Bakgrunn
Nasjonal transportplan
(NTP) gir rammene for utviklingen av transportsystemet og -tilbudet
i en tolvårsperiode med spesiell vekt på prioriteringer de første seks
årene. NTP 2022–2033 ble lagt fram som Meld. St. 20 (2020–2021)
våren 2021. Den økonomiske rammen i NTP 2022–2033 er 1 200 mrd.
kroner. Nyinvesteringene i tolvårsperioden utgjør om lag 600 mrd.
kroner i statlige investeringer. Av disse er om lag 220 mrd. kroner
fordelt på konkrete investeringsprosjekter med oppstart i den første
seksårsperioden av planen.
De største investeringsprosjektene
i NTP 2022–2033 er innenfor vei og bane. De største enkeltprosjektene
er henholdsvis Ådland–Svegatjørn (Hordfast) med 37,7 mrd. kroner,
Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen med 25,2 mrd. kroner og Ålesund–Molde
(Møreaksen) med 24,3 mrd. kroner.
For at ressursbruken
i samferdselssektoren skal kunne være effektiv, må man gjennomføre
de samferdselsprosjektene som gir de beste og mest samfunnsøkonomisk
lønnsomme løsningene på transportbehovene. I tillegg til samfunnsøkonomiske
analyser har Stortingets transportkomite uttalt at også andre mål
og hensyn skal vektlegges når samferdselsprosjekter skal velges,
jf. Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2018–2019.
Hvor langt investeringsprosjektene
har kommet i utrednings- og planleggingsprosessene påvirker hvilke prosjekter
som kan prioriteres i NTP. Det er stilt som krav at det for prosjektene
som foreslås prioritert for oppstart i den første seksårsperioden
i planen som hovedregel har vedtatt kommunedelplan.
Det er Samferdselsdepartementet,
sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, som har det overordnede
ansvaret for utviklingen av transportnettet i Norge. Statens vegvesen,
Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS, Bane NOR SF og Nye
Veier AS utarbeider det faglige grunnlaget for NTP på oppdrag fra
departementene.
I denne undersøkelsen
har Riksrevisjonen i all hovedsak sett på arbeidet til henholdsvis
Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket ettersom disse
etatene har et særlig ansvar for transportplanlegging innenfor sine
sektorer.
Før et investeringsprosjekt
blir prioritert i NTP, er det i arbeidet med transportplanleggingen
gjort valg og tatt beslutninger. Flere av disse valgene og beslutningene
tas i transportetatene. Det er dermed etatene som i stor grad definerer
hvilke prosjekter politikerne kan velge mellom når de skal prioritere
prosjekter i NTP.
Sporbarhet og etterprøvbarhet
i beslutningsgrunnlaget, der det er tydelig hvilke avveininger og
vurderinger som er gjort, bør ligge til grunn for prioriteringene
av investeringsprosjekter på samferdselsområdet.
Forvaltningsloven
inneholder flere krav til skriftlighet og dokumentasjon i offentlig
saksbehandling. Forvaltningen har et dokumentasjonsansvar og skal
kunne dokumentere sitt eget arbeid i ettertid.
Av de ulovfestede
reglene for forvaltningen følger det at vurderingene som forvaltningen
gjør, skal kunne etterprøves. Etterprøvbarhet betyr her at det i
ettertid kan være mulig å finne tilbake til avveininger og vurderinger
som er gjort, og forstå hvorfor beslutningen er tatt. Dette gjelder
også når andre mål, indikatorer og hensyn enn prissatt samfunnsøkonomisk
lønnsomhet er vektlagt som for eksempel regionale hensyn.