Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
lederen Per-Willy Amundsen og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at representantforslag om å sikre oppreisning for ulovlige
nakenvisitasjoner behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til statsrådens
vurdering i brev av 11. januar 2023.
Komiteen viser til at forslaget
går ut på at regjeringen bes utrede rekkevidden av statens plikt
til å gi erstatning for ikke-økonomisk tap for rettighetskrenkelser
etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter og eventuelle andre menneskerettighetsinstrumenter
som Norge er bundet av, samt å fremme forslag om lovregulering av
erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av krenkelser av menneskerettigheter
som nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon,
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter som
Norge er bundet av.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at norske myndigheter er forpliktet til å respektere og
beskytte innbyggernes menneskerettigheter, som nedfelt blant annet
i Grunnloven § 92, menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK).
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at det i rettspraksis er sprikende oppfatninger av hva som
er gjeldende rett knyttet til hvorvidt det er adgang til å kreve
erstatning for ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetsbrudd, og
at det derfor er behov for å avklare rettstilstanden, samt innføre
en egen lovhjemmel for erstatningsadgangen i tråd med EMK artikkel
13. Forslagsstillerne viser til at det i Sverige og Storbritannia er
lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning
ved krenkelser av rettigheter etter EMK.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
er enig med forslagsstillerne i at etablering av en eventuell hjemmel
for erstatning for menneskerettighetskrenkelser er en lovgiveroppgave. Flertallet viser
til at regjeringen har besluttet at det skal utredes hvilke krav
EMK og SP stiller til muligheten for å kreve erstatning for konvensjonskrenkelser
nasjonalt, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve
erstatning ved krenkelser av EMK og SP. Flertallet viser til at dette
arbeidet er igangsatt, og utredningen er ikke begrenset til spesifikke
sakstyper.
Flertallet viser til at utredningsoppdraget
skal gjennomføres innen 1. august 2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norges forpliktelser
etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 13 og
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel
2 nr. 3 bokstav a innebærer krav om effektive nasjonale rettsmidler
ved krenkelser av disse konvensjonene, som blant annet omfatter
krav om at krenkelser blir reparert.
Disse medlemmer viser til at
i de aller fleste tilfeller kan menneskerettighetskrenkelser repareres
på andre måter enn ved å utbetale erstatning, for eksempel er det
ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det har skjedd en
krenkelse eller at et forvaltningsvedtak oppheves. Disse medlemmer viser videre
til at våre konvensjonsforpliktelser i visse tilfeller kan medføre
at det må finnes en mulighet til å kreve erstatning for økonomisk
og ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetskrenkelser.
Disse medlemmer viser videre
til at i norsk rett gir arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1
på nærmere vilkår grunnlag for å kreve erstatning for økonomisk
tap, mens skadeserstatningsloven § 3-5 på visse vilkår gir adgang
til å kreve erstatning for skade av ikke-økonomisk art (oppreisning).
Det finnes også enkelte særlige erstatningsordninger som kan være
relevante ved menneskerettighetskrenkelser, slik som voldserstatning
og erstatning etter straffeprosessloven kapittel 31. Disse medlemmer viser
til at vi ikke har uttrykkelig hjemmel for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser
i norsk rett.
Disse medlemmer viser videre
til at det på bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis
kan stilles spørsmål ved om de grunnlagene for å kreve erstatning
som finnes i norsk rett, fullt ut dekker de tilfellene hvor våre
menneskerettslige forpliktelser krever at en mulighet til å kreve
erstatning for menneskerettighetskrenkelser skal være nasjonalt
tilgjengelig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at EMK
artikkel 13 og rettspraksis fra EMD tilsier at det i visse tilfeller skal
gis adgang til å kreve oppreisningserstatning ved menneskerettighetsbrudd.
For enkelte menneskerettighetsbrudd, herunder brudd på artikkel
3, er det også en presumsjon for at bruddet har medført et ikke-økonomisk
tap, jf. «Neshkov and others v. Bulgaria» avsnitt 190. EMK artikkel
13 gjelder som norsk lov, og EMDs rettspraksis må legges til grunn
ved tolkningen av denne bestemmelsen. Dersom de rettigheter som
utledes av EMK artikkel 13, ikke sikres i norsk rett, kan dette
i verste fall utgjøre et menneskerettighetsbrudd i seg selv.
Disse medlemmer understreker
at en lovregulering av erstatning for ikke-økonomisk tap – som følge av
krenkelser av menneskerettigheter som nedfelt i Grunnloven, Den
europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter som
Norge er bundet av – vil gi alle som er blitt utsatt for mer alvorlige
krenkelser, lik mulighet til å kreve oppreisning. Dette er svært
viktig for å sikre likebehandling av innbyggerne og for å opprettholde
tilliten til norske myndigheter som en garantist for menneskerettighetene.
Norge som rettsstat bør heller ikke tillate at innbyggere som utsettes
for nedverdigende behandling av staten, ikke kan kreve erstatning
for ikke-økonomisk tap.
Disse medlemmer viser til at
andre land som er bundet av EMK, har innført lovbestemmelser som
samsvarer med EMDs praksis på dette området. I Sverige og Storbritannia
har man lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning
ved krenkelser av rettigheter etter EMK.
Disse medlemmer viser til at
etter at dette representantforslaget ble fremmet, har regjeringen
besluttet at en utredning skal gjennomføres innen 1. august 2023,
og at det skal vurderes om det skal fremmes et lovforslag til Stortinget. Disse medlemmer mener
at dette er svært gledelig, og vil anmode regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med et lovforslag snarlig etter utredningen,
som sikrer adgang til å kreve oppreisningserstatning ved brudd på
menneskerettighetene.
Komiteen foreslår
at forslaget vedlegges protokollen.