Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Ahmed Lindov, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:1 (2022–2023).

2.1 Innledning

Komiteen viser til at Riksrevisjonen normalt foretar undersøkelser av oppfølgingen av forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet. Årets melding omhandler 14 rapporter. 13 av disse anses som avsluttet, mens én videreføres. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i én av oppfølgingene har valgt å uttrykke kritikk.

2.2 Undersøkelser som følges videre

Dokument 3:5 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om eldre får kommunale helse- og omsorgstjenester i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om likeverdig tilgjengelighet og god kvalitet, og hvordan de statlige virkemidlene er innrettet for å understøtte kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene. Rapporten ble fulgt opp i Innst. 179 S (2018–2019).

Komiteen merker seg Helse- og omsorgsdepartementets svar og oppfølging.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonenes vurdering:

Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger er fulgt opp gjennom arbeidet med Leve hele livet-reformen. Etter Riksrevisjonens vurdering er det positivt at det er gjennomført og planlagt tiltak for å forbedre tjenestene til eldre, og at arbeidet med reformen pågår og jevnlig evalueres.

Riksrevisjonen påpeker likevel at departementet ikke har besvart hvordan de sørger for å ha god informasjon om hvordan kommunene forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antallet eldre. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var 12,4 pst. av Norges befolkning over 70 år i 2020, mens andelen vil stige til 22,4 pst. i 2060. Det er helt avgjørende at kommunene forbereder seg til denne store økningen. De må først og fremst sørge for å ha nok kapasitet, for eksempel gjennom å sikre seg personell og frigjøre ressurser ved å ta i bruk velferdsteknologi der det ligger til rette for det.

Riksrevisjonen merker seg at Helsedirektoratet jobber videre med å utvikle måter å måle kvalitet i tjenestene på, og at noen støtteverktøy for analyse og planlegging i kommunene er kommet på plass.

Helsedirektoratets analyser peker på utfordringer særlig knyttet til omsorgstjenestene. I Kompetanseløft 2025 tas det utgangspunkt i tilsvarende utfordringer. Her vises det til at helse- og omsorgstjenestene er preget av knapphet på helse- og sosialfaglig personell, at det er mangel på kompetanse- og kunnskapsgrunnlag, at det er for lite brukermedvirkning, tverrfaglighet, samarbeid og samhandling, og at det er svakheter i ledelsen og i planleggingen og organiseringen av tjenestene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at tiltakene i Kompetanseløft 2025 blir realisert for å øke rekrutteringen og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ytterligere.

Riksrevisjonen følger saken videre.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

2.3 Undersøkelser som ikke følges videre

Komiteen har generelt merket seg at Riksrevisjonenes forvaltningsrevisjoner har gitt nyttige innspill til departementenes arbeid som har resultert i viktige forbedringer. Komiteen har ut over dette følgende kommentarer til rapportene:

Dokument 3:9 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid

Komiteen viser til endringene og tiltakene Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Kunnskapsdepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:12 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar

Komiteen viser til at Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

Komiteenviser til endringene og tiltakene Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølging.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:13 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Komiteen viser til endringene og tiltakene Forsvarsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader når det gjelder teknisk tilstand på materiellet, ammunisjon, personell og kompetanse, reservedelssituasjonen, vedlikeholdsetterslep og overordnet resultatinformasjon til departementet.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Forsvarsdepartementets oppfølging.

Komiteen viser også til Riksrevisjonenes nye kritikk hva gjelder overordnet resultatinformasjon og styring:

Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen peker her særlig på utfordringene med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i både Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen ikke finner det hensiktsmessig ut fra alder på fartøyene med ytterligere oppfølging av undersøkelsen om fregattenes operative evne. Komiteen viser til at Riksrevisjonen likevel understreker betydningen av å iverksette og følge opp nødvendige tiltak, og merker seg at det er planlagt omfattende oppgraderinger fra 2024 for å styrke den operative evnen på dagens fregatter. Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ser svært alvorlig på at Riksrevisjonen, både i den opprinnelige undersøkelsen Dokument 3:13 (2015–2016) og i herværende oppfølging fem år etter, konkluderer med at «Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget». Følgene av dette blir desto mer alvorlige i den gjeldende sikkerhetspolitiske situasjonen, hvor Norge ber om bistand fra andre lands fregatter til å trygge olje- og gassinstallasjoner til havs.

Disse medlemmer viser videre til at Riksrevisjonen fortsatt peker på tilgangen på reservedeler som sviktende, herunder at

«Riksrevisjonen konstaterer at ukurans som innebærer at reservedeler er gått ut av produksjon og ikke kan reanskaffes har som konsekvens at fartøy fortsatt må låne reservedeler fra andre fartøy».

Disse medlemmer kan ikke se at reservedeler som har gått ut av produksjon, blir adressert i Forsvarsdepartementets svar til Riksrevisjonen. Ved anskaffelsen ble det forutsatt en levetid for fregattene i Nansen-klassen på 35 år, gjennom levetidsforlengelse.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen redegjøre for hvilke krav som ble stilt knyttet til framtidig reservedelstilgang da kontrakten med leverandør ble inngått, samt hvordan regjeringen planlegger å avbøte «kannibaliseringen» fra et skip til et annet som følge av at reservedeler har gått ut av produksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvilke krav som ble stilt for reservedelstilgang ved anskaffelse av fregattene i Nansen-klassen, samt hvordan regjeringen vil sikre tilgang på reservedeler som trengs for å opprettholde fregattenes operative evne.»

Dokument 3:14 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser

Komiteen viser til at Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

Komiteen viser til tiltakene og virkemidlene Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader når det gjelder handlingsplan og tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, fellesføringene om å motvirke arbeidslivskriminalitet i offentlige innkjøp, eBevis, Tilda, godkjenningsordninger, tilsyn, veiledning og kompetansehevingstiltak, kommunale initiativer for å motvirke arbeidslivskriminalitet samt status og utvikling på området.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets oppfølgning. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen viser til Dokument 1 (2022–2023) Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2021 og saken om statlige virksomheters etterlevelse av krav om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester. Revisjonen viser at de statlige virksomhetene fremdeles ikke følger regelverket som forutsatt.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:8 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet

Komiteen viser til endringene og tiltakene Barne- og familiedepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Barne- og familiedepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:9 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser

Komiteen viser til tiltakene Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Klima- og miljødepartementets og Landbruks- og matdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:10 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing

Komiteen viser til endringene og tiltakene Klima- og miljødepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Klima- og miljødepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:12 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene

Komiteen viser til tiltakene Finansdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Finansdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)

Komiteen viser til tiltakene Forsvarsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Forsvarsdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:4 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

Komiteen viser til tiltakene Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Kommunal- og distriktsdepartementets og Samferdselsdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:6 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Komiteen viser til tiltakene Arbeids- og inkluderingsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker

Komiteen viser til tiltakene Kommunal- og distriktsdepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens vurdering av Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Dokument 3:9 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene

Komiteen viser til tiltakene Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens vurdering av Olje- og energidepartementets, Klima- og miljødepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets oppfølgning.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Forrige kapittel
Neste kapittel