Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

• 3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 2. desember 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 2. januar 2023 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlige innspill.

Komiteen mottok over 70 skriftlige innspill.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Jon Reidar Øyan, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Sigrid Simensen Ilsøy og Kirsten Helen Myren, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Naomi Wessel, viser til Representantforslag 53 L (2022–2023) fra representanter fra Fremskrittspartiet om å avvikle samordningsfellen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at pensjonsreformen innebar en ny pensjonsordning for alle født etter 1953, delvis for alderskullene mellom 1953 og 1963, og helt for dem født etter 1963. For dem med gammel pensjonsordning innebar det en videreføring av bruttopensjonsordningen, med garantipensjon. Flertallet viser til at garantipensjon består av en del fra folketrygden og en del fra opparbeidet offentlig tjenestepensjon der en er sikret 66 pst. av sluttlønn, gitt at en har full opptjening. Bruttoordningen gir, ved samtidig uttak, et løfte om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, ikke en bestemt fordeling av pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. I de tilfeller der folketrygdandelen er lav, vil bidraget fra tjenestepensjonen bli høyt. I tilfeller der folketrygdandelen er høy, blir bidraget fra tjenestepensjonen lavt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at reglene for samordning av pensjon for arbeidstakere i offentlig sektor født årene 1944–1953 er et resultat av forhandlinger mellom partene i 2009.

Dette flertallet mener det er positivt at partene i offentlig sektor kom til enighet om en endring i 2018 som også Stortinget sluttet seg til. Denne endringen førte til at offentlig tjenestepensjon, for årskullene født fra og med 1963, skal utformes etter samme mønster som folketrygden. Dette betyr lavere årlig pensjon for dem som slutter tidlig, og høyere årlig pensjon for dem som jobber lenge. Åtte av ti arbeidstakere i offentlig sektor sa ja til denne løsningen. Dette flertallet viser til at et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, og at flere vil måtte jobbe lenger nå som levealdersjusteringen får effekt. Det er etter dette flertallets oppfatning derfor forståelig at de som opplever en samordning av sin pensjon, mener dette ikke er i tråd med reformens intensjon.

Dette flertallet viser til at dette temaet som er kalt «samordningsfellen», er behandlet av Stortinget flere ganger tidligere, blant annet i Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020) og i Innst. 187 L (2018–2019), jf. Representantforslag 46 L (2018–2019).

Dette flertallet viser også til at Pensjonsutvalget i sin rapport, NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem, blant annet uttaler følgende om samordningsregelverket:

«(…) Samlet utbetalt tjenestepensjon over livet blir derfor drastisk redusert jo lenger den ansatte fortsetter i jobb etter å ha nådd alderen der levealdersjusteringen er tatt igjen.

Samlet innebar tilpasningene av AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor fra 2011 at insentivene til å fortsette i jobb i liten grad ble endret før 67 år og ble vesentlig svekket etter 67 år sammenliknet med de reglene som gjaldt i 2010.»

Videre vil dette flertallet vise til anmodningsvedtak vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020):

«Vedtak nr. 238

Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.

Vedtak nr. 239

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Dette flertallet viser videre til statsrådens svarbrev til komiteen av 2. januar 2023, hvor hun bekrefter at departementet jobber med oppfølging av disse anmodningsvedtakene.

Dette flertallet viser til at det har vært ulike syn på denne problemstillingen mellom partiene. I dette representantforslaget fremmes det et alternativ hvor samordningen av pensjonene for disse årskullene fjernes uten at det gis tilbakevirkende kraft. Under komiteens behandling har Pensjonistforbundet tilkjennegitt et eget, alternativt forslag som innebærer at incentivene til å fortsette i arbeid i offentlig sektor etter 67 år skal forbedres ved at samlet alderspensjon og offentlig tjenestepensjon ikke blir lavere enn 66 pst. av sluttlønn.

Uten å ta stilling til de konkrete forslagene nå mener dette flertallet det er naturlig å behandle eventuelle endringer av pensjonssystemet i en helhetlig gjennomgang og ikke i det gjeldende representantforslaget. Dette flertallet ber derfor om at regjeringen kommer tilbake med omtale av problemstillingene og forslag til tiltak som styrker incentivene til å jobbe lenger for årskullene før 1963 i sin varslede stortingsmelding som oppfølging av NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at da pensjonsreformen ble vedtatt i 2011, var det kun Fremskrittspartiet som stemte imot. Dette da reformen åpenbart slo urettferdig ut på flere områder. Disse medlemmer viser spesielt til det utradisjonelle samarbeidet mellom Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistforbundet som resulterte i Representantforslag 53 S (2020–2021), som etter lang kamp fikk rettet opp flere skjevheter, som blant annet fjerning av underreguleringen av pensjoner.

Disse medlemmer viser også til samordningsreglene i pensjonsreformen for personer født mellom 1953 og 1963 som ønsker å stå lenger i jobb, får redusert sin pensjon.

«Det skal lønne seg å arbeide» er et mantra i norsk arbeidslivspolitikk, og hvis personer ønsker og har mulighet til å stå lenger i jobb, skal de ikke bli økonomisk straffet med kutt i pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer viser til de skriftlige innspillene og vil fremheve at det er innsendt 79 innspill. Flere av de skriftlige innspillene er fra privatpersoner som er direkte berørt av samordningsfellen.

Disse medlemmer vil understreke at dette forslaget ikke har tilbakevirkende kraft, men vil være med på å rette opp en åpenbar urimelighet i dagens system for de som står lenger i jobb, men blir berørt av samordningsfellen. Alle vil få en ny beregning med virkning fra lovens ikrafttredelse, også de som allerede er pensjonister.

Disse medlemmer tror også at de som vurderer å gå av med pensjon, kanskje står litt lenger i arbeid når de vet de ikke blir straffet økonomisk av staten for å yte litt ekstra. Dette forslaget er helt i tråd med ønsket til skiftende regjeringer om at de som kan og vil stå lenger i arbeid, bør få gjøre det uten å straffes økonomisk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

• 3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er flere gode argumenter for å vurdere endringer i samordningsregelverket, selv om flere av de ansattes organisasjoner vurderte det annerledes i 2009. Dette medlem legger merke til at folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at man skal arbeide lenger. Men det gjelder ikke for offentlig ansatte. De får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år og noen måneder. Fortsetter de etter 72 år, taper de hele tjenestepensjonen de har spart opp gjennom 30–40 års arbeid. Fenomenet har fått betegnelsen samordningsfellen. De som rammes av samordningsfellen, er sykepleiere, helsefagarbeidere, kokker ved eldresenter, leger, gravemaskinførere, lærere i grunnskoler, videregående skoler og i høyere utdanning, vaktmestre, prester, kateketer og andre ansatte i offentlig virksomhet og administrasjon. Man har erfart at ansatte i offentlig sektor kan omgå «samordningsfellen» ved å gå over til privat sektor eller selge sine tjenester fra enkeltpersonforetak til sine tidligere offentlige arbeidsgivere. Dette er det mange eksempler på. De som står sterkest i arbeidsmarkedet, kan selvsagt utnytte dette bedre enn ansatte som står svakere. Effekten ble oversett da pensjonsreformen ble vedtatt i 2010. Dette medlem mener dette nå må rettes opp. Dette medlem påpeker at mange av de offentlig ansatte ikke har vært oppmerksomme på de negative effektene for pensjonen ved å stå lenger i arbeid. Ettersom det er økt oppmerksomhet rundt problematikken og dette blir bedre kjent, er det rimelig å anta at stadig færre vil ønske å jobbe ut over 67 år, med mindre regelverket endres. Dette medlem viser til skriftlig innspill fra LO, LO Kommune og LO Stat, som anbefaler komiteen å støtte forslaget, og som viser til at

«dette vil medføre en vesentlig forbedring for mange arbeidstakere som har stått i jobb lenge, og som dermed har bidratt vesentlig til å oppfylle arbeidslinja og de politiske forventningene om lengre yrkesliv.»

Dette medlem viser videre til skriftlig innspill fra Pensjonistforbundet, som også støtter forslaget, og som opplyser om at

«Mange opplever det som uvirkelig når de får vite at pensjonen har blitt mindre fordi de har jobbet ‘for lenge’. Det er alvor for dem det gjelder. Tjenestepensjonen de skal leve av resten av livet er redusert, og i verste fall helt borte. Mange får langt trangere økonomi enn forventet. Ingen bør få redusert tjenestepensjon fordi man har jobbet lenge. Det er fullstendig ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon. De har vært helt uvitende om dette, før det har vært for sent.»

Dette medlem viser til behandling av Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020), hvor Senterpartiet foreslo tilsvarende lovendring som forslagsstillerne fremmer. Dette medlem påpeker at den gang var det bare Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som stemte for lovendringen. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i behandlingen av Innst. 71 L (2020–2021), jf. Representantforslag 141 L (2019–2020).

Dette medlem viser til Pensjonsutvalgets uttalelse i NOU 2022:7 – Et forbedret pensjonssystem, hvor utvalget under punkt 3.6.3 uttaler at:

«Samlet utbetalt tjenestepensjon over livet blir drastisk redusert jo lenger den ansatte fortsetter i jobb etter å ha nådd alderen der levealdersjusteringen er tatt igjen.»

Dette er uheldig fordi det innebærer at arbeidstakere født mellom 1944 og 1962 får lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering (67 år+). Dette fører også til at mange slutter i offentlig stilling før de ønsker. Dette medlem viser til at dette har sammenheng med elementer i reglene som ble innført for samordning i forbindelse med pensjonsreformen fra 2011.

Dette medlem viser også til at alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor samt Pensjonistforbundet har protestert mot virkningene av samordningen fra 2011. Pensjonskassene KLP, SPK, Pensjonskasseforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon har også påpekt disse problemene.

Dette medlem viser til at arbeids- og inkluderingsministeren har varslet at det i løpet av våren kommer en stortingsmelding om vurdering av pensjonsreformen med utgangspunkt i NOU 2022:7 – Et forbedret pensjonssystem. Dette medlem forutsetter det i den forbindelse også legges frem forslag til løsninger på de forhold som tidligere er tatt opp i representantforslag fra Senterpartiet, og nå de forhold som er tatt opp i representantforslaget fra Fremskrittspartiet, og som bryter med bruttosystemet som gjaldt før 2011. Samtidig forutsetter dette medlem at systemet med tjenestepensjon ikke skal kompensere for lavere årlig folketrygd som følge av at folketrygden er tatt ut før 67 år+ slik det er i dag.

Dette medlem er også kjent med at KLP og Statens pensjonskasse har utbetalt betydelige beløp til offentlig ansatte født til og med 1943, som opprinnelig ble rammet av samordningsfellen, men som har fått omgjort sine vedtak.

Dette medlem stiller seg positivt til forslaget fra forslagsstillerne om å avvikle samordningsfellen, og påpeker at dagens ordning kan undergrave tilliten og legitimiteten til kollektiv tjenestepensjon.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket som fører til samordningsfellen, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som skal hindre at tjenestepensjon til offentlig ansatte født 1944–1962 blir lavere ved at de fortsetter i arbeid etter fylte 67 år, i behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om pensjon.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den såkalte samordningsfellen fører til at offentlig ansatte i enkelte tilfeller taper pensjon på å jobbe. I ytterste konsekvens kan man risikere å ikke motta én krone i tjenestepensjon, til tross for at man har betalt inn pensjonspremie over et helt yrkesliv i offentlig sektor.

Dette medlem viser til at det i dag er eldre offentlig ansatte som står i jobb, til tross for at tjenestepensjonen reduseres for hvert ekstra år de arbeider. Dette kan tyde på at pensjonskassene ikke gir tilstrekkelig informasjon til sine medlemmer om samordningsfellen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner samordningsfellen i offentlig tjenestepensjon, også med tilbakevirkende kraft, ved at det skal ikke brukes forholdstall og delingstall i beregning av samordningsfradrag lavere enn 1 og 13,42.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige pensjonskasser informerer sine medlemmer bedre om konsekvensene for tjenestepensjonen av å stå lenge i jobb.»