Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om å sikre oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til statsrådens vurdering i brev av 11. januar 2023.

Komiteen viser til at forslaget går ut på at regjeringen bes utrede rekkevidden av statens plikt til å gi erstatning for ikke-økonomisk tap for rettighetskrenkelser etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og eventuelle andre menneskerettighetsinstrumenter som Norge er bundet av, samt å fremme forslag om lovregulering av erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av krenkelser av menneskerettigheter som nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter som Norge er bundet av.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at norske myndigheter er forpliktet til å respektere og beskytte innbyggernes menneskerettigheter, som nedfelt blant annet i Grunnloven § 92, menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at det i rettspraksis er sprikende oppfatninger av hva som er gjeldende rett knyttet til hvorvidt det er adgang til å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetsbrudd, og at det derfor er behov for å avklare rettstilstanden, samt innføre en egen lovhjemmel for erstatningsadgangen i tråd med EMK artikkel 13. Forslagsstillerne viser til at det i Sverige og Storbritannia er lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning ved krenkelser av rettigheter etter EMK.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne i at etablering av en eventuell hjemmel for erstatning for menneskerettighetskrenkelser er en lovgiveroppgave. Flertallet viser til at regjeringen har besluttet at det skal utredes hvilke krav EMK og SP stiller til muligheten for å kreve erstatning for konvensjonskrenkelser nasjonalt, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve erstatning ved krenkelser av EMK og SP. Flertallet viser til at dette arbeidet er igangsatt, og utredningen er ikke begrenset til spesifikke sakstyper.

Flertallet viser til at utredningsoppdraget skal gjennomføres innen 1. august 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 2 nr. 3 bokstav a innebærer krav om effektive nasjonale rettsmidler ved krenkelser av disse konvensjonene, som blant annet omfatter krav om at krenkelser blir reparert.

Disse medlemmer viser til at i de aller fleste tilfeller kan menneskerettighetskrenkelser repareres på andre måter enn ved å utbetale erstatning, for eksempel er det ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det har skjedd en krenkelse eller at et forvaltningsvedtak oppheves. Disse medlemmer viser videre til at våre konvensjonsforpliktelser i visse tilfeller kan medføre at det må finnes en mulighet til å kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetskrenkelser.

Disse medlemmer viser videre til at i norsk rett gir arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1 på nærmere vilkår grunnlag for å kreve erstatning for økonomisk tap, mens skadeserstatningsloven § 3-5 på visse vilkår gir adgang til å kreve erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning). Det finnes også enkelte særlige erstatningsordninger som kan være relevante ved menneskerettighetskrenkelser, slik som voldserstatning og erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31. Disse medlemmer viser til at vi ikke har uttrykkelig hjemmel for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser i norsk rett.

Disse medlemmer viser videre til at det på bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis kan stilles spørsmål ved om de grunnlagene for å kreve erstatning som finnes i norsk rett, fullt ut dekker de tilfellene hvor våre menneskerettslige forpliktelser krever at en mulighet til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser skal være nasjonalt tilgjengelig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at EMK artikkel 13 og rettspraksis fra EMD tilsier at det i visse tilfeller skal gis adgang til å kreve oppreisningserstatning ved menneskerettighetsbrudd. For enkelte menneskerettighetsbrudd, herunder brudd på artikkel 3, er det også en presumsjon for at bruddet har medført et ikke-økonomisk tap, jf. «Neshkov and others v. Bulgaria» avsnitt 190. EMK artikkel 13 gjelder som norsk lov, og EMDs rettspraksis må legges til grunn ved tolkningen av denne bestemmelsen. Dersom de rettigheter som utledes av EMK artikkel 13, ikke sikres i norsk rett, kan dette i verste fall utgjøre et menneskerettighetsbrudd i seg selv.

Disse medlemmer understreker at en lovregulering av erstatning for ikke-økonomisk tap – som følge av krenkelser av menneskerettigheter som nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter som Norge er bundet av – vil gi alle som er blitt utsatt for mer alvorlige krenkelser, lik mulighet til å kreve oppreisning. Dette er svært viktig for å sikre likebehandling av innbyggerne og for å opprettholde tilliten til norske myndigheter som en garantist for menneskerettighetene. Norge som rettsstat bør heller ikke tillate at innbyggere som utsettes for nedverdigende behandling av staten, ikke kan kreve erstatning for ikke-økonomisk tap.

Disse medlemmer viser til at andre land som er bundet av EMK, har innført lovbestemmelser som samsvarer med EMDs praksis på dette området. I Sverige og Storbritannia har man lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning ved krenkelser av rettigheter etter EMK.

Disse medlemmer viser til at etter at dette representantforslaget ble fremmet, har regjeringen besluttet at en utredning skal gjennomføres innen 1. august 2023, og at det skal vurderes om det skal fremmes et lovforslag til Stortinget. Disse medlemmer mener at dette er svært gledelig, og vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag snarlig etter utredningen, som sikrer adgang til å kreve oppreisningserstatning ved brudd på menneskerettighetene.

Komiteen foreslår at forslaget vedlegges protokollen.