Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til proposisjonen og registrerer at brann- og redningsvesenet er kommunenes
viktigste rednings- og beredskapsressurs.
Komiteen merker seg at det
i dag er i underkant av 200 kommunale brann- og redningsvesen, som
samlet består av 3 500 heltidspersonell og 8 500 deltidspersonell. Komiteen registrerer
at dagens utdanning av brann- og redningspersonell er etatsstyrt
og innebærer at personellet må være ansatt i et brann- og redningsvesen
og ha gjennomført opplæring før de kan gjennomføre kursutdanning
ved Norges brannskole.
Komiteen viser til at en rekke
utredninger har slått fast at dagens utdanningsmodell er mangelfull,
og at den ikke i tilstrekkelig grad tilfører den fagkompetansen
som brann- og redningsvesenet har behov for.
Komiteen merker seg videre
at det som et ledd i å styrke brannutdanningen foreslås å etablere
en offentlig toårig høyere yrkesfaglig fagskoleutdanning for brann-
og redningspersonell. Komiteen viser
til at brann- og redningsskolen som skal tilby fagskoleutdanningen,
vil være underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal lokaliseres
til Fjelldal i Tjeldsund kommune, hvor Norges brannskole ligger
i dag.
Komiteen registrerer at deler
av fagskoleutdanningen, som gjelder undervisning rettet mot brann-
og redningsvesenets nødalarmeringssentraler (110-sentraler), planlegges
lagt til Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern.
Komiteen merker seg at den
nye fagskoleutdanningen innebærer at utdanningen av heltids brann-
og redningspersonell, i likhet med andre etatsutdanninger, blir
en del av det ordinære skolesystemet. Komiteen merker seg videre
at fagskoleutdanningen vil være en åpen utdanning, i motsetning
til dagens utdanningsmodell, som forutsetter at man er ansatt i
et brann- og redningsvesen før kursutdanningen kan påbegynnes.
Komiteen registrerer at Brann-
og redningsskolen, som etter planen skal åpne i Tjeldsund i 2024,
i tillegg til å være en fagskoleutdanning for inntil 160 studenter
i året vil kunne tilby kurs og opplæring for om lag 2 500 personer
i året.
Komiteen merker seg at det
ikke foreslås krav om fagskoleutdanning for deltidspersonell. Med
deltidspersonell menes personer som er ansatt i brann- og redningsvesen
med oppgaver innen brann- og redningsberedskap, men som har en annen
hovedarbeidsgiver. Komiteen merker
seg at opplæringen av deltidspersonellet foreslås videreført etter
dagens desentraliserte modell, med opplæring og kursing i kommunene
og distriktene. Komiteen viser
også til at innholdet i opplæringen av deltidspersonell skal tilrettelegges
og tilbys av Brann- og redningsskolen for å sikre at kvaliteten
og opplæringen i primæroppgavene er tilnærmet lik for heltids- og
deltidspersonell.
Komiteen registrerer at lovforslaget
skal gi hjemmel for å følge opp beslutningen om å etablere en fagskole
og en fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell.
Komiteen merker seg at lovforslaget
vil bli nærmere regulert gjennom forskrifter, der blant annet følgende
temaer vil inngå: overgangsordning mellom dagens utdanning og den
nye fagskoleutdanningen, konkretisering av opptakskravene til fagskolen
og krav til kvalifikasjoner for å arbeide i brann- og redningsvesenet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at denne proposisjonen
ble fremmet i statsråd 18. november 2022 og referert i Stortinget
til justiskomiteen 22. november. Disse medlemmer viser til at
komiteen valgte saksordfører og fastsatte en ordinær fremdriftsplan
med god tid til forsvarlig politisk behandling. Disse medlemmer noterer at
man 4 uker etter at saken gikk i statsråd, fra departementshold
fremholdt at denne saken hastet å få vedtatt, og man måtte ha ikrafttredelse
1. februar 2023 for å sikre opptak av studenter til høsten. Således
ble ny og meget kort fremdriftsplan fastsatt, med under en uke til
avgivelse. Det ble altså ikke rom for en grundig politisk behandling
i Stortinget.
Disse medlemmer finner det
bemerkelsesverdig at koordineringen mellom Justisdepartementet og regjeringsfraksjonen
på Stortinget fremstår som så mangelfull at hastverket med dette
lovvedtaket påpekes nærmest tilfeldig. Man må forvente et mer ordnet
arbeid med et så viktig saksfelt. Dette utfordrer også forholdet
mellom Stortinget og regjeringen, da man ikke ønsker å forsinke
en viktig sak.
Disse medlemmer er opptatt
av fremdrift i oppstart av fagskole for brann og redning, dette
er et arbeid som ble igangsatt under regjeringen Solberg. Disse medlemmer har
også respekt for de innvendinger og innspill som har kommet, og
trenger mer tid for å se nøyere på disse samt forslagene som er
fremsatt i komiteen. Med bakgrunn i dette går disse medlemmer ikke inn i
de mindretallsforslag som er fremsatt i komiteens innstilling, og
vil avklare sitt syn når saken kommer til endelig behandling i Stortinget.