Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Aase Marthe J. Horrigmo og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet,
lederen Per-Willy Amundsen og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslag om styrking av barnehusene – helhetlig
ivaretakelse og oppfølging av barn i saker om vold og seksuelle
overgrep. Komiteen viser
også til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse til dette forslaget
i brev av 2. januar 2023. Brevet er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at innsatsen gjennom barnehusene er styrket betraktelig
gjennom de senere årene, og et eget barnehus i Finnmark er nå under
etablering med planlagt åpning juni 2023. Dette barnehuset skal
blant annet bidra til å styrke tilbudet til samiske barn som er
utsatt for vold og overgrep.
Flertallet viser til evalueringen
av Statens barnehus som ble gjennomført av NOVA i 2021. Hovedbildet i
denne evalueringen er at barnehusene fremstår som et viktig, høykompetent
og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker
om vold og overgrep. Flertallet viser
videre til at barnehusmodellen har funnet sin form når det gjelder
oppgaver og involverte aktører.
Flertallet understreker at
anbefalingene i evalueringsrapporten nå følges opp av departementet
i samarbeid med Politidirektoratet. Flertallet viser til at flere
av representantenes forslag inngår i dette oppfølgingsarbeidet.
Flertallet viser til at Statens
barnehus har mottatt øremerkede bevilgninger gjennom flere år. Etter oppstartsperioden
inngår disse øremerkede bevilgningene i politidistriktenes ordinære
rammer, og det forventes at barnehusene driftes etter de forutsetninger som
ligger til grunn for bevilgningene.
Flertallet understreker at
politidistriktene bør etterstrebe en enhetlig måte å finansiere
barnehusene på. Flertallet viser
videre til at det årlig ved inngangen til 2022 lå om lag 255 mill.
kroner i politidistriktenes rammer til barnehus. Finnmark ble i
statsbudsjettet for 2022 tildelt 5 mill. kroner til opprettelse
av barnehus i det samiske kjerneområdet, noe som brakte totalen opp
til ca. 260 mill. kroner.
Flertallet viser til budsjettet
for 2023 og Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv for 2022,
der innsatsen mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep har
høy prioritet. Flertallet viser
videre til at barnehusene, som er en del av politiet, er sentrale
for å sørge for at barns rettssikkerhet ivaretas, og at hjelpen til
barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold eller er vitne
til vold, er godt koordinert.
Flertallet understreker at
barnehusets målgruppe omfatter de som påtalemyndigheten beslutter
at det skal tas tilrettelagt avhør av, jf. straffeprosessloven §§ 239–239
f med forskrift om tilrettelagte avhør. Det omfatter barn og unge
opp til 16 år som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd,
kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Flertallet viser
videre til at det omfatter voksne med psykisk utviklingshemming
eller annen funksjonsnedsettelse (særlig sårbare) som kan ha vært
utsatt for, eller er vitne til de samme forhold som nevnt over.
Flertallet viser til at straffeprosesslovens
§§ 239–239 f med forskrift om tilrettelagte avhør imidlertid kun omfatter
regler knyttet til avhør av barn med status som fornærmet eller
vitne i en straffesak. Flertallet viser også
til at det i noen og varierende grad foretas enkelt avhør av mindreårige
mistenkte på barnehus, etter anmodning fra påtalejurist og avhengig
av kapasitet på barnehuset.
Flertallet viser til politiets
nasjonale faggruppe for avhør som er i ferd med å avslutte sitt
arbeid med å utarbeide nasjonale retningslinjer for avhør av mistenkte
barn. Disse retningslinjene vil legge til rette for å øke rettssikkerheten
til barn med mistenktstatus i straffesak, herunder barn som utøver
skadelig seksuell atferd.
Flertallet merker seg at behovet
for å øke rettssikkerheten til barn som er mistenkt for lovbrudd,
også løftes av NOVA i evalueringen av Statens barnehus. Her anbefales
det at målgruppen til barnehusene utvides til også å gjelde mistenkte
barn, i utgangspunktet innenfor de lovbruddstyper som gjelder for
utsatte barn.
Flertallet viser til at Politidirektoratet
i samarbeid med departementet vil vurdere en eventuell utvidelse
av målgruppen til også å omfatte barn/unge med status som mistenkte.
Flertallet understreker at
oppfølging og behandling av barn som utøver skadelig seksuell atferd,
er kompetansekrevende, sammensatt og tidkrevende. Det er derfor
behov for å se nærmere på i hvilken grad Statens barnehus skal gis
ansvar for oppfølging og behandling av denne gruppen. Etter dagens
ordning skal barnehusene kun tilby korttidsbehandling i gitte unntakstilfeller.
Videre er det blant annet behov for å se hen til øvrig behandlings-
og hjelpetilbud som finnes, for eksempel i de barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikkene (BUP). I et barnets-beste-perspektiv er det viktigste
at denne gruppen blir møtt med riktig kompetanse og får den hjelpen
de har behov for. Også den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner, som er under utarbeidelse, vil
ha fokus på tilbudet til barn som utøver skadelig seksuell atferd.
Flertallet viser til straffeprosessloven
§ 239, som har vært endret flere ganger. I 2008 ble aldersgrensen
for når det «skal» benyttes tilrettelagt avhør hevet fra 14 til 16
år. Det ble så vurdert i forbindelse med lovrevisjonen i 2015 om
aldersgrensen skulle senkes til 15 eller heves til 18 år, men departementet
kom til at 16-årsgrensen skulle bli stående. Flertallet viser videre til
at det ble besluttet at tilrettelagt avhør skulle være obligatorisk
i flere sakstyper enn tidligere, dessuten at «kan»-regelen i andre
ledd skulle omfatte barn mellom 16 og 18 år dersom barnet skal forklare
seg i ovenfornevnte saker om seksuelle overgrep fra nærstående. Flertallet mener med
dette at denne gruppen er ivaretatt, og kan ikke se at det er grunn
til å gjøre endringer nå. Flertallet ser likevel at dette
kan endre seg, og at det på et senere tidspunkt kan være behov for
å vurdere spørsmålet om tilrettelagte avhør annerledes, og at man
da kan komme tilbake til saken.
Flertallet er opptatt av å
finne den riktige balansen mellom de forskjellige kolliderende gode
hensyn. Den siste utvidelsen av ordningen skjedde etter en omfattende
utredning og avveining av barns rettigheter etter blant annet Grunnloven
§ 104, Barnekonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen og siktedes rett
til rettferdig rettergang etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel
6, se Prop. 112 L (2014–2015) kapittel 5.4.
Flertallet kan ikke se at det
er grunn til å vurdere spørsmålet om tilrettelagt avhør annerledes
nå, og ber departementet eventuelt komme tilbake med en vurdering
dersom det skulle identifiseres behov for å utvide anvendelsesområdet
for slike avhør ytterligere.
Flertallet viser til at ut
over tilrettelagte avhør som er hjemlet i straffeprosessloven, reguleres
barnehusenes arbeid med koordinering, oppfølging og behandling av
Felles retningslinjer for Statens barnehus (2016).
Flertallet viser til at i 2023
skal Politidirektoratet sammen med Helsedirektoratet og Bufdir revidere
Felles retningslinjer for Statens barnehus. Målet er at arbeidet
skal føre til en tydeligere regulering av oppfølgings- og behandlingsarbeidet,
styrke integreringen av det medisinske tilbudet samt bidra til avklaringer
der det er behov.
Flertallet viser til at behovet
for en tydeligere regulering av barnehusets virksomhet var et av
temaene NOVA ble bedt om å vurdere i forbindelse med evalueringen.
Bakgrunnen for dette var Stortingets anmodningsvedtak 795 av 29. mai
2018, der regjeringen bes:
«fremme forslag om
et eget lovverk for Statens barnehus som sikrer ivaretakelse av
hele mandatet til Statens barnehus.»
Flertallet viser til at det
i utredningen «Svikt og svik» (NOU 2017:12) ble foreslått å:
«gjennomføre en ny
evaluering av ordningen med barnehus, med siktemål om en lovfesting
av barnehusenes virksomhet», for å sikre bedre samarbeid mellom tjenestene.»
Flertallet viser til at i evalueringsrapporten
påpeker NOVA behov for en tydeligere regulering av oppfølgingsarbeidet
i barnehusene. Flertallet viser
også til at det anbefales at departementet avventer spørsmålet om
innføring av en egen barnehuslov inntil det er innhentet et bredere
kunnskapsgrunnlag. Det vil blant annet være behov for å utrede andre
lands erfaringer med lovfesting samt foretas en kartlegging av de
viktigste rettslige uklarhetene som oppstår i skjæringspunktet mellom
de ulike regelverkene som berører barnehusene.
Flertallet viser til at departementet
med utgangspunkt i NOVAs anbefaling igangsatte et utredningsarbeid
i samarbeid med Politidirektoratet.
Flertallet viser til Politidirektoratet,
som har igangsatt forarbeid til en evaluering som skal se nærmere
på barnehusenes ansvar og oppfølging av særlig sårbare voksne. Flertallet viser
til at evalueringen skal inkludere evalueringspunkter som ser hen
til tilbudet som finnes til denne gruppen innenfor rammen av TryggEst,
som er utviklet for å hjelpe kommunen med å ivareta sine mest risikoutsatte
voksne innbyggere.
Flertallet vil fremheve at
Politidirektoratet skal innhente innspill fra Helsedirektoratet,
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Statens barnehus til mandatet
for evalueringen. Flertallet merker
seg at planlagt oppstart av evalueringen er første halvår 2023, avhengig
av anskaffelsesprosessen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at barnehusene står
sentralt i regjeringens arbeid for å sikre at barns rettssikkerhet
ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling
og vold, eller er vitner til vold, er godt koordinert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at barns rettssikkerhet
ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling
og vold, eller er vitner til vold, er godt koordinert. Barnehusene,
som står sentralt i dette arbeidet, ble styrket betraktelig under
regjeringen Solberg. Senest ved at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for
2022 foreslo å etablere et eget barnehus for samiske barn. Disse medlemmer støtter
derfor intensjonen i flere av forslagene som fremmes i representantforslaget. Disse medlemmer mener
i utgangspunktet det er på sin plass med en egen barnehuslov, men
at det samtidig er fornuftig å vente til departementets og Politidirektoratets
utredningsarbeid er ferdig.
Disse medlemmer viser til
at barnehusevalueringen (NOVA, 2021) slår fast at det fremdeles
er områder i landet der lang reisevei til barnehus er en stor utfordring.
Det gjør tilbudet mindre tilgjengelig og øker risikoen for at det
utvikles ad-hoc-løsninger som på sikt undergraver barnehusmodellen.
I barnehusevalueringen trekkes Nord-Norge fram spesielt. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å vurdere tiltak for å gjøre barnehustilbudet
mer tilgjengelig i områder med lang reisevei, enten ved at de ansatte
reiser ut for å gjennomføre avhør lokalt eller ved å opprette underavdelinger
der det er grunnlag for det. Disse medlemmer mener det
er viktig at departementet og Politidirektoratet i utredningsarbeidet
ser på løsninger for å gjøre barnehustilbudet tilgjengelig for så
mange som mulig, samtidig som den faglige kvaliteten på tilbudet opprettholdes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker at fra
barnehusmodellen ble implementert i Norge fra 2007, har det vært
den viktigste reformen i nyere tid for barn som har opplevd vold
og overgrep. Essensen i barnehusene er at barnas behov står i sentrum
– de skal bli avhørt i barnevennlige omgivelser, på en måte som
er bedre tilrettelagt enn vanlige avhør. I tillegg skal barnehusene sikre
en helhetlig oppfølging ut over straffesporet. Barnehusenes viktigste
kjennetegn og suksessfaktor er altså det doble samfunnsoppdraget.
Det jobbes både med et politi- og etterforskningsspor og med et
oppfølgings- og behandlingsspor. Også i europeisk og internasjonal sammenheng
trekkes barnehusene frem som en lovende praksis for å ivareta barns
rettssikkerhet på deres premisser.
Disse medlemmer viser til
at en evaluering utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring (NOVA) i 2021 sier at:
«barnehusene fremstår
som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn
og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep.»
Evalueringen peker
samtidig på at det har utviklet seg en straffesaksdominans som kan
bidra til å underminere barnehusmodellen som et helhetlig og samordnet
tilbud. Kjernen i barnehusenes arbeid er at de skal binde sammen
politiets etterforskning, medisinske undersøkelser og oppfølging
fra det lokale hjelpeapparatet. Denne helhetlige måten å arbeide
på er essensiell for å ivareta behovene til barn og sårbare voksne
som har vært vitne til, eller blitt utsatt for, vold og overgrep.
Komiteens medlem
fra Venstre ønsker å understreke at en slik ubalanse, der
straffesaken prioriteres på bekostning av de øvrige delene av virksomheten, strider
mot retningslinjene for barnevennlige prosesser, slik de er formulert
av internasjonale organer.
Dette medlem viser til at
Europarådets retningslinjer om «child-friendly justice» inkluderer
prosessene før, under og etter de rettslige forhandlingene. Kompetansen
om barn og barns behov blir også sett på som en integrert del av
rettsprosessen, jf. Guidelines of the Committee of Ministers of
the Council of Europe on child-friendly justice, 2010, s. 66:
«In cases involving
children, judges and other legal professionals should benefit from
support and advice from other professionals of different disciplines
when taking decisions which will impact directly or indirectly on
the present or future well-being of the child, for example, assessment
of the best interests of the child, possible harmful effects of
the procedure on the child.»
I lys av dette er
ubalansen som er i ferd med å utvikle seg, etter dette medlems syn, svært problematisk,
og noe myndighetene bør søke å forebygge at skjer.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvarene fra
Juristforbundet, Forandringsfabrikken, Fellesorganisasjonen, Redd
Barna og Statens Barnehus Norge, som i sin essens støtter forslaget
som er fremmet av Sosialistisk Venstreparti.
Dette medlem viser til at
barnehusene i en årrekke hadde øremerkede midler. Som en konsekvens
av at ordningen med øremerkede midler er avviklet, har barnehusene
havnet langt ned i politiets organisasjonsstruktur uten råderett
over eget budsjett. Flere barnehus opplever stramme økonomiske rammebetingelser.
Dette fører til strengere prioritering og et tydelig fokus på å følge
opp aktiviteter begrenset til den aktuelle straffesaken. Dette kan
føre til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov
for, når politiavhørene ved barnehusene er ferdige. Det kan også
føre til ulik kvalitet i tilbudet for barn i ulike regioner.
Dette medlem viser til Juristforbundet
og Redd Barna sine høringssvar, som støtter innholdet i forslaget og
peker på den negative utviklingen etter at de øremerkede midlene
ble fjernet.
For å sikre mer
forutsigbarhet for barnehusene fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for å sikre stabil drift av Statens
barnehus over hele landet.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at NOVA i evalueringsrapporten anbefaler
at barnehusene organiseres som egne enheter i politidistriktene
som legges direkte under politimesteren, dvs. på nivå 2 i politiorganisasjonen.
Å plassere barnehusene på nivå 2 i den organisatoriske politistrukturen
i politidistriktene, vil innebære at barnehuslederne inkluderes
i politimesterens ledergruppe og får ansvar for eget budsjett.
Dette vil etter dette medlems syn
gi barnehusene større synlighet, legitimitet og råderett over eget
budsjett. En slik organisering vil gi en mer enhetlig organisasjon
i politiet og kunne styrke barnehusenes innflytelse over beslutninger
som gjelder barnehusvirksomheten som ikke er koblet til avhøret.
Det vil også sikre at barnehusene kan drive nødvendig fagutvikling.
Dette medlem viser til at
en slik løsning også er trukket fram i Fellesorganisasjonens høringsinnspill som
en måte å ivareta en reell tosporet modell på.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen plassere barnehusene på nivå 2 i den organisatoriske
politistrukturen i politidistriktene, slik at barnehuslederne inkluderes
i politimesterens ledergruppe og får ansvar for eget budsjett.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at da barnehusene
ble etablert, ble det bestemt at det kun er anmeldte saker som skal
være barnehussaker. Barnehusenes målgruppe følges derfor av bestemmelsene
om tilrettelagte avhør i straffeprosessloven § 239 og i retningslinjene
for barnehusene. Begge steder fremkommer det at det skal tas tilrettelagt
avhør av barn og unge opp til 16 år som kan ha vært utsatt for,
eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling
i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Tilrettelagte avhør gjør
at sårbare barn blir skjermet mot belastningen det innebærer å skulle avgi
forklaring i retten, fordi et opptak vises isteden.
Disse medlemmer viser til
at tilrettelagte avhør imidlertid kan benyttes ved avhør av barn
mellom 16 og 18 år i saker som gjelder incest, søskenincest og seksuell omgang
med andre nærstående. For disse straffebudene er det altså gjort
unntak fra den generelle aldersgrensen på 16 år. Disse medlemmer mener aldersgrensen generelt
bør utvides, slik at alle barn mellom 16 og 18 år under de nevnte
straffebudene over kan få rett til tilrettelagt avhør på lik linje
med andre barn.
Disse medlemmer viser videre
til at det i dag er store mangler i tilbudet til barn og unge som
utøver skadelig seksuell atferd (SSA). Selv om barnehusene tilrettelegger
for flere slike avhør i året, er ikke unge med såkalt problematisk
eller skadelig seksuell atferd formelt innenfor barnehusenes mandat.
Å sikre en god oppfølging av denne gruppen er viktig for å hjelpe
utsatte barn som av ulike årsaker har blitt utøvere, og deres familier, samt
for å forebygge en videre negativ utvikling hos barnet.
Disse medlemmer viser til
at i evalueringen utført av NOVA støttes forslaget om at målgruppen
til barnehusene utvides til å gjelde mistenkte barn, og i utgangspunktet
innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte barn. Barn mistenkt
for straffbare handlinger har også behov for særskilt tilrettelegging
som følge av at de er barn, og mange av dem har dessuten erfaringer som
utsatte. I tillegg kan det å fange dem opp tidlig med tanke på behandling
forebygge vold og overgrep i fremtiden. Et tilleggsargument er at
medisinsk undersøkelse kan være av viktighet for både straffesaken
og barnet. Barneombudet har også løftet dette frem i sitt innspill til
en ny stortingsmelding om ungdomskriminalitet.
Disse medlemmer viser til
høringssvar fra Forandringsfabrikken, som sier:
«undersøkelsen ’Ikke
slem det handler om noe’ (2021) viser at kun 9 % av barna som hadde
vært i avhør som mistenkt opplevde avhøret som trygt. På barnehuset
er det rammer som gjør det lettere å skape trygghet hos barnet.»
videre skriver Forandringsfabrikken:
«FF støtter dette
forslaget. Selv om barn fyller 16 år, er det fortsatt et barn, og
trenger det tydelige fokuset på trygghet, som er på barnehusene.
De trenger også mulighet for oppfølgning på barnehus. Alle barn
under 18 år har de samme rettighetene etter FNs barnekonvensjonen.
Dagens praksis gjør at en 15-åring og en 16-åring kan møtes på svært
ulike måter. Dette kan ikke fortsette.»
Disse medlemmer viser også
til høringssvar fra Redd Barna, som skriver at:
«dette er et viktig
forslag som bør på plass. […] Mistenkte barn er også i en sårbar
situasjon i møte med politiet. Vi vet at mange av disse barna ofte
selv har vært utsatt og trenger ekstra tilrettelegging i avhør og
tett oppfølging. God ivaretakelse av mistenkte er også viktig for
å forebygge framtidige overgrep.»
Disse medlemmer viser til
Statens Barnehus Norge sitt høringssvar, der de skriver:
«Barn er på grunn
av alder og modning i utgangspunktet sårbare, og trenger særlig
tilrettelegging for å ivareta sin rettsikkerhet når de blir involvert
i straffesak. Mistenkte barn bør på denne bakgrunn inngå i barnehusets
mandat på samme måte som utsatte barn. Utvidelse av målgruppen mot
mistenkte barn vil kreve en avklaring på hvilke straffebud som bør
utløse rettighet om avhør på barnehus. Det vil være behov for å
tilpasse barnehusenes lokaler slik at det ikke utgjør noen risiko å
gjennomføre avhør av både fornærmede og mistenkte barn samtidig
på barnehus. Flere barnehus har allerede lokaler tilpasset avhør
av særlig sårbare voksne som er godt egnet til avhør av mistenkte
barn. For øvrig vises det til Norges tiltredelse til Lanzarotekonvensjonens anbefalinger
om beskyttelse av barns rettigheter i rettslige og andre beslutningsprosesser,
jamfør Child-friendly justice (Council of Europe on child-friendly justice,
2010.).»
Disse medlemmer viser videre
til Statens Barnehus Norge sin understreking om å utvide målgruppen
til å gjelde barn og unge som utøver skadelig seksuell atferd. Der
skrives det:
«Barnehusene støtter
dette forslaget og ber om igangsettelse uten ytterligere forsinkelser.
[…] Vi vil understreke at hensikten med tiltaket ikke er ment som en
kriminalisering av barn som ellers ville fått hjelp i hjelpeapparatet.
Hensikten er at barn og unge som er involvert som mistenkte i en
politianmeldt sak skal ha samme rettigheter for tilrettelegging
av avhørssituasjonen, og samme tilbud oppfølging etterpå, som barn
som er utsatt. Vi mener dette vil styrke rettsikkerheten til både
mistenkte og utsatte barn, og det er i tråd med Norges forpliktelser
til barnevennlige rettsprosesser. Dessuten gir det økt sjanse for
å avdekke eventuelle straffbare forhold mistenkte barn selv har
vært utsatt for av andre.»
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde mistenkte
barn, innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde barn
og unge som utøver skadelig seksuell atferd (SSA).»
«Stortinget
ber regjeringen utvide målgruppen for barnehusene slik at også barn
mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagte avhør, på lik linje med
andre barn.»
Disse medlemmer viser
til at barnehusets mandat knyttet til koordinering, oppfølging og
behandling ikke har en tilsvarende forankring i lovverk som tilrettelagt
avhør og er kun regulert gjennom Felles retningslinjer for Statens
barnehus. For å sikre den helhetlige hjelpen er det derfor nødvendig
å gjennomgå forskernes anbefalinger (NOVA) og fremme forslag om
lovendringer som tydeliggjør at helsehjelp og psykososial oppfølging
må bli en rettighet for dem som benytter barnehusene, samt at oppfølgingsarbeidet
i Statens barnehus blir regulert tydeligere enn i dag, slik at det
sikres et enhetlig tilbud i hele landet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om lovendringer som tydeliggjør at
helsehjelp og psykososial oppfølging må bli en rettighet for dem
som benytter barnehusene.»
«Stortinget
ber regjeringen iverksette tiltak eller fremme forslag om en mer
tydelig regulering av oppfølgingsarbeidet i Statens barnehus, slik
at man sikrer et mer enhetlig tilbud i hele landet.»
Disse medlemmer viser
til at de to evalueringsrapportene om barnehusene fra 2012 og 2021
i liten grad belyste barnehusenes tilbud til og ivaretagelse av voksne
psykisk utviklingshemmede, dette til tross for at det fra 2016 til
2019 var gjennomført mellom 131 og 157 tilrettelagte avhør hvert
år, altså til sammen langt over 500 avhør med psykisk utviklingshemmede.
Disse medlemmer merker seg
at ifølge forskerne bak rapportene var bakgrunnen for at voksne
psykisk utviklingshemmede ikke var inkludert, at det var en begrenset
økonomisk ramme for evalueringen. Å ivareta rettssikkerheten til
psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelser
er viktig, og det er behov for mer kunnskap om både avhørene og
straffesakssporet, men også om hvordan barnehusene arbeider med
oppfølgingen av sårbare voksne i etterkant av avhør, og hvordan
sårbare voksne selv opplever denne oppfølgingen.
Disse medlemmer viser til
Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som i sitt høringssvar støtter
innholdet i forslaget.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere tjenestene barnehusene gir til voksne psykisk
utviklingshemmede, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med
forslag til tiltak basert på evalueringen.»