Søk

Innhold

7. Oppfølging av tidligere rapporterte saker

7.1 Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester

Konklusjon

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Brukerne blir fortsatt belastet for mer enn det koster å produsere tjenester. Det er for 2022 budsjettert med 566 mill. kroner i overpris totalt sett for de kontrollerte tjenestene.

Informasjonen til Stortinget om de overprisede tjenestene er blitt bedre, men er ikke fullstendig.

Ansvarlige departementer: Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

7.1.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2019 en tverrgående revisjon om etterlevelse av Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester. Resultatene fra revisjonen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2020–2021).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet fastsetter for høye gebyrer på offentlige tjenester.

Begrunnelsen for dette var:

  • Brukerne av de kontrollerte tjenestene måtte betale 627 mill. kroner mer enn det tjenestene koster.

  • Omfanget av overprisede gebyrer ble ikke omtalt i statsbudsjettet – overprisede tjenester på 627 mill. kroner blir en skjult skatt.

  • En fjerdedel av gebyrinntektene ble feilaktig presentert som skatter og avgifter i rapporteringen til statsregnskapet. Dette bidrar til at styringsinformasjonen ikke blir ensartet.

Riksrevisjonen anbefalte Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet å

  • følge opp at gebyrfinansiering av offentlige tjenester følger forutsetningene i rundskriv R-112 om at brukeren ikke blir belastet for mer enn hva tjenesten koster

  • informere Stortinget om eventuelle overprisede tjenester og omfanget av disse i forslag til statsbudsjett

Riksrevisjonen anbefalte i tillegg Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet å

  • følge opp at rapporteringen av gebyrinntektene til statsregnskapet blir ensartet, slik at informasjonsgrunnlaget kan brukes til styringsinformasjon og for statistikk-, analyse- eller sammenligningsformål

Videre anbefalte Riksrevisjonen Finansdepartementet å

  • følge opp at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) klargjør retningslinjene for presentasjon av gebyrene i virksomhetenes årsregnskap

Riksrevisjonens analyser 2021–2022

Riksrevisjonen har analysert fagdepartementenes budsjettframlegg for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), og Finansdepartementets informasjon i Prop. 1 LS (2021–2022). Det er kontrollert om det gis informasjon om nedjustering av overpris og eventuell gjenværende overpris.

Videre har Riksrevisjonen undersøkt departementenes rapportering av gebyrinntekter til statsregnskapet for 2021 og Finansdepartementets oppfølging av Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) arbeid med klargjøring av retningslinjene.

Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen har innhentet og innarbeidet fagdepartementenes og Finansdepartementets kommentarer til resultatene fra analysene.

Fremdeles overpris på tjenester

Analysene viser at brukerne av de utvalgte gebyrordningene i 2022 vil betale 516 mill. kroner mer enn hva det koster å produsere tjenestene. Dette gjelder:

  • Tinglysingstjenester i Kartverket (Kommunal- og distriktsdepartementet) – 130 mill. kroner. Overprisen var 89 mill. kroner i 2019.

  • Utleggsforretninger hos politiet (Justis- og beredskaspdepartementet) – 125 mill. kroner. Overprisen var 200 mill. kroner i 2019.

  • Registertjenester i Brønnøysundregistrene (Nærings- og fiskeridepartementet) – 245 mill. kroner. Overprisen var 268 mill. kroner i 2019. Departementet anslår at ny gebyrstruktur vil gi en reduksjon i overpris slik at gjenstående overpris blir omtrent 105 mill. kroner. I brev av 4. april 2022 opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at det også er behov for å redusere Brønnøysundregistrenes gebyrinntektskrav, men at dette er spørsmål som må vurderes og besluttes i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

  • Førerkorttjenester i Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet) – 15,7 mill. kroner. Revisjonen i 2019 viste en beregnet overpris på 68,4 mill. kroner.

For operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet (Samferdselsdepartementet) ble det i 2019 beregnet en overpris på 1,7 mill. kroner. Samferdselsdepartementet viser i sitt budsjettframlegg for 2022 til at Luftfartstilsynet i 2022 skal fullføre arbeidet med et nytt tidsregistreringssystem som skal danne grunnlaget for gebyrberegningen fra 2023. Departementet uttaler at det vil komme tilbake til dette.

Overprisen for disse tjenestene innebærer en skjult skatt ettersom gebyrfinansieringen ikke følger forutsetningene om at brukerne ikke skal belastes mer enn hva tjenesten koster, jf. rundskriv R-112. Departementene opplyser at de arbeider for å få gebyrene ned på et kostnadsriktig nivå, men at det fremdeles gjenstår arbeid med dette. Reduksjon av gebyrinntektene må behandles i den ordinære budsjettprosessen.

Bedre informasjon til Stortinget om overpris i statsbudsjettet

Kontrollen viser at både fagdepartementene og Finansdepartementet har blitt bedre til å gi Stortinget informasjon om overpris i statsbudsjettet, selv om det fortsatt er enkelte mangler.

I presentasjonen av skatteopplegget, Prop. 1 LS, for 2021 og 2022 har Finansdepartementet informert Stortinget om overpris på de gebyrbelagte tjenestene. Unntaket er overpris for tjenester i Luftfartstilsynet, som ikke er omtalt. Finansdepartementet opplyser at det vil følge opp dette ved presentasjon i Prop. 1 LS (2022–2023) for 2023.

I fagdepartementenes budsjettforslag, Prop. 1 S, for 2021 og 2022 har Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet informert Stortinget om overpris for sine gebyrbelagte tjenester.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (nå Kommunal- og distriktsdepartementet) har ikke informert Stortinget om overpris på tinglysingstjenester hos Kartverket i budsjettforslaget for 2022.

Fremdeles feilaktig presentasjon av gebyrinntekter

Vår oppfølging av revisjonen fra 2019 viser at flere tiltak er iverksatt, men at det fremdeles gjenstår tilpasninger og gjennomføring for å få til en ensartet rapportering av gebyrinntekter.

Analysene viser at gebyrinntekter fra noen av departementenes underliggende virksomheter fremdeles blir feilaktig presentert som skatter og avgifter i rapporteringen til statsregnskapet. Dette bidrar til at styringsinformasjonen ikke blir ensartet. For 2021 gjelder dette hovedsakelig inntekter som Skatteetaten krever inn og rapporterer til statsregnskapet for virksomheter under

  • Justis- og beredskapsdepartementet (0,8 mrd. kroner)

  • Nærings- og fiskeridepartementet (0,3 mrd. kroner)

Finansdepartementet opplyser at det har gjennomført endringer som vil få effekt for 2022-regnskapet:

  • I Skatteetatens rapportering vil gebyrinntektene framstå på ny artskonto 375 Gebyrinntekt krevd inn på vegne av andre statlige virksomheter. Gebyrinntektene vil da stå i artskontorapporteringen og i resultatoppstillingen under den nyopprettede overskriften «Driftsinntekt krevd inn på vegne av andre statlige virksomheter». Gebyrinntektene kobles også til statsregnskapets inntektskapittel/post hvor Skatteetaten har mottatt belastningsfullmakt.

  • For oppdragsgivende virksomhet, som har avgitt belastningsfullmakt for gebyrinntekter, endres oppstillingsplanen for bevilgningsrapporteringen. Oppstillingen vil inneholde tilleggskolonner som viser inntektsført etter avgitte belastningsfullmakter og avvik fra tildeling.

Endringene vil stå i oppdaterte rundskriv R-102 Standard kontoplan for statlige virksomheter, rundskriv R-115 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet. For de to siste vil oppdatering skje høsten 2022.

Finansdepartementet opplyser videre at det har bedt Skatteetaten om å utrede en løsning hvor oppdragsgivende virksomhet rapporterer og presenterer gebyrinntekten i sitt regnskap, selv om det er Skatteetaten eller annen virksomhet som har krevd inn gebyret. Utredningen skal skje i forbindelse med etatens pågående arbeid med programmet «Fremtidens innkreving», som startet opp 1. januar 2022 og vil gå over sju år (2022–2028).

7.1.2 Riksrevisjonens vurdering

Vår oppfølging av revisjonen fra 2019 viser at det fremdeles er overpris på gebyrbelagte tjenester. I 2022 vil brukerne av de utvalgte gebyrordningene betale 516 mill. kroner mer enn hva det koster å produsere tjenestene. Det er 111 mill. kroner mindre enn i 2019.

Departementenes informasjon til Stortinget om overpris i statsbudsjettet har blitt bedre, men er fremdeles ikke fullstendig når det gjelder omfanget av overpriser.

Det er fremdeles gebyrinntekter som feilaktig presenteres som skatter og avgifter i rapporteringen til statsregnskapet for 2021. Flere tiltak er iverksatt, men det gjenstår tilpasninger og gjennomføring for å sikre ensartet styringsinformasjon.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

7.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2020–2021) rapporterte om etterlevelse av Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester. Målet med revisjonen var å kontrollere om statlige gebyrordninger som er omfattet av rundskriv R-112, var innrettet slik at mottakerne av tjenestene ikke betaler mer enn kostnaden ved å produsere og levere tjenesten. Det var også et mål å kontrollere om gebyrinntektene er rapportert til statsregnskapet etter rundskriv R-101 (statens kontoplan) og R-102 (standard kontoplan), og at rapporteringen ga et sammenlignbart informasjonsgrunnlag til styring og for statistikk- og analyseformål.

Komiteen viser til Riksrevisjonen i sine analyser for 2021–2022 har analysert fagdepartementenes budsjettframlegg for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), og Finansdepartementets informasjon i Prop. 1 LS (2021–2022). Det er kontrollert om det gis informasjon om nedjustering av overpris og eventuell gjenværende overpris.

Videre har Riksrevisjonen undersøkt departementenes rapportering av gebyrinntekter til statsregnskapet for 2021 og Finansdepartementets oppfølging av Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) arbeid med klargjøring av retningslinjene.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Brukerne blir fortsatt belastet for mer enn det koster å produsere tjenester. Det er for 2022 budsjettert med 566 mill. kroner i overpris totalt sett for de kontrollerte tjenestene.

  • Informasjonen til Stortinget om de overprisede tjenestene er blitt bedre, men er ikke fullstendig.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen stiller seg bak at Riksrevisjonen følger saken videre.

7.2 Riksrevisjonens undersøkelse om uførereformen

Konklusjon

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Oppfølgingen viser at målet med uførereformen om at flere skal kombinere uføretrygd med arbeid, ikke er nådd. Det er iverksatt flere tiltak for å bidra til å nå målet. Riksrevisjonen vurderer at det er nødvendig å følge saken videre for å vurdere resultatene og effektene av disse.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

7.2.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen rapporterte en undersøkelse til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019). Formålet med undersøkelsen var å vurdere om Stortingets mål for uførereformen om økt yrkesdeltakelse blant uføretrygdede var nådd, og i hvilken grad Arbeids- og inkluderingsdepartementets og arbeids- og velferdsetatens (Nav) oppfølging av reformen bidro til måloppnåelse.

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Nav-loven § 14 a ble tolket ulikt av Nav-kontorene, og sterkt kritikkverdig at det over lang tid hadde vært manglende kapasitet på rådgivende overleger i Nav.

Revisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid, har ikke økt etter innføringen av uførereformen 1. januar 2015. Målet om økt bruk av gradert uføretrygd er ikke nådd.

  • Flertallet av de uføretrygde får lav økonomisk uttelling ved å utnytte restarbeidsevnen sin.

  • Nav-kontor gir i varierende grad bistand til uføretrygdede som ønsker å kombinere trygd med arbeid.

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sin styring og oppfølging av etaten hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås.

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke fulgt opp at målene i uførereformen nås.

Undersøkelsen viste også det følgende:

  • På Nav-kontorene forelå det ofte mangelfull dokumentasjon og mangelfulle vurderinger av brukerens arbeidsevne og muligheter når vedtaket om uføretrygd skulle treffes.

  • Departementet hadde i liten grad konkretisert og videreformidlet målene for uførereformen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet, og det hadde i liten grad innhentet informasjon om arbeidet og måloppnåelsen. Departementet hadde heller ikke etterspurt eller mottatt rapportering om kvaliteten på Navs arbeid med uførevedtak.

  • Informasjon om retten til bistand fra Nav ikke hadde blitt formidlet systematisk, og den var heller ikke lett tilgjengelig for brukerne.

  • Arbeids- og velferdsetaten hadde heller ikke noen form for oppfølging av personer som har fått innvilget uføretrygd.

  • Etaten manglet særlig egnede tiltak for å utrede og sysselsette personer med lav restarbeidsevne.

På bakgrunn av undersøkelsen anbefalte Riksrevisjonen departementet at

  • etatens arbeid med å fastsette uføregrad styrkes, slik at flest mulig uføretrygdede kan opprettholde en tilknytning til arbeidslivet

  • uføretrygdede arbeidssøkere som oppsøker Nav, sikres lik behandling og får vurdert sitt behov for bistand til å kombinere trygd med arbeidsinntekt

  • etaten fortsetter å styrke arbeidet med å formidle arbeidskraft, slik at flest mulig uføretrygdede får muligheten til å utnytte restarbeidsevnen sin

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet innhenter relevant styringsinformasjon for bedre å kunne vurdere etatens innsats for å nå målene i uførereformen

Stortingets behandling av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. 125 S (2018–2019) til at et sentralt mål i uførereformen er at flere uføre skal kunne kombinere arbeidsinntekt med trygd. Videre viste komiteen til at det er et mål å øke bruken av gradert uføretrygd, slik at flest mulig kan opprettholde en tilknytning til arbeidslivet. Komiteen merket seg også at statsråden mente det kunne ta tid før de uføretrygdede tilpasset seg regelverket. Komiteen var opptatt av at Riksrevisjonens undersøkelse ble tatt med som nyttig kunnskap i det videre arbeidet med arbeids- og velferdsforvaltningens gjennomføring av den arbeidsrettede bistanden. Komiteen så også verdien av at denne saken følges opp nøye fra Riksrevisjonens side, slik at man kunne se effektene av reformen i et lengre tidsperspektiv. Komiteen sluttet seg for øvrig til Riksrevisjonens anbefalinger til departementet.

7.2.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har fulgt opp revisjonen av uførereformen via brev til departementet. I det følgende oppsummerer Riksrevisjonen departementets svar fra 26. april 2022.

Departementet viser til følgende oppdrag i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019:

«Direktoratet skal starte arbeidet med en kartlegging og analyse av hvordan Arbeids- og velferdsetaten jobber med gradering av uføretrygd, sett opp mot Riksrevisjonens merknader i Dokument 1 (2018–2019). Analysen skal gi grunnlag for å vurdere mulige tiltak for å øke bruken av gradering ved innvilgelse av uføretrygd».

Direktoratet leverte i september 2020 en rapport til departementet, som etter departementets vurdering viser at direktoratet har tatt gode grep for å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger.

Departementet og direktoratet presiserer at de fortsatt har utfordringer med å finne arbeid til personer med lav restarbeidsevne. Departementet bemerker i denne sammenhengen at suksessen med uførereformen avhenger av arbeidsgiveres vilje til samarbeid, hvor høyt aktiv arbeidsmarkedspolitikk prioriteres, og om virkemidlene i arbeidsmarkedspolitikken er formålseffektive.

Departementet viser videre til notatet fra direktoratet, som anser det som nødvendig å inkludere alle med vedtak om uføretrygd (etter AA-registeret) hvis man skal undersøke andelen som kombinerer trygd og arbeid. En mottaker av gradert uføretrygd har ikke nødvendigvis en deltidsjobb. Tilsvarende kan en mottaker av full uføretrygd jobbe noe ved siden av.

Flere har fått innvilget full uføretrygd etter 2018. Statistikken til Nav viser at det er noen flere som er i arbeid blant nye mottakere av uføretrygd, enn blant uføre generelt. Likevel har andelen nye uføretrygdede som får innvilget gradert uføretrygd vært nærmest uendret siden 2018. Det har ikke blitt flere mottakere av gradert uføretrygd.

Departementet bemerker at det var en positiv utvikling i ressurssituasjonen ved Nav-kontorene i de siste årene før koronapandemien, og derfor ble mer oppmerksomhet viet til den arbeidsrettede oppfølgingen. Pandemien medførte imidlertid at Nav ble utsatt for et stort press, og tvunget til å nedprioritere den arbeidsrettede oppfølgingen.

Etatens arbeid med å fastsette uføregrad

Departementet opplyser at det er etablert rutiner for bred og tidlig kartlegging med vekt på arbeid og/eller utdanning i all Navs oppfølging. Direktoratet har også frigjort ressurser til den arbeidsrettede oppfølgingen, blant annet i form av ekstra ressurser til ungdomssatsingen og flere årsverk fra Navs fylkesenheter til lokalkontor.

Departementet viser i svaret til at Nav-veiledere jobber tettere med arbeidsgivere nå enn tidligere gjennom dialog om tilrettelegging, tilpasning og jobbsnekring. Jobbsnekring er en metode jobbspesialisten i Nav benytter for å skreddersy jobber, slik at de passer til den enkelte arbeidssøker med funksjonsnedsettelse. Departementet viser blant annet til at det er inngått 16 intensjonsavtaler med virksomheter og bransjeorganisasjoner per 2020. Nav samarbeider med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom prosjektet Vi inkluderer! og nye digitale tjenester som skal forenkle samarbeidet.

Det pågår et arbeid i Nav med å styrke samarbeidet med helsesektoren, med sikte på å oppnå mer inkludering og overgang til arbeid. Her vises blant annet til tilbudene HelseIArbeid, jobbmestrende oppfølging, individuell jobbstøtte (IPS) og Senter for jobbmestring. HelseIArbeid er et nytt helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet som gjelder for 2019–2022, og som er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Nav arbeider med å forbedre dokumentasjonen av medisinske opplysninger, gjennom nye, digitale måter å innhente helseopplysninger på. Ny rollebeskrivelse for den rådgivende legetjenesten ble besluttet i 2019. Videre har de rådgivende overlegenes kapasitet i arbeids- og ytelseslinjen økt med 2 årsverk (til 78) etter undersøkelsen. Departementet viser også til endringen i rundskrivet til folketrygdloven § 12-5 i 2019 om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.

Etatens arbeid med å få flere uføretrygdede til å utnytte sin restarbeidsevne

De siste årene har Nav arbeidet med å tydeliggjøre at uføretrygdede som ønsker å komme i arbeid, kan få bistand fra Nav til dette formålet. Det er blant annet utviklet en veiviser på «Nav.no» for personer som ønsker bistand til å komme tilbake i arbeid, og egne rutiner og retningslinjer for spørsmål om dette er utviklet på Nav Kontaktsenter. Det er tydeliggjort i Nav-kontorets rutiner hva Nav-kontoret skal informere om. Det er også tydeliggjort i brev at uføretrygdede kan ta kontakt med Arbeids- og velferdsetaten for bistand dersom situasjonen deres endrer seg. Det ble i 2019 innført en ny metodikk for behandling av saker, med tilhørende hjelpeverktøy, for å sikre enhetlig saksbehandling ved de ulike forvaltningsenhetene.

Departementet viser til at det jobbes kontinuerlig med å sikre at Nav-ansatte har tilstrekkelig kompetanse om tiltak som er aktuelle for uføretrygdede arbeidssøkere. Det er blant annet innført en ny vedtaksstøtte for Nav-loven § 14 a, som skal bidra til at den enkelte bruker skal bli kartlagt tidligere og bedre. Det er også gitt mer støtte til Nav-kontorene i arbeidet med å vurdere og følge opp kvaliteten i den arbeidsrettede oppfølgingen. Det er nylig lansert en egen modul for arbeidsavklaring i opplæringsløpet for nyansatte, hvor målgruppen er nyansatte som jobber med personer som har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).

Direktoratets oppfølging av etatens arbeid med uførereformen

Departementet uttaler at styringsdialogen legger stor vekt på oppfølging av personer på helserelaterte ytelser og utviklingen i overgang til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig jobber departementet kontinuerlig med å legge enda større vekt på dette arbeidet. I tildelingsbrevet for 2019 fikk direktoratet blant annet i oppdrag å kartlegge og analysere hvordan etaten jobber med gradering av uføretrygd. I tildelingsbrevene for 2020–2022 fikk etaten i oppdrag å på egnet måte bidra til at uføre som henvender seg til etaten om bistand for å komme i arbeid, gis veiledning/oppfølging. Departementet følger opp styringssignalene ved å følge med på direktoratets rapportering på tildelingsbrevene.

7.2.3 Riksrevisjonens vurdering

Til tross for at det har blitt iverksatt flere tiltak, har andelen nye uføretrygdede som får innvilget vedtak om gradert uføretrygd, vært nærmest uendret siden 2018. Det har ikke blitt flere mottakere av gradert uføretrygd etter Riksrevisjonens undersøkelse. Andelen uføretrygdede som er registrert i et arbeidsforhold, er noe lavere i dag enn i 2018.

Målet med uførereformen om økt yrkesdeltakelse blant uføretrygdede er ikke nådd. Samtidig blir det flere mottakere av uføretrygd, blant annet grunnet raskere avklaring av brukere på arbeidsavklaringspenger (AAP). Å forbli utenfor arbeidslivet har uheldige konsekvenser, både for samfunnet og for den enkelte som ikke får utnyttet sin restarbeidsevne. Det er dermed enda viktigere at flest mulig av dem som mottar uføretrygd kombinerer dette med arbeid.

Riksrevisjonen merker seg at etaten har vært under stort press de siste to årene grunnet koronapandemien, noe som har påvirket muligheten til å drive arbeidsrettet oppfølging. En oppfølging av saken vil kunne gi informasjon om effekten av de iverksatte tiltakene.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

7.2.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen rapporterte en undersøkelse til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019). Formålet med denne undersøkelsen var å vurdere om Stortingets mål for uførereformen om økt yrkesdeltakelse blant uføretrygdede var nådd, og i hvilken grad Arbeids- og inkluderingsdepartementets og arbeids- og velferdsetatens (Nav) oppfølging av reformen bidro til måloppnåelse.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener oppfølgingen viser at målet med uførereformen om at flere skal kombinere uføretrygd med arbeid, ikke er nådd. Det er iverksatt flere tiltak for å bidra til å nå målet. Riksrevisjonen vurderer at det er nødvendig å følge saken videre for å vurdere resultatene og effektene av disse.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.3 Anskaffelser av hjelpemidler i Nav

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen vurderer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt flere relevante tiltak. Riksrevisjonen merker seg at utviklingsarbeidet på området er i gang og vil pågå i flere år framover som ledd i den pågående moderniseringen av Navs IKT-systemer.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

7.3.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en revisjon for å kontrollere om arbeids- og velferdsetaten (Nav) anskaffer hjelpemidler i tråd med anskaffelsesregelverket og folketrygdloven. Resultatene fra revisjonen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Nav ikke i tilstrekkelig grad fulgte de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesregelverket om blant annet konkurranse ved anskaffelser av hjelpemidler.

Revisjonen viste at Nav hadde oppfylt kravene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser for rammeavtaler etaten hadde inngått på hjelpemiddelområdet i 2017. Det var imidlertid flere brudd på regelverket ved direkte kjøp av hjelpemidler.

Etaten hadde ikke rapporter som ga en fullstendig oversikt over hvor mye som anskaffes gjennom rammeavtaler, og hva som anskaffes som direkte kjøp.

Videre viste revisjonen det følgende:

  • Nav hadde gjennomført flere direkte anskaffelser av hjelpemidler for beløp over terskelverdien, uten at anskaffelsene var kunngjort eller konkurranseutsatt.

  • Nav hadde i 2017 forlenget 7 av 13 rammeavtaler på hjelpemiddelområdet ut over avtalt opsjonstid og brøt med anskaffelseslovens grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet.

  • Det var svakheter i IKT-støtten som skal sikre god internkontroll på hjelpemiddelområdet.

Riksrevisjonen anbefalte Arbeids- og sosialdepartementet å følge opp at Nav følger anskaffelsesregelverkets grunnleggende prinsipper for å bidra til utvikling av en sunn konkurranse for leverandører av hjelpemidler.

Stortingets behandling av saken

I Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 1 (2018–2019), jf. Innst. 125 S (2018–2019), merket komiteen seg at Riksrevisjonen fant grunn til å kritisere Navs oppfølging av prinsippene i anskaffelsesregelverket ved anskaffelse av hjelpemidler.

7.3.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev av 26. april 2022 til Riksrevisjonen redegjort for departementets oppfølging av saken.

Status i arbeidet med å følge anskaffelsesregelverkets prinsipper på hjelpemiddelområdet

Departementet opplyser at Nav har arbeidet systematisk med å følge opp Riksrevisjonens anmerkninger for å sikre at etaten etterlever anskaffelsesregelverket på hjelpemiddelområdet: Direktoratet har foretatt en større gjennomgang av anskaffelsesporteføljen. Dette har medført mindre behov for å forlenge avtaler ut over avtalt opsjonstid. Kun to avtaler har blitt forlenget, grunnet konsekvenser av koronapandemien, begge i omtrent to måneder.

Etatens anskaffelsesprosesser er gjennomgått og forbedret i etterkant av revisjonen. Det gjennomføres årlige analyser av etatens samlede kjøp, behov og konkrete anskaffelser.

Nav arbeider fortløpende med å konkurranseutsette og inngå rammeavtaler på produktområder med store innkjøp. Etaten har innført tilskuddordninger på enkelte produktgrupper, slik at etaten ikke lenger foretar anskaffelser på disse områdene. Dette gjelder blant annet anskaffelser av optikertjenester og briller.

Nav har videreutviklet rammeverket for kontraktsoppfølging og styrket den interne samhandlingen. Et resultat av dette er at leverandørenes innbetaling av dagbøter økte fra ca. 820 000 kroner i 2017 til ca. 8 mill. kroner i 2020.

Status i direktoratets utviklingsarbeid for digitalisering av hjelpemiddelområdet

Departementet opplyser at arbeidet med å modernisere Navs IKT-systemer på hjelpemiddelområdet har hatt en positiv utvikling de siste årene. Dette arbeidet er imidlertid omfattende og vil pågå i flere år framover. Prosjektet er i sitt tredje år og skal forenkle arbeidsprosessene. Det har som formål at prosessen med å få på plass riktig tilrettelegging skal bli rask og enkel for innbyggerne og effektiv for Nav og kommunene. Dette er de oppnådde resultatene per april 2022:

  • 44 pst. av søknadene etaten mottar kommer digitalt.

  • Utvalget av hjelpemidler oppdateres fortløpende. På sikt vil det legges opp til at valg av hjelpemiddel styres av hva som er på etatens gjenbrukslager eller i rammeavtaler for innkjøp.

  • Første versjon av ny saksbehandlingsløsning (HOTSAK) er tilgjengelig for alle saksbehandlere ved hjelpemiddelsentralene våren 2022.

  • Etaten utvikler en digital løsning for bestilling og formidling av tolk til døve, hørselshemmede og døvblinde (TiND). Automatisering av prosesser i eksisterende applikasjoner på hjelpemiddelområdet er også et prioritert område.

Nav har manglende systemstøtte for innkjøp og oppfølging av fakturaer. Departementet opplyser at etaten har startet med arbeidet med å modernisere virksomhetens økonomiløsninger. Dette vil føre til ny og moderne fakturaløsning med mulighet for høyere automatiseringsgrad, samt forbedret sporbarhet mellom avtale, bestilling og faktura.

Med nye rapporteringsløsninger vil etaten på sikt få enklere tilgang til enhetlig økonomisk styringsinformasjon. Dette vil blant annet gi større muligheter for å rapportere og analysere innkjøps- og regnskapsinformasjon innenfor hjelpemiddelområdet.

7.3.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen vurderer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt flere relevante tiltak. Riksrevisjonen merker seg at utviklingsarbeidet på området er i gang og vil fortsette i flere år framover som ledd i moderniseringen av Navs IKT-systemer. Riksrevisjonen vil spesielt framheve moderniseringen av etatens økonomiløsninger og behovet for å forbedre sporbarhet mellom avtale, bestillinger og faktura på anskaffelsesområdet.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.3.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2017 gjennomførte en revisjon for å kontrollere om arbeids- og velferdsetaten (Nav) anskaffer hjelpemidler i tråd med anskaffelsesregelverket og folketrygdloven. Resultatet fra revisjonen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen vurderer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt flere relevante tiltak. Riksrevisjonen merker seg at utviklingsarbeidet på området er i gang og vil pågå i flere år framover som ledd i den pågående moderniseringen av Navs IKT-systemer. Riksrevisjonen vil avslutte saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.4 Etats- og virksomhetsstyring av Norsk filminstitutt

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen mener at Kultur- og likestillingsdepartementet og Norsk filminstitutt (NFI) de siste årene har iverksatt flere tiltak for å styrke virksomhetsstyring og ressursbruk i NFI.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet.

7.4.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å vurdere om Norsk filminstitutt forvaltet oppgavene sine på en hensiktsmessig og effektiv måte, og om Kulturdepartementet bidro til dette gjennom etatsstyringen. Undersøkelsen, som ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019), omfattet i hovedsak perioden 2014–2017.

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Kulturdepartementet ikke hadde fulgt opp at Norsk filminstitutt har etablert et godt nok system for å måle og følge opp resultater av virksomheten.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Virksomhetsstyringen i NFI var ikke i tråd med prinsippene for god styring i statlige virksomheter. NFI manglet

    • tydelige prioriteringer og mål for virksomheten

    • et system for å måle resultater og ressursbruk

    • et velfungerende risikostyringssystem

    • tilstrekkelig styringsinformasjon

    • god internkontroll

  • Tilskuddsforvaltningen i NFI var lite effektiv og hadde svakheter når det gjaldt innretning, sporbarhet og habilitet.

  • Kulturdepartementet la i sin oppfølgning for lite vekt på at NFI skulle ha god intern styring og effektiv ressursbruk.

Riksrevisjonen anbefalte at Kulturdepartementet

  • påser at Norsk filminstitutt etablerer et system som gir bedre informasjon om resultatene og ressursbruken i virksomheten

  • påser at Norsk filminstitutt forbedrer sin tilskuddsforvaltning slik at

    • habiliteten i saksbehandlingen ivaretas

    • saksbehandlingen blir effektiv og sporbar

    • innretningen av tilskuddssystemet tar hensyn til Stortingets forutsetninger når det gjelder både talentutvikling og plattformnøytralitet

  • sikrer at departementet har tilstrekkelig styringsinformasjon av god kvalitet om Norsk filminstitutts måloppnåelse, virksomhetsstyring og ressursbruk

Stortingets behandling av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 15. januar 2019, jf. Innst. 125 S (2018–2019).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at Riksrevisjonen karakteriserte det som kritikkverdig at Kulturdepartementet ikke hadde fulgt opp at Norsk filminstitutt (NFI) har etablert et godt nok system for å måle og følge opp resultater av virksomheten.

Videre pekte komiteen spesielt på følgende kritikkverdige forhold:

NFI mangler tydelige prioriteringer og mål for virksomheten og har ikke et system for å vurdere resultater og ressursbruk.

Tilskuddsforvaltningen i NFI er lite effektiv og har svakheter når det gjelder innretning, sporbarhet og habilitet.

Komiteen viste til at statsråden opplyste at disse svakhetene var rettet opp, og komiteen var tilfreds med at departementet hadde fulgt virksomhetsstyringen tett.

For øvrig støttet komiteen Riksrevisjonens anbefalinger.

7.4.2 Kultur- og likestillingsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 31. januar 2022 Kultur- og likestillingsdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2018–2019) og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og hvilke resultater dette har bidratt til.

Departementet svarte i brev av 4. mars 2022.

Kultur- og likestillingsdepartementet peker på at det har vært iverksatt flere tiltak for å styrke virksomhetsstyringen og tilskuddsforvaltningen ved Norsk filminstitutt. Selv om enkelte prosesser fortsatt pågår, vurderer departementet det allerede som at de gjennomførte tiltakene har ført til at Riksrevisjonens anbefalinger må anses som etterlevd.

Systematisk oppfølging av resultater og ressursbruken i virksomheten

Kultur- og likestillingsdepartementet peker på at NFI har gjennomført et omfattende arbeid med å omstille organisasjonen for å sikre fleksibilitet og omstillingsdyktighet i tråd med regjeringens og Stortingets signaler i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk og Innst. 83 S (2015–2016), og for å sikre effektiv og god virksomhetsstyring.

I 2019 ble det gjennomført en omstillingsprosess hvor hovedmålsettingene var å sikre rett bemanning og kompetanse for NFIs prioriterte oppgaver samt å vurdere om instituttets størrelse var riktig tilpasset for å sikre økonomisk balanse og handlingsrom for utvikling. Det ble fastsatt en ny bemannings- og kompetanseplan. Prosessen resulterte blant annet i en nedbemanning på omtrent 8 årsverk og at det høsten 2019 ble opprettet en ny avdeling med ansvar for økonomi og virksomhetsstyring.

Departementet viser til at NFI i november 2019 fikk ny direktør, som satte i gang et strategiarbeid og en ny omstillingsprosess for perioden 2020–2021. Omstillingen innebar en større endring av organisasjonsstrukturen og utarbeidelse av nye mandater for avdelinger og seksjoner. Blant de største endringene var at det ble opprettet en strategisk stab med ansvar for innsikt, kommunikasjon og strategiske prosjekter, samt at det som tidligere het utviklings- og produksjonsavdelingen ble delt opp i to avdelinger. Den nye organisasjonsstrukturen trådte i kraft 1. september 2021.

Departementet påla i 2019 NFI å utarbeide en helhetlig virksomhetsplan som skulle omfatte organisasjon, mål og resultater, risikovurderinger, HMS-plan og budsjettdisponering. Departementet opplyser at instituttet nå har en virksomhetsplan på plass som omfatter alle de nevnte punktene. NFI har også utarbeidet et helhetlig risikostyringssystem i tråd med kravene i økonomiregelverket og departementets instruks.

Departementet opplyser at det i tillegg ble planlagt gjennomført et større forbedringsprosjekt for virksomhetsstyringen i NFI med tittelen God prosessflyt og styring i NFI i 2021. På grunn av håndtering av pandemien måtte prosjektet utsettes, og oppstart ble i stedet desember 2021. Prosjektet skal være ferdig gjennomført innen desember 2022.

Forbedret tilskuddsforvaltning

Kultur- og likestillingsdepartementet mener at tilskuddsforvaltningen i NFI er forbedret. Det har blitt innført et nytt saksbehandlingssystem som legger til rette for mer effektiv saksbehandling, styrker sporbarheten og setter habilitetsvurderingene i system. Innretningen av tilskuddssystemet er gjennomgått og tar i større grad hensyn til Stortingets forutsetninger både når det gjelder talentutvikling og plattformnøytralitet.

Departementet opplyser at alle tilskuddsordningene på filmområdet ble gjennomgått i 2019–2020. NFI sto for en intern gjennomgang, samtidig som Menon/BI evaluerte tilskuddsordningene på oppdrag fra departementet. Videre opplyser departementet at det på bakgrunn av gjennomgangene ble gjort noen endringer i forskriften og i NFIs forvaltning av tilskuddsordningene. For å åpne opp for større fleksibilitet i valg av format og plattform ble saksbehandlingen av søknader til manusutvikling, kortfilmordningen og kunstnerisk vurdering samlet i en konsulentordning for fiksjon. Lanseringstilskuddsordningen ble gjort mer plattformnøytral ved å endre forskriften slik at den ikke lenger bruker formuleringer knyttet til kinovisning.

Departementet opplyser videre at forskriftsendringene har lagt til rette for at midlene NFI forvalter, kan flyttes mellom formater dersom NFI anser det som hensiktsmessig for å oppnå de overordnede film- og dataspillpolitiske målene. Imidlertid peker departementet på at fordelingen av tilskuddsmidler mellom formater påvirkes av en rekke faktorer, blant annet av strukturene i bransjen og hvilken finansiering som etter NFIs vurdering er nødvendig for at et prosjekt skal realiseres i sitt marked.

Departementet viser til at nytt saksbehandlingssystem gradvis ble innført i NFI i 2019, og etter januar 2020 er samtlige tilskuddsordninger saksbehandlet i det nye saksbehandlingssystemet. Departementet mener at prosessene for tilskuddsforvaltning har blitt betydelig forbedret med innføringen av saksbehandlingssystemet.

Saksbehandlingssystemet er innrettet slik at saksbehandler må vurdere sin habilitet før det gis tilgang til saksbehandling av søknaden. Saksbehandlerne må i tillegg registrere søkere som de alltid vil være inhabile til å behandle søknader fra. Disse opplysningene registreres i de ansattes personalmapper. Alle habilitetsvurderinger i saksbehandlingssystemet arkiveres i arkivsystemet.

NFI innførte kunstneriske kvalitetskriterier i januar 2019. Disse er publisert på NFIs nettsider. Den nye talentordningen Neo, som i 2021 erstattet talentutviklingsprogrammet Nye veier, vil bidra til å dyrke fram talenter og samtidig bidra til ytterligere kompetanseutvikling i den norske filmbransjen. Departementet opplyser at Neo består av tre tilskuddsordninger: Neo idéutvikling, Neo utvikling og Neo produksjon. Ordningene skal kunne følge et nytt prosjekt fra idéstadiet og fram til produksjon. Neo er rettet mot regissører/serieskapere, produsenter og manusforfattere som debuterer innenfor lengre format.

Styringsinformasjon om NIFs måloppnåelse, virksomhetsstyring og ressursbruk

Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser at det i styringsdialogen med NFI har vært særlig oppmerksomhet på å sikre at NFI har systemer på plass som gir tilstrekkelig styringsinformasjon og et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Videre er det vektlagt at NFIs virksomhet innrettes på en slik måte at instituttet har den nødvendige kompetansen, ressursene og fleksibiliteten til å kunne oppnå de fastsatte målene og oppfylle resultatkravene på en effektiv måte. Departementet har også brukt styringsdialogen til å styrke rapporteringen fra NFI.

I 2020 fikk NFI i oppdrag å innføre statens regnskapsstandard (SRS) med sikte på å bli fullservicekunde hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. I tillegg skulle NFI gjennomføre en prosesskartlegging med hensikt å kartlegge dagens ressursbruk og arbeidsflyt for å forenkle, harmonisere og modernisere driften. NFI skulle også gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge behovet for statistikk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i norsk film- og dataspillbransje, samt mulighetene NFI har for å dekke dette behovet.

I tildelingsbrevet for 2021 fikk NFI særskilte oppdrag om å fastsette endringer i forskriften om tilskudd til audiovisuell produksjon og forskriften om insentivordningen, med sikte på bedre tilpasning til filmpolitiske mål og utviklingen i markedet.

I 2022 har departementet besluttet at økonomistyringen skal vektlegges, og i tildelingsbrevet er derfor økonomistyring et særskilt oppdrag. Formålet er, ifølge departementet, å sikre tilstrekkelig informasjon til å kunne følge økonomistyringen tett i 2022.

Kultur- og likestillingsdepartementet og NFI har også hatt dialog om hvordan årsrapporten skal utformes, for å sikre at den gir god nok informasjon om måloppnåelsen på alle områder. Rapporteringen henger nå tydeligere sammen med styringsparametere og resultatmål.

7.4.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ser positivt på de forbedringene som er gjennomført i etatsstyringen og virksomhetsstyringen, og legger til grunn at både departementet og NFI fortsatt vil være opptatt av å styrke informasjonen om NFIs måloppnåelse og videre utvikling av instituttets virksomhet.

Riksrevisjonen ser at Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom styringsdialogen har fulgt opp NFIs virksomhetsstyring og tilskuddsforvaltning. Departementet har styrket oppmerksomheten på økonomistyringen, internkontrollen og ressursbruken og har hatt utstrakt dialog med NFI om utforming av styringsparametere og resultatmål.

Riksrevisjonen legger til grunn at NFIs arbeid med ressursanalyse av sine ulike virksomhetsområder, en strategisk plan og en kompetansestrategi vil gjøre at instituttet forbedrer målstyringen og utvikler systemer som gir styringsinformasjon som gjør det mulig å måle resultater, ressursbruk og effekter av iverksatte tiltak.

Riksrevisjonen vurderer at tilskuddsforvaltningen i NFI har blitt forbedret. NFI har gjennomgått tilskuddsordningene og gjort enkelte endringer i forskriften for at ordningene skal bli mer formatnøytrale. Det har blitt innført et nytt saksbehandlingssystem som gjør tilskuddsforvaltningen mer effektiv og sporbar. Vurderinger av habilitet har blitt integrert i saksbehandlingsprosessen, og kvalitetskriterier for konsulentvurderinger har blitt utarbeidet.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.4.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2018–2019 fant det kritikkverdig at Kulturdepartementet ikke hadde fulgt opp at Norsk filminstitutt (NFI) hadde etablert et godt nok system for å måle og følge opp resultater av virksomheten. Siden den gang har det ifølge Kultur- og likestillingsdepartementet blitt gjort en rekke tiltak for å styrke etats- og virksomhetsstyringen av og tilskuddsforvaltningen ved NFI.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ser positivt på de forbedringene som er gjort i etats- og virksomhetsstyringen av NFI. Riksrevisjonen peker på at Kultur- og likestillingsdepartementet har brukt styringsdialogen til å følge opp NFIs virksomhetsstyring og tilskuddsforvaltning. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen avslutter saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.5 Norges idrettsforbunds bruk av spillemidler

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen legger til grunn at Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp dette området og det er gjennomført tiltak i Norges idrettsforbund som vil gi bedre og mer relevant informasjon om måloppnåelse og ivaretakelse av effektiv ressursbruk. Riksrevisjonen mener videre at det fortsatt er nødvendig at departementet har stor oppmerksomhet rettet mot hvordan kravene til rapportering kan videreutvikles, og at det arbeides planmessig og målrettet med dette.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet.

7.5.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en undersøkelse av om Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har brukt spillemidlene effektivt og i henhold til krav og prioriteringer fra Kulturdepartementet i perioden 2012–2017. Riksrevisjonen vurderte også departementets oppfølging av NIFs bruk av spillemidler. Undersøkelsen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2018–2019).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Kultur- og likestillingsdepartementet ikke hadde sørget for at det i større grad får relevant informasjon fra Norges idrettsforbund (NIF), slik at de kan vurdere om viktige idrettspolitiske mål nås. NIFs styring og forvaltning hadde ikke lagt godt nok til rette for målrettet og effektiv bruk av spillemidlene, slik at en større andel av spillemidlene kunne ha blitt brukt til idrettslig aktivitet og til å ivareta medlemsorganisasjonene. Det var uklart om NIF når målene for prioriterte grupper.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Kostnadene til administrasjon hadde økt vesentlig på bekostning av idrettslig aktivitet.

  • Det var uklart om målene for prioriterte grupper ble nådd.

  • Selv om departementet hadde fulgt opp tilskuddet, var det vesentlige mangler når det gjaldt informasjon om måloppnåelse.

Riksrevisjonen anbefalte Kultur- og likestillingsdepartementet

  • å vurdere hvordan kravene til rapportering kan endres for å sikre mer relevant og riktig informasjon om

    • måloppnåelse for prioriterte grupper

    • effektiviteten i ressursbruken

    • økonomi og kostnader til ulike formål

Stortingets behandling av saken

I Innst. 125 S (2018– 2019) merket kontroll- og konstitusjonskomiteen seg at Riksrevisjonen mener departementet ikke har fått nok informasjon om måloppnåelse når det gjelder bruken av spillemidler i Norges Idrettsforbund.

Komiteen viste til at statsråden opplyser at departementet er opptatt av å framskaffe et bedre informasjonsgrunnlag for å kunne se nærmere på sammenhengen mellom administrasjon og aktivitet i idrettsorganisasjonen, og komiteen var tilfreds med at departementet skulle følge opp dette i sin videre dialog med NIF.

Til slutt viste komiteen til Riksrevisjonens anbefalinger og sluttet seg til disse.

Komiteen ga sin innstilling 15. januar 2019, jf. Innst. 125 S (2018– 2019).

7.5.2 Kultur- og likestillingsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 1. februar 2022 Kultur- og likestillingsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og hvilke resultater dette har bidratt til. Departementet svarte i brev av 4. mars 2022.

Kultur- og likestillingsdepartementets mener at de tiltakene som er gjennomført etter Riksrevisjonens undersøkelse i 2018, skaper grunnlag for bedre måloppnåelse, bedre og mer relevant informasjon om måloppnåelse og ivaretakelse av en effektiv ressursbruk. Samtidig understreker departementet at Norges Idrettsforbund er en frivillig, medlemsbasert og autonom organisasjon, og at autonomien må balanseres opp mot nødvendig oppfølging av statlige tilskudd.

Informasjonsgrunnlag for å vurdere måloppnåelse

Departementet skriver at de systematisk bruker mål og indikatorer for måloppnåelse i sin styring av Norges Idrettsforbund (NIF). I de årlige tilskuddsbrevene inngår overordnede mål og føringer. Tilskuddsbrevet for 2022 inneholder konkrete føringer om blant annet

  • prioritering av arbeidet mot økonomiske barrierer for deltakelse

  • arbeidet for styrket kjønnsbalanse og idrett for personer med nedsatt funksjonsevne.

Innenfor denne rammen har NIF og medlemsorganisasjonene frihet til å fastsette konkrete mål, definere satsingsområder og iverksette tiltak. Basert på føringene for tilskuddet og strategidokumenter som NIF utarbeider, ber departementet om at NIF i sine spillemiddelsøknader formulerer årlige mål for hvert satsingsområde. I søknadene inngår også indikatorer for måloppnåelse for hvert av målene. Målene og indikatorene i søknaden danner grunnlaget for å vurdere måloppnåelse i NIFs årlige rapportering på bruken av spillemidler. Departementet viser til at koblingen mellom godt forankrede strategidokumenter og årlige søknader og rapporter gir NIF et godt grunnlag for å rapportere om måloppnåelse.

Kultur- og likestillingsdepartementet viser videre til at NIF har gjennomført flere tiltak for å oppnå bedre måloppnåelse og få bedre informasjon om måloppnåelse for prioriterte grupper:

  • NIF har implementert nytt medlemssystem. Det gir blant annet mulighet for å registrere antall unike medlemmer, ikke kun antall medlemskap. Systemet gir også medlems- og aktivitetsdata med høyere kvalitet og vil styrke NIF sin rapportering.

  • NIF har etablert et kjønnsbarometer som måler utviklingen i kjønnsbalanse i lederposisjoner i særforbund, idrettskretser og idrettslag. Kjønnsbarometeret er ifølge departementet et godt redskap for systematisk å kunne vurdere idrettsorganisasjonenes arbeid med å styrke kjønnsbalansen.

  • NIF lanserte i januar 2022 en ny helhetlig strategi for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse (paraidrett), hvor målet er å skape en idrett med like muligheter for alle. Strategien skal ifølge departementet bidra til mer systematisert arbeid, og dermed gi grunnlag for styrket måloppnåelse overfor denne gruppen.

Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser at NIF mottar 30 mill. kroner til en treårig satsing på mangfold og inkludering i idretten. Norges Idrettsforbund skal prioritere følgende områder i løpet av treårsperioden fra 2022 til 2024:

  • arbeidet mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse

  • arbeidet for paraidrett

  • arbeidet for kjønnsbalanse og likestilling

  • arbeidet mot rasisme, diskriminering og hets

En del av dette arbeidet består i å utvikle gode indikatorer for mangfoldsarbeidet og etablere et system for å sikre at indikatorene følges godt opp over tid. Dette vil ifølge Kultur- og likestillingsdepartementet gi grunnlag for bedre rapportering på måloppnåelse for mangfolds- og inkluderingsarbeidet.

Videre har Kultur- og likestillingsdepartementet mottatt en evalueringsrapport fra Oslo Economics om bruken av spillemidler. Rapporten sannsynliggjør ifølge departementet at midlene bidrar til måloppnåelse. Bruken av midlene i særforbundene bidrar ifølge rapporten til å underbygge aktivitet i idrettslagene. Videre står det i rapporten at Norges Idrettsforbunds fordelingsmodell og særforbundenes prioriteringer i stor grad gir grunnlag for aktivitetsutvikling i idrettslagene. Samtidig vektlegger rapporten at det er potensial for å styrke rapporteringen på bruken av midlene slik at Kultur- og likestillingsdepartementet gis et bedre grunnlag for å vurdere måloppnåelse. Rapporten gir konkrete anbefalinger om tiltak for å styrke rapporteringen på bruk av spillemidler.

Kultur- og likestillingsdepartementet skriver at Norges Idrettsforbund, som ledd i oppfølgingen av evalueringen, har systematisert og styrket sin oppfølging av særforbundene. I tillegg til ordinær styringsdialog gjennom årlige tildelingsbrev og rapportering gjennomfører NIF evalueringsmøter med hvert særforbund. Forbundene blir vurdert etter viktige idrettspolitiske mål med følgende kriterier: økonomi som barriere, arbeid mot seksuell trakassering og overgrep i idretten, trenerattest, barneidrett, ungdomsidrett, paraidrett, klubbutvikling, ledelsesutvikling, trenerutvikling og arrangementsutvikling. Vurderingen danner grunnlag for deler av tilskuddet som forbundene får det påfølgende året. Kultur- og likestillingsdepartementet beskriver at hovedpunktene fra denne årlige evalueringen inngår i NIFs rapportering til departementet. Dette gir ifølge departementet et godt grunnlag for å kunne vurdere måloppnåelse for bruken av spillemidler.

Effektivitet i ressursbruk og økonomi, og kostnader til ulike formål

Ifølge departementet begrunnes tilskuddet til Norges Idrettsforbund (NIF) i hovedsak med aktiviteten i idrettslagene. Effektiv ressursbruk innebærer at midlene brukes slik at de skaper best mulige rammebetingelser for lokal aktivitetsutvikling. I tilskuddsdialogen med NIF har derfor departementet de siste årene vektlagt behovet for at det i søknaden og rapporten er en god kobling mellom mål og bruk av midler til ulike formål. Departementet understreker at det er særlig viktig at ressursbruken i NIFs sentralledd begrunnes på en god måte, og at NIF synliggjør hvordan ressursbruken i sentralleddet bidrar til økt aktivitet i underliggende ledd.

I spillemiddelsøknaden for 2022 peker NIF på sentrale prioriteringer som er basert på gjennomførte innspillsmøter og høringer i idrettsorganisasjonen. Arbeid med rekruttering, klubb-, organisasjons- og kompetanseutvikling, mangfold og inkludering, etisk og trygg idrett og digitalisering skal ifølge departementet gjøre det enklere for idrettslagene og frigjøre tid og ressurser til å skape god idrettsaktivitet. NIF kobler hver av disse prioriteringene til budsjettert ressursbruk på de ulike tilskuddspostene. Bruken av midler på støttefunksjoner og fellestjenester i idrettsorganisasjonen blir særlig omtalt i søknaden. Fellesfunksjonene inkluderer blant annet digitalisering, juridisk bistand, kompetanseutvikling og oppfølging av idrettens verdigrunnlag og regelverk for barne- og ungdomsidrett. Departementet mener NIF på en god måte synliggjør hvorfor det er fornuftig å bruke midler på fellesfunksjoner. Ivaretakelse av slike fellesfunksjoner gir ifølge departementet rasjonaliseringsgevinster og bidrar til mer effektiv måloppnåelse.

Avsluttende merknader

Avslutningsvis uttaler Kultur- og likestillingsdepartementet at departementet i sin videre dialog med Norges Idrettsforbund (NIF) om spillemidlene vil fortsette å legge vekt på gode søknads- og rapporteringsrutiner. Departementet vil også følge opp NIFs arbeid med å videreutvikle gode måleindikatorer for arbeidet på prioriterte satsingsområder. Dette skal bidra til at departementet hele tiden har et best mulig grunnlag for å vurdere måloppnåelse.

Departementet opplyser at NIFs kontrollutvalg har bestilt en rapport fra konsulentfirmaet EY som skal gi en vurdering av blant annet om NIF har fulgt opp svakheter som ble rapportert i Riksrevisjonens rapport fra 2018 og Oslo Economics’ rapport fra 2019. NIFs oppfølging av rapporten fra EY vil ifølge departementet være sentral i departementets videre dialog med NIF om disse tilskuddene.

7.5.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen vurderer at departementet i sin oppfølging av Norges idrettsforbunds rapportering om bruk av spillemidler har blitt mer oppmerksom på måloppnåelse for prioriterte grupper, effektivitet i ressursbruken og bruk av midler til prioriterte formål. Riksrevisjonen legger til grunn at tiltakene som er iverksatt i NIF, vil kunne bidra til mer relevant og korrekt informasjon.

Riksrevisjonen konstaterer at Norges idrettsforbund ved å implementere nytt medlemssystem vil styrke kvaliteten på NIF sin rapportering om medlems- og aktivitetsdata. Videre forutsetter Riksrevisjonen at implementeringen av en strategi for paraidrett vil gi bedre grunnlag for å rapportere om utviklingen på dette området, og Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet med mangfold skal bidra til å utvikle bedre indikatorer for mangfoldarbeidet.

Riksrevisjonen viser til at departementet har vektlagt at det skal være god kobling mellom mål og bruk av midler til ulike formål i søknad og rapportering. Riksrevisjonen vurderer at det er særlig viktig at ressursbruken i NIFs sentralledd begrunnes på en god måte.

Riksrevisjonen legger til grunn at Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp dette området, og at det er gjennomført tiltak i NIF som vil gi bedre og mer relevant informasjon om måloppnåelse og ivaretakelse av effektiv ressursbruk. Riksrevisjonen mener videre at det fortsatt er nødvendig at Kultur- og likestillingsdepartementet retter stor oppmerksomhet mot hvordan kravene til rapportering kan videreutvikles, og at det arbeides planmessig og målrettet med dette.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.5.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2018–2019 fant det kritikkverdig at Kultur- og likestillingsdepartementet ikke hadde sørget for at det i større grad får relevant informasjon fra Norges idrettsforbund (NIF), slik at de kan vurdere om viktige idrettspolitiske mål nås. Komiteen merker seg at Kultur- og likestillingsdepartementet understreker at NIF er en selvstendig organisasjon, hvis autonomi må balanseres opp mot nødvendig oppfølging av statlige tilskudd. Komiteen registrerer også at Kultur- og likestillingsdepartementet redegjør for flere tiltak som NIF har gjennomført for å oppnå bedre måloppnåelse og få bedre informasjon om måloppnåelse for prioriterte grupper.

Komiteen synes det er positivt at Riksrevisjonen trekker fram at Kultur- og likestillingsdepartementet har blitt mer bevisste på måloppnåelse for prioriterte grupper, effektivitet i ressursbruken og bruk av midler til prioriterte formål. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen også trekker fram at NIFs nye medlemssystem vil føre til økt kvalitet på rapportering om medlems- og aktivitetsdata; at innføring av en strategi for paraidrett før gi bedrede forutsetninger for å rapportere om utvikling; at Riksrevisjonen merker seg at arbeid med mangfold er ment å hjelpe med å utvikle bedre mangfoldsindikatorer; og at Riksrevisjonen legger til grunn at NIF har gjennomført tiltak for å sikre informasjon om måloppnåelse og effektiv ressursbruk.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at det er spesielt viktig at ressursbruken i NIFs sentralledd er velbegrunnet, og merker seg særlig at Riksrevisjonen mener at stor oppmerksomhet og systematisk arbeid for videreutvikling av krav til rapportering er nødvendig fra Kultur- og likestillingsdepartementet sin side. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen avslutter saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.5.5 Forskningsetikk

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Kunnskapsdepartementet har gjennom styringsdialogen med universitets- og høyskolesektoren og med De nasjonale forskningsetiske komiteene fulgt opp institusjonene og bedt dem rapportere på at de sikrer at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

7.5.6 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2020 en revisjon for å kontrollere om de statlige forskningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) har lagt til rette for og sikret at forskningen skjer i henhold til lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2021–2022).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at de statlige forskningsinstitusjonene i UH-sektoren ikke gjør nok for å sikre at forskningen skjer i henhold til forskningsetikkloven og anerkjente forskningsetiske normer og regler.

Forskningsinstitusjonene hadde ikke

  • etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring

  • gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert

Riksrevisjonen anbefalte Kunnskapsdepartementet å

  • påse at institusjonene sikrer at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring

  • påse at institusjonene etablerer systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget og behandlet

Stortingets behandling av saken

I kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 1, jf. Innst. 127 S (2021–2022) understreket komiteen viktigheten av at all forskning skjer i tråd med anerkjente forskningsetiske normer, og viste til at dette er avgjørende for å sikre tillit til de resultater som presenteres.

Komiteen støttet Riksrevisjonens anbefaling til Kunnskapsdepartementet om å påse at institusjonene sikrer at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring, og at institusjonene etablerer systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget og behandlet.

7.5.7 Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har i brev bedt Kunnskapsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er satt i verk i etterkant av Stortingets behandling. Kunnskapsdepartementet svarte i brev av 4. mars 2022 at de gjennom styringsdialogen med universitets- og høyskolesektoren og med De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) vil følge opp at institusjonene sikrer at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler.

Oppfølging av statlige universiteter og høyskoler

Departementet viser til tildelingsbrev for 2022 hvor det ber institusjonene om å rapportere i årsrapport 2022 på om institusjonen har etablert systemer som legger til rette for at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring og om institusjonen har utarbeidet retningslinjer for behandling av saker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer

Oppfølging av De nasjonale forskningsetiske komiteene

Departementet viser til at de forventer at FEK har kontakt med institusjonene og andre forskningsmiljøer for å bidra til at de både får på plass systemer for godt forskningsetisk arbeid, herunder opplæring, og bidrar til nødvendige drøftinger av hva som er god forskningsetikk. Videre ber departementet granskingsutvalget om å vurdere om det er behov for endringer i veileder for institusjonenes innrapporteringer.

Departementet viser til at de vil drøfte resultatene av Riksrevisjonens undersøkelse med FEK i etatsstyringsmøtet og vurdere hvordan disse kan og bør følges opp i virksomheten.

7.5.8 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet gjennom styringsdialogen følger opp at institusjonene sikrer at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.5.9 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse i 2020 for å kontrollere om de statlige forskningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) har lagt til rette for og sikret at forskningen skjer i henhold til lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) og anerkjente forskningsetiske normer og regler. Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2021–2022).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen legger til grunn at Kunnskapsdepartementet, gjennom styringsdialogen med universitets- og høyskolesektoren og med De nasjonale forskningsetiske komiteene, har fulgt opp institusjonene og bedt dem rapportere på at de sikrer at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler, og at Riksrevisjonen avslutter saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.6 Kostnadsføring i forskningsprosjekter

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Kunnskapsdepartementet har understreket overfor statlige universiteter og høyskoler at de skal følge regelverket for budsjettering og dokumentasjon av kostnader i forskningsprosjekter.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

7.6.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2020 en revisjon for å kontrollere om universiteter og høyskoler sikrer at behandlingen av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA-prosjekter) er i tråd med gjeldende regelverk. Dette innebar å kontrollere om universiteter og høyskoler sikrer at det ikke foregår kryssubsidiering – at inntekter fra én aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet. Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2021–2022).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at universiteter og høyskoler i liten grad sikret at reelle kostnader blir belastet bidrags- og oppdragsprosjektene.

Begrunnelsen for dette var at

  • det var vesentlige mangler ved universiteter og høyskolers budsjettering og dokumentasjon som ligger til grunn for prosjektregnskapene

  • universiteter og høyskoler ikke hadde sikret i tilstrekkelig grad at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene.

Riksrevisjonen anbefalte Kunnskapsdepartementet å

  • påse at universiteter og høyskoler sørger for å budsjettere oppdragsprosjekter med en rimelig fortjeneste

  • påse at universiteter og høyskoler sikrer at reelle kostnader basert på faktisk tidsbruk legges til grunn i prosjektregnskapene

  • påse at universiteter og høyskoler sikrer at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene og er forankret i strategien

Stortingets behandling av saken

I kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 1, jf. Innst. 127 S (2021–2022) understreket komiteen at manglende oppfølging av regelverket fører til fare for kryssubsidiering, utfordringer med å dokumentere reelle kostnader og utilstrekkelig dokumentasjon på at bidragsprosjektene er av faglig interesse og i tråd med virksomhetenes strategi. I tillegg pekte komiteen på at forutsetningen for universiteters og høyskolers frie økonomiske stilling med mulighet for egne inntekter er at skillet mellom bevilgningsfinansiert og oppdragsfinansiert virksomhet ivaretas gjennom oppfølging av regelverket. Komiteen har merket seg at den tidligere statsråden var enig i Riksrevisjonens vurderinger og vil følge opp saken.

7.6.2 Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har i brev bedt Kunnskapsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er satt i verk i etterkant av Stortingets behandling. Kunnskapsdepartementet svarte i brev av 4. mars 2022.

Kunnskapsdepartementet har tatt opp problemstillingene som gjelder kryssubsidiering, i brev til de statlige universitetene og høyskolene. Departementet understreker at sektoren må oppfylle kravene i reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (Rundskriv F-07-13) med tilhørende veileder. Virksomhetene må utarbeide interne rutiner som sikrer at kravene i reglementet etterleves.

Departementet har også tatt opp relevante problemstillinger på området med institusjonene på et økonomiseminar. I tillegg viser departementet til at det har hatt dialog med enkelte institusjoner om flere av problemstillingene om budsjettering og dokumentasjon av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter.

Dokumentasjon av faglig interesse

Kunnskapsdepartementet har presisert kravene til dokumentasjon av faglig interesse. Departementet viser til rundskriv F-07-13 og veileder som blant annet sier at aktivitet av faglig interesse skal være etterprøvbar. Rundskrivet viser at styrevedtak med standardpregede formuleringer om at styret har vurdert aktiviteten som faglig interessant og lignende, ikke vil tilfredsstille kravet til etterprøvbarhet.Forankringen i institusjonens strategi må synliggjøres. For å dokumentere faglig interesse må det utarbeides et kortfattet notat eller lignende der det gjøres en konkret vurdering av faglig interesse for det enkelte prosjekt.

Budsjettering og regnskapsføring av bidrags- og oppdragsprosjekter

Kunnskapsdepartementet har også understreket kravene til budsjettering og regnskapsføring av BOA-prosjekter. Departementet har i den forbindelse vist til rundskrivet og legger til grunn at den enkelte institusjon har utarbeidet metoder og rutiner som sikrer at personalkostnader som føres på det enkelte prosjekt, er reelle og etterprøvbare.

For oppdragsfinansiert aktivitet skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne dokumentere dette. Oppdragsfinansiert aktivitet kan ikke subsidieres med statlig bevilgning, og eventuelle tap må derfor føres mot institusjonens opptjente virksomhetskapital. Dette bygger blant annet på konkurranserettslige hensyn og forutsetter at institusjonen må foreta en realistisk økonomisk vurdering før prosjektet igangsettes. Det er derfor svært viktig at institusjonen utarbeider totalbudsjetter og klargjør de økonomiske forholdene ved det enkelte prosjekt. Det skal innarbeides en rimelig fortjeneste i totalbudsjettet for det enkelte prosjekt. Departementet viser til at det ikke framgår eksplisitt i regelverket hva som er en rimelig fortjeneste, men viser til at konkurranseforholdene i de markedene man opererer i, vil ha stor betydning for hva som anses som en rimelig fortjeneste. Institusjonene må utarbeide interne rutiner som sikrer at det gjøres en vurdering av rimelig fortjeneste i alle oppdragsprosjekter.

7.6.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen viser til at Kunnskapsdepartementet har understreket overfor statlige universiteter og høyskoler at regelverket for budsjettering og dokumentasjon av kostnader i forskningsprosjekter skal følges, og Riksrevisjonen forventer at dette gjennomføres. Kostnadsføring i forskningsprosjekter inngår som en del av revisjon av virksomhetenes årsregnskap.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.6.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse i 2020 for å kontrollere om universiteter og høyskoler sikrer at behandlingen av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA-prosjekter) er i tråd med gjeldende regelverk. Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2021–2022).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen legger til grunn at Kunnskapsdepartementet har understreket overfor statlige universiteter og høyskoler at de skal følge regelverket for budsjettering og dokumentasjon av kostnader i forskningsprosjekter, og at Riksrevisjonen avslutter saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.7 Anvendelsen av de statlige regnskapsstandardene under Kunnskapsdepartementet

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Kunnskapsdepartementet har klargjort og presisert regelverk for regnskapsføring av eiendeler og kommunisert dette med de relevante underliggende virksomheter på egnet måte.

Revisjonen av 2021-regnskapene viser at det ikke er gjennomgående mangler i regnskapsføring av eiendeler etter statlige regnskapsstandarder (SRS).

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

7.7.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen har over flere år rapportert om mangelfull etterlevelse av SRS når det gjelder balanseføring av eiendeler i kunnskapssektoren.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2018 en revisjon for å kontrollere om universiteter og høyskoler og andre virksomheter under Kunnskapsdepartementet, som fører regnskap etter statlige regnskapsstandarder (SRS), oppfyller kravene til balanseføring av eiendeler. Balanseføring medfører at virksomhetens eiendeler blir gjort synlige i regnskapets balanse. Kostnaden fordeles på denne måten over eiendelenes levetid. Dersom eiendelene ikke blir balanseført, blir de kostnadsført direkte, og hele kostnaden belastes regnskapet i det året eiendelen tas i bruk. Resultatene fra revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2019–2020).

Saken er også omtalt i Dokument 1 (2020–2021) og Dokument 1 (2021–2022).

I den opprinnelige saken fra 2018 fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at virksomhetene underlagt Kunnskapsdepartementet i varierende grad etterlevde de statlige regnskapsstandardene. Uensartet regnskapsføring kan gi dårlig informasjonsverdi og redusere muligheten for å sammenligne regnskapene.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Virksomhetene under Kunnskapsdepartementet etterlever i varierende grad kravene i den statlige regnskapsstandarden som omhandler balanseføring av eiendeler.

  • Kunnskapsdepartementet har gitt føringer til underliggende virksomheter som medfører at virksomhetenes regnskap ikke fullt ut oppfyller kravene i de statlige regnskapsstandardene.

Riksrevisjonen anbefalte Kunnskapsdepartementet å

  • følge opp at virksomhetene etterlever de statlige regnskapsstandardene på en måte som sikrer at regnskapene gir et dekkende bilde av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.

Stortingets behandling av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 46 S (2019–2020) at de forutsetter at Kunnskapsdepartementet følger opp Riksrevisjonens anbefaling og følger opp at virksomhetene etterlever de statlige regnskapsstandardene på en måte som sikrer at regnskapene gir et dekkende bilde av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. 176 S (2020–2021) til at det fortsatt er problemer med at en rekke virksomheter ikke etterlever de statlige regnskapsstandardene (SRS), og har merket seg at saken følges opp i revisjonen for 2020.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen bemerket i Innst. 127 S (2021–2022) at det fortsatt er utfordringer med etterlevelse av regnskapsstandardene ved flere av virksomhetene under Kunnskapsdepartementet. Forholdene ble tatt opp under behandlingen av Dokument 1 (2020–2021), men er fortsatt ikke brakt i orden. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen følger saken og forventer tilbakemelding om oppfølgingen i Dokument 1 (2022–2023).

7.7.2 Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har i brev bedt Kunnskapsdepartementet redegjøre for status i arbeidet med å etterleve regnskapsstandardene i etterkant av kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling.

Kunnskapsdepartementet svarer i brev av 4. mars 2022 at bygg skal balanseføres når byggene er tatt i bruk (flyttet inn i). Dette gjelder også påkostninger av eksisterende bygg. Brukerfinansierte utbedringer, bygging og påkostninger på leide bygg skal også balanseføres etter de generelle reglene for balanseføring.

Departementet opplyser at de har klargjort disse reglene for balanseføring av bygningsmasse i brev til de statlige universitetene og høyskolene og på Kunnskapsdepartementets økonomiseminar høsten 2021.

Departementet har også i brev påpekt reglene som gjelder for verdsettelse av aksjer i balansen, inkludert nedskrivning ved hver regnskapsrapportering.

7.7.3 Riksrevisjonens vurdering

Revisjonen av Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter for regnskapsåret 2021 har ikke vist gjennomgående utfordringer med å etterleve de statlige regnskapsstandardene for balanseføring av eiendeler eller av andre statlige regnskapsstandarder.

Riksrevisjonen merker seg også at Kunnskapsdepartementet har klargjort og presisert regnskapsføringen av bygg og verdipapirer og kommunisert dette med de relevante underliggende virksomheter på egnet måte.

Riksrevisjonen mener det er positivt at det er en forbedring i etterlevelsen av de statlige regnskapsstandardene i Kunnskapsdepartementet og i underliggende virksomheter, og at Kunnskapsdepartementets føringer om regnskapsføring følger de statlige regnskapsstandardene.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.7.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse i 2018 for å kontrollere om universiteter og høyskoler og andre virksomheter under Kunnskapsdepartementet, som fører regnskap etter statlige regnskapsstandarder (SRS), oppfyller kravene til balanseføring av eiendeler. Resultatene fra revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2019–2020).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen legger til grunn at Kunnskapsdepartementet har klargjort og presisert regelverk for regnskapsføring av eiendeler og kommunisert dette med de relevante underliggende virksomheter på egnet måte, at revisjonen av 2021-regnskapene viser at det ikke er gjennomgående mangler i regnskapsføring av eiendeler etter statlige regnskapsstandarder (SRS), og at Riksrevisjonen avslutter saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.8 Utdanningsdirektoratets forvaltning av tilskudd til friskoler

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet arbeider med å styrke forvaltningen av tilskudd til friskoler, blant annet ved å videreutvikle tilsynsmetodikken og følge opp skolene tettere. De forventer også å få et sterkere fagmiljø innenfor økonomiske tilsyn.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

7.8.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en revisjon for å kontrollere hvordan Utdanningsdirektoratet følger opp at statstilskudd og skolepenger til friskoler disponeres i samsvar med lov om frittståande skolar (friskoleloven). Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2018–2019).

Saken er også omtalt i Dokument 1 (2020–2021) og Dokument 1 (2021–2022).

I den opprinnelige saken fra 2017 fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at Utdanningsdirektoratet ikke hadde fulgt opp et vesentlig antall friskoler hvor det var vurdert høy risiko for feil disponering av tilskudd og skolepenger.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Nær 80 pst. av alle skoler hvor det var identifisert høy risiko for at statstilskudd og skolepenger disponeres i strid med friskoleloven, følges ikke opp av Utdanningsdirektoratet, verken gjennom den etablerte tilsynsordningen eller på annen måte.

  • Utdanningsdirektoratet klargjør krav og vilkår som gjelder disponeringen av statstilskudd og skolepenger, i årlige tilskuddsbrev til skolene og følger opp at de formelle rapporteringskravene oppfylles.

Riksrevisjonen anbefalte Kunnskapsdepartementet å

  • påse at det etableres særskilte rutiner for oppfølging av friskoler hvor Utdanningsdirektoratet ut fra en helhetlig vurdering ikke velger å gjennomføre ordinært tilsyn, men hvor det likevel vurderes å være risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode.

I Dokument 1 (2020–2021) omtalte Riksrevisjonen at det fortsatt var risiko på området på grunn av at det ble gjennomført få kontroller. I Dokument 1 (2021–2022) vurderte Riksrevisjonen at risikoen fortsatt var høy på området på grunn av antall tilsyn hvor det var avdekket mangler, og at over 37 pst. av skolene rapporterte mangelfullt i årsregnskapene.

Stortingets behandling av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 125 S (2018–2019) at den registrerer at statsråden ikke finner det hensiktsmessig å endre rutinene for kontroll- og tilsynsvirksomhet. Videre uttalte komiteen at den imidlertid forutsetter at departementet vil følge opp Riksrevisjonens kritikk, og imøteser tilbakemelding både fra statsråden til Stortinget og fra Riksrevisjonen i Dokument 1.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalte i Innst. 176 S (2020–2021) at det er kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet ikke har sørget for å rette opp forholdet. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener at det fortsatt er risiko på området fordi det gjennomføres få kontroller. Komiteen forutsetter at statsråden omgående sørger for at det blir gjennomført et tilstrekkelig antall kontroller med de aktuelle skolene. Komiteen minner om statsrådens ansvar og ber om å bli holdt orientert om utviklingen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen bemerket i Innst. 127 S (2021–2022) at den i flere omganger har blitt gjort oppmerksom på at oppfølgingen av tilskudd til friskoler har vært mangelfull. Komiteen har merket seg at departementet i forbindelse med årets regnskapsavleggelse har avdekket at 138 av 370 skoler rapporterte mangelfullt på ett eller flere av notekravene, og at 138 pålegg om retting av noter til neste årsregnskap er formidlet.

Komiteen registrerte at Riksrevisjonen vil følge opp saken på et senere tidspunkt. Komiteen viste til at tilskudd til friskolene i 2020 utgjorde 5,6 mrd. kroner. Det betydelige beløpet og departementets tidligere motstand mot å følge opp kontrollen med tilskuddene gjorde at kontroll- og konstitusjonskomiteen også i Dokument 1 (2022–2023) ba om å bli underrettet om status i det pågående arbeidet med å sikre gode kontrollrutiner.

7.8.2 Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har i brev bedt Kunnskapsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er satt i verk i etterkant av stortingets behandling.

Kunnskapsdepartementet svarer i brev av 4. mars 2022 at etter departementets vurdering gir Utdanningsdirektoratets årlige kontroll med friskolenes årsregnskaper, sammen med andre kilder, et godt grunnlag for et risikobasert tilsyn. Departementet opplyser at de i styringen av direktoratet har løpende oppmerksomhet på å videreutvikle tilsynsmetodikken for å gjøre tilsynet effektivt og målrettet. Innenfor tilsynsrammene som følger av Stortingets forutsetninger, vurderer departementet løpende behov for ressurser til tilsyn. Departementet viser i denne forbindelse til at tilskuddet til direktoratet er økt med 2 mill. kroner fra 2022 for å styrke arbeidet med tilsyn av friskoler.

Direktoratet risikovurderer samtlige skolers årsregnskap og er i gang med å automatisere store deler av denne prosessen for å redusere tidsbruken.

Samtlige friskolers årsregnskap kontrolleres, og det gis varsel om tilbakeholdelse av midler dersom det mangler dokumentasjon. Friskolene har særskilte rapporteringskrav i notene til årsregnskapet som gir direktoratet informasjon til risikovurderingene. 102 av 372 skoler rapporterte mangelfullt på ett eller flere av notekravene. Direktoratet vurderer at det er for mange skoler som rapporterer mangelfullt, og vurderer strengere reaksjoner for 2022. Direktoratet arbeider med en veiledning til skolene knyttet til notekrav.

Direktoratet har overtatt ansvaret for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. De opplyser at dette har hatt store synergieffekter, og forventer på sikt å få et sterkere fagmiljø innenfor økonomisk tilsyn.

7.8.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet arbeider med å videreutvikle tilsynsmetodikken og følge opp friskolene tettere. Riksrevisjonen merker seg også at Utdanningsdirektoratet forventer å få et sterkere fagmiljø innenfor økonomiske tilsyn og at tilskuddet til direktoratet har økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med tilsyn av friskoler. Riksrevisjonen forventer at tiltakene bidrar til å øke antall økonomiske tilsyn der det er observert risiko.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.8.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse i 2017 for å kontrollere hvordan Utdanningsdirektoratet fulgte opp at statstilskudd og skolepenger til friskoler ble disponert i samsvar med friskolelova. Resultatene av revisjonen ble rapportert i Dokument 1 (2018–2019).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen legger til grunn at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet arbeider med å styrke forvaltningen av tilskudd til friskoler, blant annet ved å videreutvikle tilsynsmetodikken og følge opp skolene tettere. De forventer også å få et sterkere fagmiljø innenfor økonomiske tilsyn. Riksrevisjonen vil avslutte saken. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens vurdering.

7.9 Forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet i styringen av Sjøfartsdirektoratet har lagt vekt på skriftlig dokumentasjon og etterprøvbarhet i saksbehandlingen av tilskuddsordningen.

Det er gjort endringer i rutiner og i saksbehandlingssystemet for å forbedre kvaliteten og etterprøvbarheten i forvaltningen av tilskuddet. Det vil bli utviklet et nytt saksbehandlingssystem. Arbeidet starter i 2022.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

7.9.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 1 (2020–2021) at det var kritikkverdige svakheter i Sjøfartsdirektoratets forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

Sjøfartsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Sjøfartsdirektoratet etterlevde ikke kravene om dokumenterte vurderinger i saksbehandlingen for å sikre etterprøvbarhet.

  • Sjøfartsdirektoratet hadde på kontrolltidspunktet ikke kontroll med hvem som hadde tilgangsrettigheter i fagsystemet.

  • Etterkontrollen av saker med mulige feilutbetalinger for over 35 mill. kroner tok uforholdsmessig lang tid.

  • Nærings- og fiskeridepartementet fulgte ikke i tilstrekkelig grad opp kvaliteten i Sjøfartsdirektoratets behandling av søknader om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

Riksrevisjonen anbefalte Nærings- og fiskeridepartementet å følge opp at Sjøfartsdirektoratets forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

  • oppfyller kravene til dokumentasjon av vurderinger i saksbehandlingen

  • ivaretar nødvendig sporbarhet av endringer som foretas i fagsystemet

  • oppfyller kravene til kontroll av tilgangsrettigheter i fagsystemet

Statsråden var ikke enig i at funnene tilsa at det var vesentlige svakheter ved Sjøfartsdirektoratets forvaltning av tilskuddet. Statsråden mente at Sjøfartsdirektoratet etterlevde reglene og oppfylte kravene som gjelder for saksbehandlingen, herunder krav til skriftlighet.

Stortingets behandling

I kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 1, jf. Innst. 176 S (2020–2021) støttet komiteen Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger.

Komiteen merket seg at statsråden tar Riksrevisjonens merknader på alvor, og vil sørge for at Riksrevisjonens anbefalinger blir fulgt opp selv om statsråden ikke er enig i alle funnene. Komiteen ber om å bli holdt orientert om utviklingen.

7.9.2 Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging

Riksrevisjonen har i brev bedt Nærings- og fiskeridepartementet redegjøre for tiltak som er iverksatt, og eventuelle resultater som er oppnådd i oppfølgingen av saken.

Nærings- og fiskeridepartementet svarer i brev av 4. mars 2022 at de aktivt har fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger gjennom løpende kontakt med Sjøfartsdirektoratet og i styringsdialogen.

Departementet opplyser at Sjøfartsdirektoratet har iverksatt endringer. Kommentarer fra saksbehandlerne blir mer utfyllende dokumentert i saksbehandlingssystemet. Det blir utarbeidet standardrapporter om hvem som godkjenner og hvem som behandler tilskuddssaker, og det utarbeides logger over hvem som gjør hva, og til hvilket tidspunkt, så langt dette er mulig i dagens saksbehandlingssystem. Tilgangsrettigheter i saksbehandlingssystemet er begrenset til tjenstlig behov. Eksternt IT-personell som ikke trenger tilgang til systemet, har ikke lenger tilgang.

Departementet viser til at dagens saksbehandlingssystem i hovedsak kun dokumenterer siste vedtak. Direktoratet startet i 2021 arbeidet med å planlegge et nytt saksbehandlingssystem som skal gi bedre kontroll og dokumentasjon. Utviklingen av systemet starter i 2022.

Etterkontroll av saker for årene 2016–2017 ble sluttført i slutten av 2020 og etterkontroll for 2018–2019 ble sluttført i oktober 2021. Totalt har tilskuddsmottakere tilbakebetalt feilutbetalt tilskudd for omtrent 15,1 mill. kroner.

7.9.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen vurderer at departementet har fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger som Stortinget sluttet seg til, for å forbedre tilskuddsforvaltningen.

Riksrevisjonen mener det er positivt at Nærings- og fiskeridepartementet i styringen av Sjøfartsdirektoratet har lagt vekt på skriftlig dokumentasjon og etterprøvbarhet i saksbehandlingen av ordningen.

Følgende tiltak er iverksatt:

  • Sjøfartsdirektoratet har iverksatt endringer som gjør at saksbehandlernes vurderinger er bedre dokumentert i saksbehandlingssystemet.

  • Direktoratet har utarbeidet standardrapporter og logger som sporer saksbehandlingen og godkjenningen i fagsystemet.

  • Tilgangsrettigheter til saksbehandlingssystemet er begrenset til tjenstlig behov.

Departementet opplyser også at direktoratet har avsluttet etterkontrollen av tilskudd som ble utbetalt i perioden 2016–2019.

Riksrevisjonen merker seg videre at direktoratet i 2022 vil starte utviklingen av et nytt saksbehandlingssystem som skal gi forbedret kontroll og dokumentasjon.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.9.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens si undersøking i Dokument 1 (2020–2021) om kritikkverdige svakheiter i Sjøfartsdirektoratet si forvaltning av tilskot til sysselsetjing av sjøfolk. Komiteen viser til at det er gjort endringar i sakshandsaminga for å betre kvaliteten slik at handsaminga er lettare å etterprøve. Arbeidet med eit nytt system for sakshandsaming vert starta opp i 2022.

Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen vurderer at departementet har følgt opp Riksrevisjonen sine anbefalingar som Stortinget har slutta seg til. Riksrevisjonen vil avslutte saka. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonen si vurdering.

7.10 Etats- og virksomhetsstyringen av Kystverket

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen mener det har blitt gjort betydelige endringer i Kystverket for å bedre styringen og oppfølgingen av etatens måloppnåelse og effektivitet.

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

7.10.1 Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2017 en undersøkelse for å vurdere om Kystverkets styring og oppfølging var innrettet slik at etaten nådde sine mål på en effektiv måte, og om Samferdselsdepartementet bidro til dette gjennom etatsstyringen. Undersøkelsen ble rapportert i Dokument 1 (2018–2019).

Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke hadde fulgt opp at Kystverket har etablert et godt nok system for å måle og følge opp resultater av virksomheten.

Riksrevisjonen hadde følgende hovedfunn:

  • Kystverket hadde ikke etablert et godt nok system for å måle og følge opp resultatene av virksomheten.

  • Kystverket hadde ikke utbedret mangler i styringssystemene.

  • Kystverket hadde, med unntak av for lostjenesten, lite styringsinformasjon som kunne belyse om virksomheten ble drevet effektivt.

  • Samferdselsdepartementet hadde lite informasjon om Kystverkets resultater, og departementets styring var i hovedsak konsentrert om losområdet.

Riksrevisjonen anbefalte at Samferdselsdepartementet

  • påser at Kystverket har et oppdatert og velfungerende styringssystem

  • sikrer forbedret styringsinformasjon om Kystverkets resultater, måloppnåelse og effektivitet

Stortingets behandling av saken

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 15. januar 2019, jf. Innst. 125 S (2018–2019).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg at Riksrevisjonen omtalte det som kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke har fulgt opp at Kystverket har et godt nok system for å måle og følge opp resultatene av virksomheten.

Videre pekte Komiteen spesielt på følgende kritikkverdige forhold:

Kystverket har ikke utbedret mangler i styringssystemene.

Kystverket har, med unntak av lostjenesten, lite styringsinformasjon som kan belyse om virksomheten drives effektivt.

Samferdselsdepartementet har lite informasjon om Kystverkets resultater, og departementets styring er i hovedsak konsentrert om losområdet.

Komiteen merket seg at statsråden erkjente at det var mangler i Kystverkets styringssystemer og indikatorer for effektiv ressursbruk. Komiteen merket seg også at Kystverket har orientert Samferdselsdepartementet om at etaten ville sette i gang nødvendige tiltak for å forbedre etatens styringssystemer og internkontroll.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til at Kystverket ikke har en systematisk oppfølging av effektiviteten i utbyggingsprosjektene, og at planunderlaget er svakt. Komiteen understreket at et godt plangrunnlag er en forutsetning for at utbyggingsprosjektene under Kystverket gjennomføres effektivt og med god kvalitet.

For øvrig støttet komiteen Riksrevisjonens anbefalinger og ba om å bli holdt orientert om utviklingen i Kystverket.

7.10.2 Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging

Ansvaret for etatsstyringen av Kystverket er 22. oktober 2021 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Riksrevisjonen ba i brev 27. januar 2022 Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2018–2019) og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Riksrevisjonen ba også departementet om å redegjøre for hvilke resultater som er oppnådd på området.

Departementet svarte i brev 4. mars 2022.

Nærings- og fiskeridepartementet peker på at det har vært iverksatt gjennomgripende tiltak etter Riksrevisjonens undersøkelse. Ifølge departementet var anbefalingene fra Riksrevisjonen og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen helt sentrale i forberedelsene til og gjennomføringen av omorganiseringen av Kystverket. Etter departementets vurdering har tiltakene medført at både Kystverket og departementet har mer og bedre styringsinformasjon om Kystverkets resultater, måloppnåelse og effektivitet.

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer at det fremdeles vil være rom for forbedringer i styringen av Kystverket, og departementet vil arbeide videre med å vurdere og ved behov justere de tiltakene som er gjennomført, og stadig forbedre etatsstyringen av virksomheten.

Ny organisering av Kystverket

Kystverket er omorganisert fra 1. januar 2021. Ifølge departementet har den nye organiseringen blant annet gitt en mer enhetlig og tydeligere ansvarsfordeling, klarere og kortere styringslinjer, mer robuste fagmiljøer og en organisering som legger til rette for bedre samhandling i oppgaveløsningen.

Departementet mener at Kystverkets nye organisering har forbedret styringen. Framover vil Kystverket legge vekt på å løpende gjøre justeringer i organisasjonsstrukturen der dette viser seg å være hensiktsmessig. Våren 2022 skal det gjennomføres en intern evaluering av den nye organiseringen.

Nytt styringssystem

Kystverket har, med bistand fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), utviklet og etablert et nytt styringssystem med virkning fra 1. januar 2021.

Som en del av styringssystemet er det etablert en målstruktur med strategiske mål og mål for produkter og tjenester. Det er også satt resultatindikatorer til hvert av målene. Målene operasjonaliserer Kystverkets bidrag til å nå de overordnede målsettingene i tildelingsbrevet, og indikatorene gir styringsinformasjon som kan fortelle om målene nås effektivt. Det vil ta tid å innarbeide styringssystemet, med utstrakt bruk av resultatmåling, i virksomheten. Det skal gjøres et arbeid med å videreutvikle resultatindikatorene med tilhørende resultatkrav i løpet av 2022.

I rapporteringen er det lagt større vekt på resultater framfor aktiviteter, og rapporteringen skal synliggjøre om resultatene står i forhold til ressursbruken. Rapporteringen skal gi læring som kan brukes til å forbedre framtidig planlegging og drift. Det er fortsatt et forbedringspotensial i rapporteringen for å avdekke om ressursbruken er effektiv, og dette vil det bli lagt vekt på når styringssystemet skal videreutvikles i 2022.

Ifølge departementet gir utbedringen av svakhetene i styringssystemet departementet bedre styringsinformasjon om Kystverkets resultater, måloppnåelse og effektivitet.

Departementet mener at de foreløpige erfaringene viser at det nye styringssystemet har bidratt til bedre og mer kunnskapsbasert planlegging, bedre beslutningsgrunnlag og styringsinformasjon og tydeligere ansvars- og rollefordeling. Samtidig har virksomheten gjennomgått store endringer den siste tiden, og det er behov for fortsatt modning og videreutvikling av systemet og styringsinformasjonen som inngår i det.

Videre arbeid med internkontroll

Ifølge departementet har Kystverket etablert strukturer og systemer som i større grad sikrer at oppgavene utføres på en måte som gir ønsket kvalitet og effektivitet, og at risikoen for mislighold er redusert. Arbeidet med internkontroll har skjedd på flere av Kystverkets områder, blant annet internrevisjon, økonomistyring, kvalitetsstyring, informasjonssikkerhet og anskaffelser.

Dette arbeidet har blant annet ført til følgende:

  • Koordineringen av internkontroll, etterlevelsekontroll og risikohåndtering på det strategiske nivået er styrket.

  • Det er interne rutiner for systematiske vurderinger av mislighetsrisiko.

  • Nye styringsdokumenter og rutiner for delegering av myndighet innenfor økonomi, innkjøp og personal er implementert. Antallet ansatte som har myndighet til å forplikte Kystverket økonomisk, er redusert fra 300 til 42.

  • Internkontrollrutinene i fagsystemene der utbetalinger skjer, er skjerpet.

  • Det er etablert et kvalitetssystem som støtter kravene i ISO 9001 og de systemtekniske kravene som stilles for å oppnå en strukturert, enhetlig og dokumentert internkontroll.

  • Lostjenesten er sertifisert med den hensikt å etablere systemer som er i tråd med internasjonale standarder, og å kunne dokumentere dette overfor brukere og andre samarbeidspartnere.

  • En egen stab for digitalisering og innovasjon er etablert, blant annet for å styrke innsatsen for informasjonssikkerhet.

  • Et prosjekt for å optimalisere organiseringen av anskaffelsesprosessen er startet opp. Det er etablert nye styringsdokumenter og et nytt støtteverktøy for å dokumentere prosessen.

Kystverket vil fortsatt ha oppmerksomhet på å styrke internkontrollen og å integrere denne i det helhetlige styringssystemet.

Planlegging av utbyggingstiltak

Nærings- og fiskeridepartementet mener at plangrunnlaget for utbyggingsprosjektene er vesentlig bedret og gir et godt grunnlag for at prosjektene kan gjennomføres effektivt og med god kvalitet. Departementet begrunner dette med at da arbeidet med det faglige grunnlaget til Nasjonal transportplan 2022–2033 startet opp i 2017, endret Kystverket innretningen på hvordan etaten arbeidet med det faglige grunnlaget for investeringer i farvannet (utbyggingstiltak). Formålet med endringen var å bli mer strategisk og overordnet i planfasen og å se behov og tiltak i sammenheng innenfor lengre strekninger.

Kystverkets faglige anbefalte utbyggingsportefølje til NTP 2022–2033 viste positive virkninger for både trafikanter og transportbrukere og samfunnet for øvrig. For trafikanter og transportbrukere er nytten spart tid, redusert distanse og lavere logistikkostnader. Den største nytten for samfunnet for øvrig er redusert risiko for ulykker, verdien av færre dødsfall, ulykker, materielle skader og mindre akutt forurensning.

7.10.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen mener det har blitt gjort betydelige endringer i Kystverket for å bedre styringen og oppfølgingen av etatens måloppnåelse og effektivitet.

Riksrevisjonen mener det er positivt at Kystverkets styringssystem er lagt om for å bidra til bedre styringsinformasjon om Kystverkets resultater, måloppnåelse og effektivitet. Ifølge departementet gir dette også departementet bedre styringsinformasjon. Riksrevisjonen mener også det er bra at Kystverket fortsatt vil ha oppmerksomheten rettet mot å styrke internkontrollen og integrere denne i det helhetlige styringssystemet.

Kystverket har endret innretningen på hvordan etaten arbeider med det faglige grunnlaget for investeringer i farvannet. Formålet med endringen er å bli mer strategisk og overordnet i planfasen. Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet mener at plangrunnlaget for utbyggingsprosjektene er vesentlig bedret og gir et godt grunnlag for at prosjektene kan gjennomføres effektivt og med god kvalitet.

Kystverket er omorganisert fra 1. januar 2021. Riksrevisjonen merker seg at den nye organiseringen har gitt en mer enhetlig og tydeligere ansvarsfordeling, klarere og kortere styringslinjer, mer robuste fagmiljøer og en organisering som legger til rette for bedre samhandling i oppgaveløsningen.

Riksrevisjonen ser positivt på de forbedringene som er gjennomført i virksomhetsstyringen, og legger til grunn at både departementet og Kystverket fortsatt vil ha oppmerksomheten rettet mot å styrke styringsinformasjonen om Kystverkets resultater, måloppnåelse og effektivitet.

Riksrevisjonen avslutter saken.

7.10.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonen si undersøking frå 2017 av etatsstyringa og styringa av verksemda i Kystverket. Resultata av revisjonen vart rapporterte i Dokument 1 (2018–2019). Komiteen viser til at ansvaret for etatsstyringa av Kystverket vart overført frå Samferdsledepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet den 22. oktober 2021, og at Kystverket er omorganisert frå 1. januar 2021.

Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen legg til grunn at det har vorte gjennomført betydelege endringar i Kystverket for å betre styringa og oppfølginga av måloppnåing og effektivitet i etaten. Riksrevisjonen vil avslutte saka. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonen si vurdering.

Forrige kapittel
Neste kapittel