Søk

Innhold

5. Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Ahmed Lindov, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2021 og 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond for 2021.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon:

Riksrevisjonen mener statsregnskapet for 2021 i det vesentlige er riktig avlagt og presentert.

  • Bevilgningsregnskapet er i det vesentlige riktig avlagt.

  • Kapitalregnskapet er i det vesentlige riktig avlagt.

  • Statsregnskapets oversikter over fullmakter er i det vesentlige riktig presentert og etter gjeldende regelverk.

  • Riksrevisjonen er ikke kjent med feil eller mangler fra revisjonen av årsregnskaper eller i rapporterte saker som påvirker konklusjonen av statsregnskapet som helhet.

  • Svalbardregnskapet er i det vesentlig riktig avlagt.

Komiteen merker seg Riksrevisjonenes konklusjoner og at Riksrevisjonen fremhever dette som positivt.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjon:

Riksrevisjonen mener at alle årsregnskapene, unntatt fire, for departementene og underliggende virksomheter er riktige.

  • 231 av 235 årsregnskaper er uten vesentlige feil og mangler.

  • Eksportfinansiering Norge, Norges forskningsråd, Statens vegvesen og Kystverket har årsregnskap som inneholder vesentlige feil og mangler.

  • Det er avdekket brudd på administrativt regelverk i seks virksomheter.

Riksrevisjonen har ikke kunnet gjennomføre en fullstendig revisjon av Forsvarets årsregnskap i 2020 og 2021 på grunn av pandemien.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens konklusjoner og begrensningen av revisjonen av Forvarets årsregnskap for 2020 og 2021.

Komiteen viser her til merknadene til de enkelte sakene nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til det foreliggende dokument. Flertallet viser til Innst. 127 S (2021–2022) og finner grunn til å påpeke på nytt at slik informasjonen er presentert, gis kontroll- og konstitusjonskomiteen liten mulighet til å følge utviklingen over tid og kontrollere virksomheten i de enkelte departementer. Fremstillingen er skjematisk. Noen, men langt fra alle, betydelige avvik mellom budsjett og regnskap omtales. Samtidig er viktige gjennomgående temaer over tid, som oppfølging av datasikkerhet i forvaltningen, ikke problematisert. Slik flertallet ser det, svekker måten Riksrevisjonens funn presenteres på, kontroll- og konstitusjonskomiteens mulighet for kontroll av den enkelte statsråds ansvar for sin del av statsregnskapet og de forhold som rapporteres.

Flertallet viser til tidligere utgaver av Dokument 1, der antall avsluttende revisjonsbrev med merknader fremgikk. Videre ble hvert enkelt departement omtalt og tidligere rapporterte forhold synliggjort. Dette ga både god oversikt og komiteen kunnskap den ellers ikke ville fått del i. Flertallet ser imidlertid også verdien av at enkelte viktige områder skilles ut og gis en grundigere behandling, men dette må ikke gå på bekostning av sammenhengen mellom statsrådens svar på det enkelte forhold som rapporteres, og oversikten over situasjonen i det enkelte departement.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at Dokument 1 er blitt mer oversiktlig og bedre egnet til å formidle både hovedlinjer og detaljer på en lettfattelig måte. Dette medlem har inntrykk av at Riksrevisjonen fortsatt har ambisjoner om å gjøre dokumentet enda mer informativt fremover. Dette medlem støtter dette. I det videre arbeidet vil dette medlem se det som en fordel om både de lange og korte linjene i utviklingen av de største inntektene og utgiftene ble illustrert enda grundigere og tydeligere. Dagens oversikter viser summene over et 10 års perspektiv i nominelle kroner. For å vise den reelle utviklingen kunne det med fordel også vært vist i reelle kroner. Da ville det vært lettere å se inntekter og utgifter som skiller seg ut.

Folketrygdens utgiftutvikling vekker en særlig bekymring. Det har i mange år vært klart at utgifter til pensjoner kan bli en formidabel utfordring for trygden og samfunnet. Også utviklingen i andre trygdeytelser og stønader, som for eksempel arbeidsuførhet og arbeidsløshet, kan vekke stor bekymring. Det er viktig at både det større bildet og de underliggende enkeltområder blir synliggjort i både nominelle og reelle kroner, slik at Stortinget raskt kan sette inn eventuelle tiltak.

Dette medlem mener at en slik tydeliggjøring med fordel også kan fremkomme i andre rapporter fra Riksrevisjonen, hvor det kan være behov for å synliggjøre utfordringer over tid.

Forrige kapittel
Neste kapittel