Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag
25 S (2022–2023) om en storstilt satsing på norsk olje og gass for
eksport til Europa.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge har en viktig
rolle som en stor olje- og gassprodusent og skal fortsatt være en
stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk gass er
viktig både for husholdninger og næringsliv i Europa.
Komiteen viser
til at selskapene på norsk sokkel eksporterer så mye gass de kan
fra feltene sine og gassproduksjonen. Det oppdaterte anslaget for
salg av gass i 2022 er 122 mrd. Sm3. Dette er 9 mrd.
Sm3 høyere enn gassalget i 2021. Dette utgjør en økning
på om lag 8 pst. I løpet av første kvartal har selskapene på sokkelen
levert 1,7 mrd. Sm3, eller 6 pst., mer gass enn i samme kvartal
i 2021. Energiinnholdet i økningen utgjør om lag 100 TWh.
Komiteen viser til at den 12. desember
2022 ble det varslet fra rettighetshaverne på Oseberg at de har økt
eksport av gass fra satellittfeltene på Oseberg på om lag 1,6 mrd.
Sm3 (40 MJ/Sm3) i 2022. Energiinnholdet i denne
økte eksporten til Europa utgjør om lag 18 TWh. Og den 21. desember
2022 leverte operatøren for gass- og kondensatfeltet Berling i Norskehavet
sine utbyggingsplaner på eksisterende infrastruktur, som vil gi
store verdier til fellesskapet, arbeidsplasser i Norge og energi
til våre allierte i Europa.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til svarbrev fra statsråd
Terje Aasland til komiteen datert 8. november 2022, hvor det påpekes
at leting er avgjørende for videreutvikling av den norske petroleumsvirksomheten
og produksjonen frem i tid, og at regjeringen vil fortsette å tildele
nye utvinningstillatelser gjennom årlige konsesjonsrunder:
«[...] utforskning av både
modne og umodne områder har det i de siste to tiårene vært benyttet
både tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder
og nummererte runder for de minst kjente leteområdene.»
Disse områdene er nå velkjente, og
leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil derfor i denne stortingsperioden
hovedsakelig foregå innenfor de forhåndsdefinerte områdene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
har merket seg at statsråden i svarbrevet viser til at alle områder
som er åpnet for petroleumsvirksomhet og som er tilgjengelig for
nye tildelinger, kan lyses ut i en konsesjonsrunde, og at forutsigbart
og høyt tempo på tildeling av areal er viktig for å opprettholde
leteaktivitet og produksjon på norsk sokkel. TFO-området utvides
etter hvert som nye områder modnes over tid og områder overføres
fra nummererte runder til TFO-runder i takt med at den geologiske kjennskapen
til området øker og hensynet til sekvensiell leting blir mindre
viktig. Dette flertallet viser
til at ved utlysningen av en TFO-runde foretas det hvert år en vurdering
av utvidelse av TFO-området. Den norske forvaltningsmodellen, med
blant annet et velfungerende skattesystem, årlige konsesjonsrunder
og tredjeparts adgang til infrastruktur, legger til rette for økt
letevirksomhet og god utnyttelse av infrastrukturen på norsk sokkel.
Dette flertallet viser til
at gjennom petroleumspolitikken er det etablert en klar og tydelig
ansvarsfordeling mellom myndighetene og oljeselskapene, og at innenfor
disse rammene har oljeselskapene ansvar for å planlegge og gjennomføre
aktivitet i alle faser av petroleumsvirksomheten i en utvinningstillatelse.
Reguleringen av sektoren er utviklet gjennom 50 år med sikte på å
gi selskapene egeninteresse av å fatte beslutninger som også er
best for samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid
– langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, samt Representantforslag
222 S (2021–2022) om energi for fremtiden, og mindretallsforslag
nr. 21 og nr. 32 i Innst. 446 S (2021–2022), og mener således intensjonen
i forslagene fremmet i Dokument 8:25 fra medlemmer fra Fremskrittspartiet
allerede er dekket helt eller delvis i ovennevnte saker.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil vise til at Russlands angrep på
Ukraina har aksentuert behovet for langsiktig satsing på norsk olje- og
gassindustri. Disse
medlemmer vil videre vise til at regjeringen nok en gang har
utsatt 26. konsesjonsrunde. Dette vedtaket svekker petroleumsnæringens
muligheter til å produsere og eksportere mer gass til Europa på
sikt. Regjeringen kan heller ikke garantere for når letingen i nye
områder vil gjenopptas, noe som skaper usikkerhet for vår mest verdiskapende
næring. Disse medlemmer vil
understreke behovet for forutsigbare rammevilkår for petroleumsindustrien,
og den viktige rollen norsk olje og gass spiller for både verdiskaping
og energisikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 1. kvartal 2023,
utlyse 26. konsesjonsrunde.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO) og åpne
flere blokker for leting og utvinning.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for økt letevirksomhet etter olje
og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for snarlig igangsettelse av eksisterende
drivverdige funn, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende
prosjekter.»
«Stortinget
ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for
å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på
norsk sokkel.»
«Stortinget
ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning
for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport
fra området.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for tilpassing og endring av eksisterende
infrastruktur på etablerte felt, spesielt Troll og Snøhvit, for
å utnytte og øke produksjons- og eksportkapasiteten.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at Det internasjonale energibyrået har konkludert
med at det ikke er rom for nye investeringer i kull, olje og gass
hvis man skal nå 1,5-gradersmålet, et mål som er satt for å unngå
katastrofale klimaendringer. Det er allerede svært tydelige konsekvenser
av klimaendringene med ekstreme værhendelser over hele jordkloden.
Det vil være uansvarlig å legge opp til økt aktivitet på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
det har vært sterkt synkende interesse fra oljenæringen til å lete
etter olje og gass i Barentshavet. I 2022 ble det kun gitt ut to
nye letelisenser i Barentshavet i TFO. Og selv en altfor gunstig oljeskattepakke
var ikke nok for å få Equinor til å ønske å bygge ut Wisting-feltet.
Det er tydelig at interessen for olje- og gassutviklingen i Barentshavet
ikke kommer fra oljeselskapene selv.
Disse medlemmer vil understreke
at staten tar en stor del av de økonomiske kostnadene ved letevirksomhet.
Åpning av områder som ikke blir utviklet, er derfor en stor økonomisk
risiko for Norge. Olje- og gassutvinning i det arktiske Barentshavet
er svært kontroversielt blant våre nærmeste handelspartnere i EU.
Det er derfor en stor sjanse for at leting etter olje og gass i
Barentshavet vil være et tapsprosjekt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil
også poengtere at vi trenger kompetent arbeidskraft for å gjennomføre
prosjekter som havvind. En fortsatt storsatsing på olje og gass
vil forsinke omstillingen til andre næringer. Denne omstillingen
er essensiell for å sikre fortsatt god levestandard i Norge i framtiden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartietmener at vi skal utvikle petroleumsvirksomheten.
En forutsetning for dette er å tildele utvinningstillatelser gjennom
TFO-ordningen. Derfor er det avgjørende å legge til rette for fortsatt
høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, og leting skal i denne stortingsperioden
hovedsakelig skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom
tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder (TFO).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen den 10. januar 2023 viderefører dagens praksis med årlige konsesjonsrunder
på norsk sokkel for å få næringen til å påvise nye ressurser. Konsesjonsrundene
gjennomføres i tråd med den politikken som har bred støtte i Stortinget.
Konsesjonsrundene gjør at ved all petroleumsvirksomhet ivaretas
både hensynene til helse, miljø og sikkerhet og andre hensyn på
en svært god måte. Denne tildelingen skjer innenfor rammene Stortinget
har sluttet seg til gjennom forvaltningsplanene. Disse medlemmer viser til at
tilbudet om tildeling av 47 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel
fordeler seg på Nordsjøen (29), Norskehavet (16) og Barentshavet
(2). Totalt 25 ulike oljeselskaper, fra de store internasjonale
selskapene til mindre norske leteselskaper, har nå fått tilbud om
andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 12 selskaper ble
tilbudt ett eller flere operatørskap.
Årets tildelinger
i TFO er et resultat av den konkrete interessen som har vært fra
selskapene. Basisen for tildeling er konkrete søknader fra selskaper.
I årets runde var det ikke grunnlag for flere tildelinger i Barentshavet.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er
tett knyttet til EUs klimapolitikk. Mye av det som vedtas i EU,
påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Norge er også tett knyttet til
EU gjennom eksport: 65 pst. av norsk fastlandseksport går til EU-land.
EU har en ambisiøs klimapolitikk, der målet med Den grønne giv er
et klimanøytralt EU med netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
Putins invasjon av Ukraina har bidratt til at EU har satt enda mer
fart i denne omstillingen, og markedet for norsk eksport er dermed
i stor omstilling. Hvis EUs grønne giv lykkes, vil dette endre det
norske eksportmarkedet markant, og etterspørselen etter fossil energi
kan falle drastisk.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen har et mål om at Norge skal øke eksporten utenom
olje og gass med 50 pst. innen 2030, og mener at om dette skal nås,
må investeringer, ressurser og kapital vris vekk fra olje og gass
og over i nye eksportvarer som markedet faktisk etterspør.
Disse medlemmer anerkjenner
Norge som en stor energinasjon og at Norge spiller en viktig rolle
som en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi til kontinentet
i omstillingen vekk fra russisk olje og gass. Dette innebærer at
Norge i en overgangsperiode bør øke gassleveransene fra felt som
allerede er i produksjon.
Disse medlemmer vil likevel
understreke at det er stor forskjell på olje og gass, og på et kortsiktig
og langsiktig perspektiv. Ferske analyser fra blant annet forretningsbanken
SEB, analyseselskapet ICIS og Eurostat viser at gassetterspørselen
i Europa i 2022 var betraktelig lavere sammenlignet med snittet
fra de siste fem årene. Landene i Europa har funnet alternative
kilder til olje og gass, eller har funnet andre måter å løse energikrisen
på, som å redusere forbruket. Eksempelvis har Tyskland kuttet 112
TWh i 2022 – noe som tilsvarer nesten hele Norges strømforbruk.
Samtidig går utbyggingen av fornybar energi raskere.
Norge har en unik
posisjon til å hjelpe Europa til karbonnøytralitet ved å posisjonere
seg som leverandør av fornybar energi slik markedet etterspør. Disse medlemmer mener
derfor at Norges viktigste bidrag, både på kort og lang sikt, ikke
er å lete etter mer olje og gass, men å raskt sette i gang en kraftfull
satsing på fornybar energi, blant annet gjennom havvind utviklet
på naturens premisser.
Disse medlemmer minner om at
Norge har forpliktet seg til Parisavtalen om å gjøre det vi kan
for å holde global oppvarming på maks 1,5 grader. Det internasjonale
energibyrået (IEA), FNs klimapanel, med flere, har påpekt at vi
har funnet mer olje og gass enn det kloden tåler, og at vi må stoppe
å lete etter mer hvis vi skal nå målet i Parisavtalen. Disse medlemmer viser
til at omtrent 95 pst. av utvinningstillatelser siden 2013 er gitt
under TFO-ordningen. Til tross for at 26. konsesjonsrunde ble stoppet
i budsjettforliket, er det med andre ord fortsatt nærmest uforminsket
aktivitet i norsk olje- og gassutvinning.
Disse medlemmer mener at å
fortsette med leting etter ny olje og gass er et brudd på våre forpliktelser til
Parisavtalen og fremtidige generasjoners rett på et levelig klima,
vil være blant Norges største bidrag til å forverre klimakrisen
og strider imot etablert kunnskap.
Disse medlemmer viser til Norges
grunnlov, som sier at alle har rett på et levelig miljø, en natur
der produksjonsevne og mangfold bevares, og der naturressurser skal
forvaltes på en langsiktig og allsidig måte som ikke går ut over
fremtidige generasjoner. Klimakrisen påvirker både oss som lever
her og nå, og fremtidige generasjoner samtidig som det forverrer
eksisterende kriser. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter
og miljø, David Boyd, har understreket det samme. Ved sitt besøk
til Norge i 2019 uttalte han:
«For å sørge for
internasjonalt lederskap på klimaendringene, den største trusselen
mot menneskerettighetene som menneskene står overfor i dag, bør
Norge slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen
av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å
bli en fossilfri økonomi».
I sin rapport om
Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet 22. desember 2020
konkluderer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at
dommen viser at norsk oljepolitikk strider mot Grunnloven, og at alle
nye planer for utvikling og drift (PUD) må vurderes konkret opp
mot 1,5-gradersmålet.
Disse medlemmer vil understreke
at staten er pålagt å følge Grunnloven og vil videre vise til at
det finnes vitenskapelige og allment anerkjente kilder som sier
at vi ikke har rom til mer ny olje og gass om vi skal klare å nå
1,5-gradersmålet.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det bør innføres
et umiddelbart moratorium på behandling av nye utbyggingstillatelser
for olje- og gassfelt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til «Joint EU-Norway statement
on strengthening energy cooperation» fra 23. juni 2022, som blant
annet
«erkjenner at Norge
har betydelige gjenværende olje- og gassressurser og kan, gjennom
fortsatt leting, nye funn og feltutbygginger, fortsette å være en
stor leverandør til Europa også på lengre sikt utover 2030. EU støtter
Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass
til det europeiske markedet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil videre vise til International Energy
Outlook fra US Energy Information Administration (EIA), som beskriver
en overgang som ender med en blanding av energikilder der olje og
gass fortsetter å spille en stor rolle, også i 2050. EIA ser for
seg at vekstkurven for fornybar energi vil være bratt, men bemerker
i rapporten at
«olje- og naturgassproduksjonen
vil fortsette å vokse, hovedsakelig for å støtte økende energiforbruk
i utviklingsland i Asia.»
Mer vind- og solkraft
vil skape etterspørsel etter reservekraft.
Disse medlemmer vil vektlegge
behovet for en realistisk energipolitikk, som bidrar til energisikkerhet og
verdiskaping. Norge er den største produsenten av olje og gass i
Europa med en produksjon som bidrar betydelig til europeisk energisikkerhet.
Disse medlemmer vil videre
vise til at Norge er verdens tredje største gasseksportør. Det er
av stor betydning for europeisk energisikkerhet at et demokratisk land
som Norge satser offensivt på effektiv utvinning og fortsatt leting
etter olje og gass.
Disse medlemmer vil videre
påpeke at statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til 1 316 mrd. kroner i 2022 og 1 384 mrd. kroner i 2023.
Dette gjør næringen til den overlegent mest verdiskapende vi har,
og det vil den fortsette å være i flere tiår fremover.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkepartiviser til at olje- og gassutvinning
har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren
og leverandørindustrien har sysselsatt mange langs kysten og bidratt
til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger
i tiden fremover. Det er forbundet betydelig økonomisk og finansiell
risiko med å lene seg for mye på fossil energiproduksjon, og det
er viktig at Parisavtalen setter rammene for videreutviklingen av
petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dette medlem mener derfor
at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller
forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder,
i tråd med det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling.