Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen
Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Hans
Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:18 S (2022–2023)
om satsing på forebygging av negative konsekvenser som følge av
foreldres uhelse de første 1 001 dagene av barns liv – fra svangerskapet
til barnet fyller to år, for hele familien. Statsråd Ingvild Kjerkol
har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 15. november
2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring og har mottatt høringsinnspill fra 13 organisasjoner: Norsk
Sykepleierforbund (NSF), Jordmorforbundet NSF, Landsgruppen av helsesykepleiere
i NSF, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, BirthRights Norge, Doulaskolen
og Doulasenteret, Kommunesektorens organisasjon (KS), Mental Helse,
Norsk forening for allmennpsykologi, Rådet for psykisk helse og
Stiftelsen Pårørendesenteret, Landsforeningen 1 001 dager og Erfaringssentrum.
Komiteen viser til at forslaget
som fremmes fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Emma Georgina Lind
og Grunde Almeland, er at Stortinget ber regjeringen utarbeide og
fremme en egen stortingsmelding som ser barn og foreldres situasjon
i et forebyggingsperspektiv, og som går på tvers av sektorer og
på tvers av forvaltningsnivåer. Forslagsstillerne peker på at foreldres
psykiske helse påvirker barnets oppvekst og familiens situasjon,
og at foreldrenes helse påvirkes av hvordan familien møtes i svangerskapsomsorgen,
både hos fastlegen, på helsestasjonen og i spesialisthelsetjenesten,
hvordan familien møtes i spesialisthelsetjenesten rundt fødselen,
hvordan familien møtes i barseltida både i spesialisthelsetjenesten
og på helsestasjonen, hvordan familien møtes i kommunens og spesialisthelsetjenestens psykiske
helsetilbud, i familievernet, hos fastlegene, hos Nav og i barnevernet. Komiteen viser
til at det i dokumentet pekes blant annet på to rapporter som Nordisk ministerråd
har publisert for å fremme tiltak som støtter følelsesmessig utvikling
og god psykisk helse de første 1 000 dagene av barnets liv. Komiteen viser
til at Norge deltar i et nordisk samarbeidsprosjekt, «Barnets 1 000
første dager». Prosjektet er eid og finansiert av Nordisk ministerråd,
og Helsedirektoratet har, i samarbeid med Regionsenter for barn
og unges psykiske helse Øst og Sør, representert Norge.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt brev til komiteen uttrykker at det er et sentralt mål for
regjeringen å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet overfor
barn, unge og deres familier. Statsråden skriver at både barne-
og familieministeren og helse- og omsorgsministeren er enig med
forslagsstillerne i at barn og unge må få muligheten til et godt
liv, og at arbeidet for barns helse og livskvalitet må starte tidlig
og skje på tvers av sektorer. Helse- og omsorgsministeren viser
videre til at Stortinget vil bli involvert i dette arbeidet blant
annet gjennom behandling av ny folkehelsemelding, stortingsmelding
om nasjonal helse- og samhandlingsplan, og i ny opptrappingsplan
for psykisk helse, der svangerskaps-, fødsels- og barseldepresjon
og mestring av egen psykisk helse og helseutfordringer vil være tema,
samt i forslag til opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
som vil inngå i de tre ovennevnte stortingsmeldingene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, vil takke forslagsstillerne for å løfte et viktig
tema. Svangerskap og perioden etter fødsel og frem til barnet er
to år er definerende og avgjørende for en rekke forhold som angår
både barnets liv og de nærmeste omsorgspersonene. I forbindelse
med Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst.
255 S (2021–2022), fattet Stortinget en rekke vedtak som viser at
dette temaet er viktig, og at det kreves endringer. Flertallet vil
trekke fram følgende vedtak:
«Vedtak 516
Stortinget ber regjeringen
i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan
og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner
nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»
For å gi best mulige
helsetjenester og oppfølging til barnet, foreldrene og familien,
samt få et mer helhetlig helsetilbud, vil det være viktig med en
gjennomgang av tilbudene knyttet til svangerskap, barsel og helseoppfølgingen
av barn og foreldre. Flertallet mener
det er naturlig at det følges opp i regjeringens varslede stortingsmelding
Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som er ventet høsten 2023,
og den varslede opptrappingsplanen for psykisk helse. Flertallet mener
tilbudet under svangerskap og i barselperioden må styrkes, og at
det må komme konkrete handlingsorienterte mål for kvinners psykiske
helse. Flertallet peker
på at Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument 8:85 S
(2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022), fattet følgende vedtak:
«Vedtak 518
Stortinget ber regjeringen
sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap
og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»
Flertallet vil peke på at levevilkår,
sosial mobilitet og barnefattigdom henger tett sammen med folkehelse
og den enkeltes fysiske og psykiske helse, og derav forholdene i
og rundt en familie. Flertallet viser
til at statsråden i sin uttalelse om representantforslaget skriver
at forebygging av psykisk uhelse blir en del av folkehelsemeldingen,
noe flertallet mener
vil være viktig i folkehelsearbeidet og i arbeidet for familier
som tas opp i dette representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener summen av regjeringens
ventede arbeid med opptrappingsplan for psykisk helse, folkehelsemelding
og en helhetlig Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil ta opp i
seg det representantene etterlyser i forslaget om en stortingsmelding om
forebygging av negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse
de første 1 001 dagene av barns liv, og vil derfor ikke støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at når gravide og foreldre
med små barn strever, viser forskning at norsk helsepersonell fortsatt mangler
rutiner for å fange opp disse, og at de som opplever å ha det vanskelig,
ikke vet hvor de kan henvende seg. Disse medlemmer viser til at
Nordisk ministerråd har publisert to rapporter for å fremme tiltak
som støtter følelsesmessig utvikling og god psykisk helse de første
1 001 dagene av barnets liv. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen
fra Norsk psykiatriskforening og deres henvisning til et temanummer foreningen
har bidratt til (The Nordic Psychiatrist; Perinatal mental health,
desember 2022), hvor det pekes på forskning som viser at det mangler
kontinuitet og kommunikasjon mellom tjenestene. Forskningen peker også
på at stadig kortere liggetid på sykehusene krever en tettere og
mer koordinert oppfølging hjemme.
Disse medlemmer viser til at
barselomsorgen i Norge er blant verdens beste. Likevel er utfordringene mange.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er derfor glade for at det
i mai 2022 ble flertall i Stortinget for en rekke forslag som skal sikre
en enda bedre barselomsorg. Disse medlemmer viser til arbeidet
med Dokument 8:85 S (2021–2022), fremmet av Kristelig Folkeparti,
jf. Innst. 255 S (2021–2022), hvor det, med Høyre som medforslagsstiller,
ble flertall for flere av forslagene for bedre barselomsorg:
-
Stortinget ber regjeringen
rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson
som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.
-
Stortinget ber regjeringen
sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap
og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.
-
Stortinget ber regjeringen
utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet
ved alvorlig fødselsdepresjon.»
Disse medlemmer mener det er
gjort mye for å sikre et bedre sikkerhetsnett for de som er ekstra
sårbare. Solberg-regjeringen gjennomførte flere tiltak for å støtte
foreldre, blant annet ble familievernet styrket, og programmet «Familie
for første gang» utvidet i 2021. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten
ble også styrket. Solberg-regjeringen fikk støtte i Stortinget til
å øke bevilgningen med mer enn 1 mrd. kroner til disse tjenestene. Disse medlemmer viser
til at det under regjeringen Solberg, fra 2015 til 2019, var en
økning i antall jordmorårsverk i kommunene på nesten 60 prosent, fra
320 til 510. I 2019 var det kun én kommune som ikke hadde tilgang
til jordmortjeneste i egen kommune, ved sykehus eller gjennom en
nabokommune. Disse medlemmer vil
vise til at det i 2018 ble gjeninnført lovkrav om jordmorkompetanse
i kommunene, et lovkrav som ble fjernet under regjeringen Stoltenberg.
Solberg-regjeringen fikk gjennomslag for å lovfeste krav til at
kommunene skal ha psykologkompetanse og jordmorkompetanse (Prop.
71 L (2016–2017), jf. Innst. 378 L (2016–2017)). Disse medlemmer vil også vise
til strategidokumentet «Mestre hele livet – regjeringens strategi
for god psykisk helse (2017–2022)», som var spesielt innrettet mot
psykisk helsehjelp i kommunene. Samtidig ser disse medlemmer med bekymring
på at norsk helsepersonell fortsatt mangler tilstrekkelige rutiner
for å fange opp uhelse hos gravide og foreldre med små barn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at helse- og omsorgsministeren i brev til komiteen opplyser
at Stortinget vil bli involvert i behandling av en ny folkehelsemelding,
stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og ny opptrappingsplan
for psykisk helse, der svangerskaps-, fødsels- og barseldepresjon
og mestring av egen psykisk helse og helseutfordringer vil være
tema. Opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
vil også inngå i de tre ovennevnte stortingsmeldingene. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt brev til komiteen viser til at problemstillingene
i representantforslaget skal følges opp i regjeringens fremtidige
arbeid. Det er positivt at regjeringen følger opp dette, og disse medlemmer ser
frem til meldinger og tiltak.
Disse medlemmer mener det bør
bli bedre kommunikasjon og kontinuitet mellom tjenestene til foreldre
og barn de første 1 001 dagene av barns liv til barnet fyller to
år, for hele familien, men mener at fremfor en egen stortingsmelding
bør regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forebyggende
tiltak.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å
sikre bedre kommunikasjon og kontinuitet i helsetjenestene til foreldre
og barn.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det nå
er planlagt en rekke meldinger og rapporter fra regjeringen. Disse medlemmer forventer
at disse er konkrete og tydelige og inneholder politiske forslag
som raskt kan settes ut i livet og sørge for en bedre oppfølging
i de første 1 001 dagene enn det vi har i dag. Stortinget har tidligere vedtatt
svært konkret politikk for svangerskaps-, barsel- og fødselspolitikken,
og disse medlemmer forutsetter at regjeringen
følger opp dette.
Disse medlemmer merker seg
at mange av tjenestene som etterspørres, allerede er lovpålagte,
men at tilbudene svekkes i takt med at både kommune- og sykehusøkonomien
blir stadig trangere. Disse
medlemmer viser til at både Sosialistisk Venstreparti og Rødt
i sine alternative statsbudsjetter foreslo en styrking av bevilgningen
både til sykehusene og kommunene. Disse medlemmer viser også
til at det er nødvendig med en annen finansiering av fødselsomsorgen, som
i dag er innrettet slik at ukompliserte fødsler er en tapspost for
sykehusene, og viser blant annet til Jordmorforbundet sitt høringsinnspill
som omtaler dette. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt en
rekke ganger har foreslått å legge om finansieringen av føde- og
barselavdelingene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at det er særlig alvorlig at kvinner med kjente og alvorlige psykiske
utfordringer, som for eksempel bipolar sykdom eller historikk med
tunge depresjoner, ikke følges særskilt opp i spesialisthelsetjenesten.
Ved fødselspsykose er det heller ikke lagt til rette for behandling
der mor får ha barnet med på avdelingen. Disse medlemmer viser til at
det i England er utarbeidet et eget løp i spesialistbehandlingen
som ivaretar disse familiene, noe som man med fordel kunne gjøre
tilsvarende i Norge. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten styrker oppfølgingen
ved fødselspsykose, der oppfølging i forkant for personer som er
særlig utsatt inkluderes, og en oppfølging i etterkant som legger
til rette for trygt samvær med barn.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at tiden i svangerskapet, under fødsel, barsel og i barnets
første levemåneder, har svært stor betydning for barnets helse og
livskvalitet gjennom hele livet. Foreldrene er vanligvis barnets
viktigste omsorgspersoner, og det er viktig at både foreldre og
barn har tilgang til gode helsetjenester i nærheten av der de bor.
Disse tjenestene må utformes med et forebyggingsperspektiv, og de
må tilpasses familiens behov, på tvers av sektorer og på tvers av
forvaltningsnivåer.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om forebygging av
negative konsekvenser som følge av foreldres uhelse de første 1 001
dagene av barns liv, fra svangerskapet til barnet fyller to år,
for hele familien.»
Dette medlem vil
vise til at britiske myndigheter har forbedret omsorgen for foreldre
og barn kraftig gjennom en tverrpolitisk satsing, der alle foreldre
blant annet sikres tilbud om oppfølging ved mentale helseutfordringer. Dette medlem mener
dette er et eksempel til etterfølgelse, og ber regjeringen undersøke
om disse britiske erfaringene kan læres av, særlig i forbindelse
med ny opptrappingsplan for psykisk helse, ny folkehelsemelding
og opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem vil også
understreke betydningen av at regjeringen i arbeidet med disse meldingene
og planene tar med anbefalingene fra rapportene fra Nordisk ministerråd
om tiltak som støtter følelsesmessig utvikling og god psykisk helse
de første 1 000 dagene av barnets liv.
Dette medlem understreker
at alle kvinner, familier og barn trenger gode og samordnede tjenester
i den mest sårbare tiden i starten av et liv – uansett om vi bor
i nord eller sør i Norge. Dette medlem vil likevel spesielt
vise til at Finnmark er et flerkulturelt fylke med andre utfordringer
enn andre steder i Norge.
Dette medlem viser til at
mange familier i Finnmark har ekstra utfordringer grunnet lang vei
til jordmor, leger, fødeavdeling og annen helsehjelp som en familie
trenger i barnets og familiens første 1 001 dager. Mange kvinner
transporteres mange mil i forbindelse med fødsel, ofte uten jordmorfølge,
og reisen går ofte på kolonnekjørte vinterveier, over fjelloverganger
og på rasutsatte strekninger.
Dette medlem viser videre
til at Kautokeino og Alta er kommuner med stor samisk befolkning.
For den samiske befolkningen i Indre Finnmark er Alta, Finnmarks
største by, det naturlige fødestedet. Alta ligger halvveis mellom
Kautokeino og Hammerfest, hvor fødeavdelingen for Vest-Finnmark
ligger. Likevel transporteres de aller fleste av Kautokeinos og
Altas kvinner på flere timers reise over fjellet.
Dette medlem vil understreke
behovet for at samisktalende familier får tilbud om tilpassede tjenester som
møter deres behov, jf. hovedkravet i ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel
25 nr. 1 om at urfolk skal gis tilfredsstillende helsetjenester,
slik at også urfolk kan nyte godt av best mulig fysisk og mental
helsemessig standard.
Dette medlem viser til at
lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 1-5
slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal
være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3 i forvaltningsområdet
for samisk språk. I § 3-5 slås det fast at den som ønsker å bruke
samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale
offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet,
har rett til å bli betjent på samisk.
Dette medlem viser til at
Stortinget og regjeringen er forpliktet til å sikre at disse rettighetene
oppfylles, og at alle kvinner, også urfolkskvinner og andre kvinner
som bor og føder i Finnmark, får god nok helsehjelp i svangerskapet,
under fødselen og i barnets oppvekst.