1.1 Innledning
Avfall har utviklet
seg til å bli en internasjonal handelsvare. Dette skyldes blant
annet at avfall kan inneholde verdifulle materialer som kan utvinnes.
Økte miljøkrav i mange land har ført til at kostnadene ved avfallshåndtering
har økt. Det har derfor blitt et større problem at avfall eksporteres
til utviklingsland med færre regulereringer eller svakere håndhevelse
av regelverket.
Import og eksport
av avfall er hovedsakelig regulert gjennom grensekryssforordningen
(forordning (EF) nr. 1013/2006 og tilhørende endringsregelverk),
som er gjennomført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 13. Formålet
med regelverket er å ivareta hensynet til miljøet ved å sikre at
et land ikke eksporterer sine avfallsproblemer til andre land. Regelverket
stiller krav om hvordan eksport av avfall skal gjennomføres. Kravene
avhenger blant annet av typen avfall. Regelverket stiller også krav
til eksport av brukte produkter.
I Innst. 248 L (2013–2014)
om endringer i forurensningsloven og straffeprosessloven uttalte
energi- og miljøkomiteen at ulovlig innførsel og utførsel av avfall
er et betydelig miljøproblem i mange land og alvorlig kriminalitet
som må bekjempes. I tillegg sier forurensningsloven § 2-6 at forurensning
og avfallsproblemer som skyldes virksomhet på norsk område, skal
motvirkes i samme utstrekning enten skadene eller ulempene inntrer
i eller utenfor Norge.
Ifølge Riksadvokaten
skal alvorlig miljøkriminalitet prioriteres høyt når det gjelder
etterforskning. I Innst. 68 S (2020–2021) viste energi- og miljøkomiteen
til at forurensningskriminalitet har vært et prioritert område siden
Riksadvokatens forurensningsrundskriv fra 1989.
I Norge er det Miljødirektoratet
som har ansvar for å følge opp og føre tilsyn med eksport av avfall.
Dette gjøres med bistand fra Tolletaten, som har ansvar for å føre
kontroll med vareførselen inn og ut av landet.
I mange tilfeller
er ulovlig avfallseksport organisert kriminalitet. Økokrim skriver
i sin trusselvurdering for 2022 at avfallsmarkedet tiltrekker seg
kriminelle aktører, og at den ulovlige eksporten fremstår som godt
organisert.
Det finnes ingen
presise anslag av mengden avfall som eksporteres ulovlig. FNs miljøprogram
(UNEP) og Interpol anslår at ulovlig avfallshandel og dumping av farlig
avfall har en kostnad på 10–12 mrd. USD på verdensbasis. Samtidig
anslår en annen UNEP-undersøkelse at ikke-registrert og ulovlig
handel av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) koster mellom
12,5 og 18,8 mrd. USD i året.
I de senere årene
er EE-avfall viet stor oppmerksomhet. Samtidig er nordmenn i verdenstoppen
når det gjelder forbruk av EE-produkter. Elektronikken som eksporteres
ut av OECD, eksporteres som brukte produkter, men i realiteten er
det mye som er avfall.
EE-avfall inneholder
verdifulle mineraler, for eksempel gull, sølv og platina, som kan
utvinnes. Men denne typen avfall inneholder også farlige stoffer
som krever at eventuell mineralutvinning gjøres med riktig utstyr.
Feil behandling av EE-avfall fører til spredning av giftige tungmetaller
som ikke brytes ned i naturen. EE-avfall som ikke håndteres forsvarlig,
er derfor farlig for mennesker og natur.
Undersøkelsen har
blant annet tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger
fra Stortinget:
-
Lov om vern mot forurensninger
og om avfall (forurensningsloven).
-
Lov om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven).
-
Lov om toll og vareførsel
(tolloven).
-
Forskrift om gjenvinning
og behandling av avfall (avfallsforskriften).
-
Innst. 68 S (2020–2021)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Miljøkriminalitet.
-
Innst. 248 L (2013–2014)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i forurensningsloven og
straffeprosessloven.
-
Innst. 232 S (2011–2012)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens
undersøkelse om håndtering av farlig avfall.
-
Forordning (EF) nr.
1013/2006, med endringsvedtak. EUs grensekryssforordning.
-
Baselkonvensjonen
om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets
disponering.
-
Forordning (EU) nr.
1257/2013. EUs skipsgjenvinningsforordning.
Målet
med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetenes kontroll med
avfallseksport sikrer en miljømessig forsvarlig behandling av avfall
i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter
perioden 2017–2021.
Rapporten ble forelagt
Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet ved brev av
26. august 2022. Departementene har i brev av 27. og 29. september
2022 til Riksrevisjonen gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene
er i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Rapporten, riksrevisorkollegiets
oversendelsesbrev til departementene 26. oktober 2022 samt statsrådenes svar
9. november 2022 følger som vedlegg til Riksrevisjonens dokument.