Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:275 S (2021–2022) om strengere regulering av cruisenæringen. Komiteen viser videre til klima- og miljøministerens brev av 30. september 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at cruisetrafikk bidrar til store lokale og globale utslipp. Cruisetrafikken i Norge har økt kraftig siden årtusenskiftet. Antall anløp nærmer seg en tredobling, mens antall passasjerer er mangedoblet fordi skipene blir stadig større. Ifølge Kystverket er det i 2022 ventet totalt 3 422 cruiseanløp med los i Norge. Tilsvarende tall for 2019 var 2 881.

Komiteen viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 41 (2016–2017), jf. Innst. 253 S (2017–2018), vedtok et krav om nullutslipp fra cruiseskip og ferger i verdensarvfjordene innen 2026. Komiteen har merket seg at Klima- og miljødepartementet har bedt Sjøfartsdirektoratet foreslå hvordan nullutslippskrav for verdensarvfjordene kan utformes og innrettes, og at Sjøfartsdirektoratet hadde frist for levering av oppdraget 31. desember 2022.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Representantforslag 23 S (2020–2021), jf. Innst. 251 S (2020–2021), der Stortinget fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene»,

og

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022».

Komiteen viser til at forslagsstillerne blant annet foreslår å innføre krav om nullutslipp for alle cruiseskip i norske farvann innen 2026. Komiteen har merket seg høringsinnspillet fra Virke, som i likhet med forslagsstillerne mener nullutslippskravet bør vurderes utvidet til å gjelde alle norske havner. Virke mener at krav som bare gjelder i avgrensede områder, kan føre til økt besøkstrykk og klimabelastning andre steder langs norskekysten.

Komiteen har også merket seg høringsinnspillet fra Cruise Norway, CLIA Norway og European Cruise Services, som advarer om at innføring av et krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 vil føre til en betydelig reduksjon i cruisetrafikken langs norskekysten.

Medlemene i komiteen frå Høgre har merka seg at Sjøfartsdirektoratet nå har kome med sine forslag til forskrift når det gjeld innretning av nullutslepp i verdsarvfjordane, og at desse nå er sende på høyring. Desse medlemene registrerer at det derfor framleis ikkje er avklart korleis regelverket for verdsarvfjordane skal vere, og korleis eit nullutslepskrav kan innrettast.

Desse medlemene har òg merka seg dei innvendingane som har kome når det gjeld å fastsette eit nullutsleppskrav for delar av busstrafikk-turismen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til et representantforslag fra Fremskrittspartiet (Dokument 8:23 S (2020–2021)) om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. Her ble følgende forslag fremmet, men uten å få flertall ved behandlingen:

«Stortinget ber regjeringen utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til 2030. Utsettelsen bør gjelde for all skipsfart i norske fjorder.»

Disse medlemmer begrunnet forslaget den gang med at kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene innen 2026 vil ramme cruiserederier, tilknyttet næringsliv og turistlokasjoner hardt fordi tilfredsstillende ny teknologi ikke er forventet utviklet til 2026. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen sier at få cruiseskip i dag går på nullutslippsteknologi, og at omstillingen vil ta tid. Fordi cruiseflåten består av større skip, kan elektrifisering bli en utfordring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at Rødts forslag om å innføre krav om nullutslipp for alle cruiseskip i norske farvann innen 2026 vil medføre at det i praksis blir nesten umulig å drive cruisevirksomhet i Norge, og at det vil ha alvorlige økonomiske konsekvenser for mange lokalsamfunn langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at regjeringen med fordel kan vurdere å utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til 2030, eller til teknologien er moden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enig med forslagsstillerne i at det er på tide å stille langt høyere krav til cruisenæringen, og er positive til mange av punktene i forslaget. Til nå har det nærmest vært fritt frem for cruiseselskap å seile i norske farvann. Det er ingen mengdebegrensning, samtidig som antallet skip har gått i været de senere år. Dette legger press på mange norske kystsamfunn, klimaet og naturen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets tidligere forslag om en konsesjonsordning for cruisenæringen, hvor et begrenset antall konsesjoner auksjoneres ut hvert år basert på tåleevne for natur og kystsamfunn. Dette medlem mener en slik ordning bør utredes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at cruisenæringen står for et langt mindre antall norske arbeidsplasser og langt mindre skatteinntekter til Norge enn omfanget av næringen skulle tilsi. Samtidig er det en næring som, direkte og indirekte, genererer store utslipp av klimagasser, som utgjør et lokalt forurensningsproblem flere steder, som ofte belaster bykjerner og andre besøkte steder mer negativt enn positivt, og som utfordrer norske lønns- og arbeidsforhold. Disse medlemmer mener summen av det ovennevnte tilsier at næringen bør reguleres strengere enn i dag.

Disse medlemmer viser til at et krav om nullutslipp for alle cruiseskip innen 2026 reelt sett vil gi en reduksjon i cruisetrafikken langs norskekysten i alle fall for en periode, men kan ikke se at det utgjør et egentlig problem. Da Norge er en betydelig cruisedestinasjon internasjonalt, som det er attraktivt å besøke, vil det derimot kunne bidra til en raskere omstilling av hele bransjen internasjonalt i mer klimavennlig retning. Disse medlemmer merker seg at klima- og miljøministeren, i sitt svarbrev, ikke argumenterer imot å innføre et nullutslippskrav fra 2026, ut over å påpeke at det vil være krevende for næringen.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor CO₂-avgift trekkes frem som et hovedvirkemiddel for å redusere utslipp i turbussnæringen. Disse medlemmer viser til at virkemiddelet hittil ikke har virket. Mens fylkeskommunal busstransport er på full fart over i utslippsfri drift, er turbussnæringen ikke det. Disse medlemmer påpeker at det er ulogisk at den minst samfunnsnyttige busstransporten skal være sist ute med overgang til utslippsfri drift, og at det er derfor er nødvendig å stille andre krav. Å sette en dato for overgang til utslippsfri drift er erfaringsmessig et effektivt virkemiddel, som vil gi insentiver til omstilling både i næringen selv og i berørte kommuner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens vurdering av forslaget, hvor det redegjøres i detalj om havnestyrenes og de kommunale eiernes muligheter til å regulere cruisetrafikken. Disse medlemmer registrerer at statsråden unnlater å direkte kommentere problemstillingen som er reist i representantforslaget.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om kommunal regulering av cruisetrafikken er et spørsmål om kommunalt selvstyre og lokaldemokrati. Antall skip, størrelsen på skipene og antall passasjerer kan ha svært stor påvirkning på berørte kommuner. Samtidig har lokale folkevalgte bare indirekte innflytelse i slike spørsmål. I Stavanger har havnestyret unnlatt å følge bystyrets ønske om å begrense antall samtidige cruiseskip på besøk, og i flere andre kommuner er det stilt spørsmål ved hvilken hjemmel man egentlig har til å gjøre slike vedtak. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med en opprydning og tydeliggjøring av regelverket, hvor en hjemmel til å regulere antall anløp og passasjerer eksplisitt gis til de lokale folkevalgte, fremfor de lokale havnestyrene. Det vil gi lokalbefolkningen, gjennom kommunevalg, direkte innflytelse i slike saker.

Disse medlemmer viser til at det med samme begrunnelse som for antallsregulering er nødvendig og riktig å gi lokale folkevalgte direkte anledning til å stille miljø- og klimakrav til cruisetrafikken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at cruiseskip ofte er svært store, og at cruiseturisme derfor er arealkrevende. Spesielt i byene er dette et problem. Cruisekaier og cruiseskip okkuperer ofte noen av de flotteste kystlinjeområdene i byene, og går dermed på bekostning av rekreasjon og grønn, menneskevennlig byutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å begrense kabotasjekjøring for utenlandske turbusser i Norge, etter modell fra Danmark.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag om å gi kommunestyrer direkte anledning til å regulere cruisetrafikk. Disse forslagene skal som et minimum inneholde mulighet til å regulere antall anløp og antall passasjerer både pr. dag og pr. sesong samt mulighet til å regulere minste liggetid og maksimal størrelse på skipene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag om å gi kommunestyrer direkte anledning til å stille miljø- og klimakrav til cruisetrafikk. Disse forslagene skal som et minimum inneholde mulighet til å kreve påkobling til landstrøm samt mulighet til å kreve lav- eller nullutslippsskip.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden i sin vurdering av forslaget viser til at regjeringen følger utviklingen i sakene om kabotasjeregler for turbuss i Danmark og Island. Disse medlemmer vil vise til Hurdalsplattformen, hvor regjeringspartiene fem ganger slår fast at de skal bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, og eksplisitt at regjeringen «vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen».

Disse medlemmer viser til at en «vente-og-se-holdning» i kabotasjespørsmålet ikke er i overensstemmelse med å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at samhold gir styrke, og at Norge kan, ved å utforme tilsvarende regler som Danmark eller Island, stå solidarisk sammen med disse landene opp mot EU-Kommisjonen og ESA. Det kan i neste omgang styrke muligheten til å beholde reglene permanent. Disse medlemmer viser til at en tilleggseffekt av å innføre regler tilsvarende de danske eller islandske er at man allerede nå, og i alle år inntil prosessene er konkludert, sikrer bedre lønns- og arbeidsforhold i turbussbransjen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av statsbudsjettet for 2020 foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å begrense kabotasjekjøring for utenlandske busser i Norge, etter modell fra Danmark.»

Forslaget fikk i plenumsbehandlingen i tillegg støtte av Rødt og Miljøpartiet De Grønne, men fikk ikke flertall i Stortinget. De samme fem partiene har i dag flertall i Stortinget, og dette forslaget bør derfor følges opp med vedtak nå.

Disse medlemmer viser til at både den organiserte arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ved gjentatte anledninger har bedt om strengere kabotasjeregler for turbuss, etter modell av de danske reglene. Senest i sitt høringsinnspill til komiteens behandling av dette representantforslaget understreket NHO Transport dette poenget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om nullutslipp for alle cruiseskip i norske farvann innen 2026.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om nullutslipp for cruiserelatert turbussvirksomhet innen 2026.»