Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 25 S (2022–2023) om en storstilt satsing på norsk olje og gass for eksport til Europa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har en viktig rolle som en stor olje- og gassprodusent og skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk gass er viktig både for husholdninger og næringsliv i Europa.

Komiteen viser til at selskapene på norsk sokkel eksporterer så mye gass de kan fra feltene sine og gassproduksjonen. Det oppdaterte anslaget for salg av gass i 2022 er 122 mrd. Sm³. Dette er 9 mrd. Sm³ høyere enn gassalget i 2021. Dette utgjør en økning på om lag 8 pst. I løpet av første kvartal har selskapene på sokkelen levert 1,7 mrd. Sm³, eller 6 pst., mer gass enn i samme kvartal i 2021. Energiinnholdet i økningen utgjør om lag 100 TWh.

Komiteen viser til at den 12. desember 2022 ble det varslet fra rettighetshaverne på Oseberg at de har økt eksport av gass fra satellittfeltene på Oseberg på om lag 1,6 mrd. Sm³ (40 MJ/Sm³) i 2022. Energiinnholdet i denne økte eksporten til Europa utgjør om lag 18 TWh. Og den 21. desember 2022 leverte operatøren for gass- og kondensatfeltet Berling i Norskehavet sine utbyggingsplaner på eksisterende infrastruktur, som vil gi store verdier til fellesskapet, arbeidsplasser i Norge og energi til våre allierte i Europa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrev fra statsråd Terje Aasland til komiteen datert 8. november 2022, hvor det påpekes at leting er avgjørende for videreutvikling av den norske petroleumsvirksomheten og produksjonen frem i tid, og at regjeringen vil fortsette å tildele nye utvinningstillatelser gjennom årlige konsesjonsrunder:

«[...] utforskning av både modne og umodne områder har det i de siste to tiårene vært benyttet både tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte runder for de minst kjente leteområdene.»

Disse områdene er nå velkjente, og leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil derfor i denne stortingsperioden hovedsakelig foregå innenfor de forhåndsdefinerte områdene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at statsråden i svarbrevet viser til at alle områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet og som er tilgjengelig for nye tildelinger, kan lyses ut i en konsesjonsrunde, og at forutsigbart og høyt tempo på tildeling av areal er viktig for å opprettholde leteaktivitet og produksjon på norsk sokkel. TFO-området utvides etter hvert som nye områder modnes over tid og områder overføres fra nummererte runder til TFO-runder i takt med at den geologiske kjennskapen til området øker og hensynet til sekvensiell leting blir mindre viktig. Dette flertallet viser til at ved utlysningen av en TFO-runde foretas det hvert år en vurdering av utvidelse av TFO-området. Den norske forvaltningsmodellen, med blant annet et velfungerende skattesystem, årlige konsesjonsrunder og tredjeparts adgang til infrastruktur, legger til rette for økt letevirksomhet og god utnyttelse av infrastrukturen på norsk sokkel.

Dette flertallet viser til at gjennom petroleumspolitikken er det etablert en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom myndighetene og oljeselskapene, og at innenfor disse rammene har oljeselskapene ansvar for å planlegge og gjennomføre aktivitet i alle faser av petroleumsvirksomheten i en utvinningstillatelse. Reguleringen av sektoren er utviklet gjennom 50 år med sikte på å gi selskapene egeninteresse av å fatte beslutninger som også er best for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, samt Representantforslag 222 S (2021–2022) om energi for fremtiden, og mindretallsforslag nr. 21 og nr. 32 i Innst. 446 S (2021–2022), og mener således intensjonen i forslagene fremmet i Dokument 8:25 fra medlemmer fra Fremskrittspartiet allerede er dekket helt eller delvis i ovennevnte saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Russlands angrep på Ukraina har aksentuert behovet for langsiktig satsing på norsk olje- og gassindustri. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen nok en gang har utsatt 26. konsesjonsrunde. Dette vedtaket svekker petroleumsnæringens muligheter til å produsere og eksportere mer gass til Europa på sikt. Regjeringen kan heller ikke garantere for når letingen i nye områder vil gjenopptas, noe som skaper usikkerhet for vår mest verdiskapende næring. Disse medlemmer vil understreke behovet for forutsigbare rammevilkår for petroleumsindustrien, og den viktige rollen norsk olje og gass spiller for både verdiskaping og energisikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 1. kvartal 2023, utlyse 26. konsesjonsrunde.»

«Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO) og åpne flere blokker for leting og utvinning.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for snarlig igangsettelse av eksisterende drivverdige funn, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for tilpassing og endring av eksisterende infrastruktur på etablerte felt, spesielt Troll og Snøhvit, for å utnytte og øke produksjons- og eksportkapasiteten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Det internasjonale energibyrået har konkludert med at det ikke er rom for nye investeringer i kull, olje og gass hvis man skal nå 1,5-gradersmålet, et mål som er satt for å unngå katastrofale klimaendringer. Det er allerede svært tydelige konsekvenser av klimaendringene med ekstreme værhendelser over hele jordkloden. Det vil være uansvarlig å legge opp til økt aktivitet på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at det har vært sterkt synkende interesse fra oljenæringen til å lete etter olje og gass i Barentshavet. I 2022 ble det kun gitt ut to nye letelisenser i Barentshavet i TFO. Og selv en altfor gunstig oljeskattepakke var ikke nok for å få Equinor til å ønske å bygge ut Wisting-feltet. Det er tydelig at interessen for olje- og gassutviklingen i Barentshavet ikke kommer fra oljeselskapene selv.

Disse medlemmer vil understreke at staten tar en stor del av de økonomiske kostnadene ved letevirksomhet. Åpning av områder som ikke blir utviklet, er derfor en stor økonomisk risiko for Norge. Olje- og gassutvinning i det arktiske Barentshavet er svært kontroversielt blant våre nærmeste handelspartnere i EU. Det er derfor en stor sjanse for at leting etter olje og gass i Barentshavet vil være et tapsprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil også poengtere at vi trenger kompetent arbeidskraft for å gjennomføre prosjekter som havvind. En fortsatt storsatsing på olje og gass vil forsinke omstillingen til andre næringer. Denne omstillingen er essensiell for å sikre fortsatt god levestandard i Norge i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartietmener at vi skal utvikle petroleumsvirksomheten. En forutsetning for dette er å tildele utvinningstillatelser gjennom TFO-ordningen. Derfor er det avgjørende å legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, og leting skal i denne stortingsperioden hovedsakelig skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder (TFO).

Disse medlemmer viser til at regjeringen den 10. januar 2023 viderefører dagens praksis med årlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å få næringen til å påvise nye ressurser. Konsesjonsrundene gjennomføres i tråd med den politikken som har bred støtte i Stortinget. Konsesjonsrundene gjør at ved all petroleumsvirksomhet ivaretas både hensynene til helse, miljø og sikkerhet og andre hensyn på en svært god måte. Denne tildelingen skjer innenfor rammene Stortinget har sluttet seg til gjennom forvaltningsplanene. Disse medlemmer viser til at tilbudet om tildeling av 47 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel fordeler seg på Nordsjøen (29), Norskehavet (16) og Barentshavet (2). Totalt 25 ulike oljeselskaper, fra de store internasjonale selskapene til mindre norske leteselskaper, har nå fått tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 12 selskaper ble tilbudt ett eller flere operatørskap.

Årets tildelinger i TFO er et resultat av den konkrete interessen som har vært fra selskapene. Basisen for tildeling er konkrete søknader fra selskaper. I årets runde var det ikke grunnlag for flere tildelinger i Barentshavet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er tett knyttet til EUs klimapolitikk. Mye av det som vedtas i EU, påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Norge er også tett knyttet til EU gjennom eksport: 65 pst. av norsk fastlandseksport går til EU-land. EU har en ambisiøs klimapolitikk, der målet med Den grønne giv er et klimanøytralt EU med netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Putins invasjon av Ukraina har bidratt til at EU har satt enda mer fart i denne omstillingen, og markedet for norsk eksport er dermed i stor omstilling. Hvis EUs grønne giv lykkes, vil dette endre det norske eksportmarkedet markant, og etterspørselen etter fossil energi kan falle drastisk.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har et mål om at Norge skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, og mener at om dette skal nås, må investeringer, ressurser og kapital vris vekk fra olje og gass og over i nye eksportvarer som markedet faktisk etterspør.

Disse medlemmer anerkjenner Norge som en stor energinasjon og at Norge spiller en viktig rolle som en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi til kontinentet i omstillingen vekk fra russisk olje og gass. Dette innebærer at Norge i en overgangsperiode bør øke gassleveransene fra felt som allerede er i produksjon.

Disse medlemmer vil likevel understreke at det er stor forskjell på olje og gass, og på et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Ferske analyser fra blant annet forretningsbanken SEB, analyseselskapet ICIS og Eurostat viser at gassetterspørselen i Europa i 2022 var betraktelig lavere sammenlignet med snittet fra de siste fem årene. Landene i Europa har funnet alternative kilder til olje og gass, eller har funnet andre måter å løse energikrisen på, som å redusere forbruket. Eksempelvis har Tyskland kuttet 112 TWh i 2022 – noe som tilsvarer nesten hele Norges strømforbruk. Samtidig går utbyggingen av fornybar energi raskere.

Norge har en unik posisjon til å hjelpe Europa til karbonnøytralitet ved å posisjonere seg som leverandør av fornybar energi slik markedet etterspør. Disse medlemmer mener derfor at Norges viktigste bidrag, både på kort og lang sikt, ikke er å lete etter mer olje og gass, men å raskt sette i gang en kraftfull satsing på fornybar energi, blant annet gjennom havvind utviklet på naturens premisser.

Disse medlemmer minner om at Norge har forpliktet seg til Parisavtalen om å gjøre det vi kan for å holde global oppvarming på maks 1,5 grader. Det internasjonale energibyrået (IEA), FNs klimapanel, med flere, har påpekt at vi har funnet mer olje og gass enn det kloden tåler, og at vi må stoppe å lete etter mer hvis vi skal nå målet i Parisavtalen. Disse medlemmer viser til at omtrent 95 pst. av utvinningstillatelser siden 2013 er gitt under TFO-ordningen. Til tross for at 26. konsesjonsrunde ble stoppet i budsjettforliket, er det med andre ord fortsatt nærmest uforminsket aktivitet i norsk olje- og gassutvinning.

Disse medlemmer mener at å fortsette med leting etter ny olje og gass er et brudd på våre forpliktelser til Parisavtalen og fremtidige generasjoners rett på et levelig klima, vil være blant Norges største bidrag til å forverre klimakrisen og strider imot etablert kunnskap.

Disse medlemmer viser til Norges grunnlov, som sier at alle har rett på et levelig miljø, en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, og der naturressurser skal forvaltes på en langsiktig og allsidig måte som ikke går ut over fremtidige generasjoner. Klimakrisen påvirker både oss som lever her og nå, og fremtidige generasjoner samtidig som det forverrer eksisterende kriser. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, har understreket det samme. Ved sitt besøk til Norge i 2019 uttalte han:

«For å sørge for internasjonalt lederskap på klimaendringene, den største trusselen mot menneskerettighetene som menneskene står overfor i dag, bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi».

I sin rapport om Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet 22. desember 2020 konkluderer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at dommen viser at norsk oljepolitikk strider mot Grunnloven, og at alle nye planer for utvikling og drift (PUD) må vurderes konkret opp mot 1,5-gradersmålet.

Disse medlemmer vil understreke at staten er pålagt å følge Grunnloven og vil videre vise til at det finnes vitenskapelige og allment anerkjente kilder som sier at vi ikke har rom til mer ny olje og gass om vi skal klare å nå 1,5-gradersmålet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det bør innføres et umiddelbart moratorium på behandling av nye utbyggingstillatelser for olje- og gassfelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til «Joint EU-Norway statement on strengthening energy cooperation» fra 23. juni 2022, som blant annet

«erkjenner at Norge har betydelige gjenværende olje- og gassressurser og kan, gjennom fortsatt leting, nye funn og feltutbygginger, fortsette å være en stor leverandør til Europa også på lengre sikt utover 2030. EU støtter Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til International Energy Outlook fra US Energy Information Administration (EIA), som beskriver en overgang som ender med en blanding av energikilder der olje og gass fortsetter å spille en stor rolle, også i 2050. EIA ser for seg at vekstkurven for fornybar energi vil være bratt, men bemerker i rapporten at

«olje- og naturgassproduksjonen vil fortsette å vokse, hovedsakelig for å støtte økende energiforbruk i utviklingsland i Asia.»

Mer vind- og solkraft vil skape etterspørsel etter reservekraft.

Disse medlemmer vil vektlegge behovet for en realistisk energipolitikk, som bidrar til energisikkerhet og verdiskaping. Norge er den største produsenten av olje og gass i Europa med en produksjon som bidrar betydelig til europeisk energisikkerhet.

Disse medlemmer vil videre vise til at Norge er verdens tredje største gasseksportør. Det er av stor betydning for europeisk energisikkerhet at et demokratisk land som Norge satser offensivt på effektiv utvinning og fortsatt leting etter olje og gass.

Disse medlemmer vil videre påpeke at statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 316 mrd. kroner i 2022 og 1 384 mrd. kroner i 2023. Dette gjør næringen til den overlegent mest verdiskapende vi har, og det vil den fortsette å være i flere tiår fremover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartiviser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. Det er forbundet betydelig økonomisk og finansiell risiko med å lene seg for mye på fossil energiproduksjon, og det er viktig at Parisavtalen setter rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette medlem mener derfor at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder, i tråd med det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling.