemien. Det er derfor behov for kunnskapsinnhenting om utvikling og konsekvenser i et litt lengre og mer helhetlig perspektiv.
Forslaget fra forslagsstillerne om stedsnøytralitet i arbeidsforhold trekker opp sammensatte problemstillinger som har behov for en koordinert tilnærming. Dette flertallet ser det som hensiktsmessig at partene i arbeidslivet inkluderes på egnet vis, da regulering av hjemmekontor/fjernarbeid også er en del av deres tariffavtaler. Partene i statlig sektor har allerede avtalt at hjemmekontor vil være en del av forhandlingene i årets oppgjør.
Den enkelte arbeidstakers behov for fleksibilitet i et arbeidsforhold, storsamfunnets ønske om spredt bosetting og arbeidsgivers behov for styringsrett overfor de som er i dennes tjeneste, kan i noen tilfeller stå i motstrid til hverandre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.»
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av at økt bruk av hjemmekontor ikke skal føre til press på ansattes rettigheter, verken når det gjelder arbeidstid eller i form av kostnader som skyves over fra bedriften på den enkelte ansatte. Dette flertallet ser derfor positivt på de initiativ som er tatt fra departementet og partene i arbeidslivet for å utarbeide et robust regelverk for stedsuavhengig arbeid, med vekt på at de ansatte ikke må bli skadelidende i den teknologiske utviklingen. Av den grunn vil dette flertallet avvente dette arbeidet og ikke støtte forslagene i Representantforslag 34 S (2022–2023). Samtidig ser dette flertallet med bekymring på at gjeldende regler for yrkesskadeerstatning ikke er tydelige nok når arbeid foregår i hjemmet, slik også arbeids- og inkluderingsministeren er inne på i sitt svarbrev av 19. desember 2022. Dette flertallet vil derfor oppfordre regjeringen til størst mulig fortgang i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å sikre økt bosetting og næringsutvikling i hele landet, og at forslagsstillerne tar opp betimelige problemstillinger. Til forslagets punkt 1 og 4 viser disse medlemmer til at dagens arbeidsmiljølov i utgangspunktet ikke er til hinder for at man kan jobbe stedsuavhengig, men det er de politiske virkemidlene for å muliggjøre dette som er nødvendig. Et moderne arbeidsliv tilsier at arbeidstakerne opplever økt fleksibilitet med tanke på hvor man kan jobbe fra. Derfor er det viktig å legge til rette for flere stedsuavhengige arbeidsplasser og utvikle løsninger der ansatte i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap med andre statlige tilsatte eller sammen med andre kommunale eller private aktører. Er det én ting vi har lært av pandemien, så er det at man kan være ansatt i en statlig sentral etat, men likevel jobbe fra et satellittkontor med flere andre en helt annen plass i landet. Disse medlemmer mener offentlig ansatte skal kunne bo der de ønsker, og kunne jobbe digitalt. Den samme fleksibiliteten bør det legges til rette for i også i det private næringsliv der dette er ønskelig.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser og utvikle løsninger der ansatte i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap med andre statlig ansatte.»
Disse medlemmer viser videre til forslagets punkt 2. Det er allerede en europeisk rammeavtale om fjernarbeid (Framework agreement on telework), som ble inngått mellom arbeidslivets parter på europeisk nivå i 2002, og som flere norske arbeidslivsorganisasjoner implementerte i 2005 ved å utarbeide felles retningslinjer for oppstart og praktisering av fjernarbeid.
Disse medlemmer vil i tilknytning til forslagets punkt 3 peke på at det er knyttet en del spørsmål og utfordringer til yrkesskadeforsikringens dekningsområde når det gjelder hjemmekontor. Dette kom tydelig frem i høringen om foreliggende forslag. Disse medlemmer registrerer at statsråden i sitt svarbrev om saken skriver at skader som oppstår i forbindelse med arbeid på hjemmekontor, på nærmere vilkår kan godkjennes som yrkesskade i dag, men at det kan være et behov for å tydeliggjøre reglene. Disse medlemmer mener det også er viktig at regjeringens arbeid omfatter selve dekningsområdet for yrkesskadeforsikringen i tillegg til å sikre stedsnøytralitet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre dekningsområdet for yrkesskadeerstatning og sikre et tydelig regelverk for en stedsnøytral yrkesskadeforsikring.»
Disse medlemmer mener forslagets punkt 5 blir for detaljstyrende, og at det må være opp til kommunene selv å iverksette egne lokale tiltak for fjernarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er opp til arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap å kunne fastsette hva som er mest formålstjenlig som arbeidsplass. Det å være i et sosialt samvær med kollegaer på arbeidsplassen er viktig, ikke bare for arbeidstakerne, men også for arbeidsgiverne. En tett dialog mellom leder og ansatt for bedre utvikling og samspill i bedriften vil være lettere ved fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det å ha en arbeidsplass å gå til vil også kunne føre til at arbeidstakerne føler et eierskap til firmaet de jobber i.
Disse medlemmer synes allikevel at det ikke burde være hindringer i lov for at arbeidstakere og arbeidsgivere i dialog skal kunne fastsette hva som er den beste arbeidsplassen for den enkelte. Det er derfor viktig og riktig med en gjennomgang av hva som er til hinder i lovverket for å kunne ha en mer fleksibel arbeidsplass med både hjemmekontor og fjernarbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke barrierer som finnes i dagens lovverk for å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv og stedsnøytrale arbeidsplasser.»