Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i brann- og eksplosjonsvernloven (etablering av fagskole for brann- og redningspersonell mv.)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Regjeringen vil opprette en ny fagskole som skal tilby en høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) av brann- og redningspersonell. Endringene som foreslås i brann- og eksplosjonsvernloven, skal legge til rette for den nye utdanningsmodellen. Praksis i brann- og redningsvesen vil være en viktig del av fagskoleutdanningen. Forslag til nye bestemmelser om praksisplasser til fagskoleutdanningen vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt. De viktigste lovforslagene om fagskoleutdanningen er:

  • ny bestemmelse om krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell (§ 18 a)

  • ny bestemmelse som fastslår at Brann- og redningsskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for brann- og redningspersonell (§ 18 b)

  • ny bestemmelse om kommunens ansvar for opplæring av deltidspersonell (§ 18 c)

  • ny bestemmelse om opptak til fagskoleutdanningen (§ 18 d)

  • ny bestemmelse om forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen (§ 18 e)

I tillegg til endringene i utdanningsmodellen foreslår departementet i proposisjonen at kravet til politiattest for ansatte i brann- og redningsvesenet endres fra ordinær politiattest til uttømmende politiattest (§ 18). Det foreslås også en ny bestemmelse om forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for ansatte i brann- og redningsvesenet og ved Brann- og redningsskolen (§ 17 a).

Stortinget har bevilget midler til gjennomføring av byggeprosjekt og videre etablering av fagskolen i 2022, og har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 godkjent nye kostnadsrammer for byggeprosjektet. Statens kostnader for videre etablering og drift av fagskolen følges opp i de ordinære budsjettprosessene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til proposisjonen og registrerer at brann- og redningsvesenet er kommunenes viktigste rednings- og beredskapsressurs.

Komiteen merker seg at det i dag er i underkant av 200 kommunale brann- og redningsvesen, som samlet består av 3 500 heltidspersonell og 8 500 deltidspersonell. Komiteen registrerer at dagens utdanning av brann- og redningspersonell er etatsstyrt og innebærer at personellet må være ansatt i et brann- og redningsvesen og ha gjennomført opplæring før de kan gjennomføre kursutdanning ved Norges brannskole.

Komiteen viser til at en rekke utredninger har slått fast at dagens utdanningsmodell er mangelfull, og at den ikke i tilstrekkelig grad tilfører den fagkompetansen som brann- og redningsvesenet har behov for.

Komiteen merker seg videre at det som et ledd i å styrke brannutdanningen foreslås å etablere en offentlig toårig høyere yrkesfaglig fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell. Komiteen viser til at brann- og redningsskolen som skal tilby fagskoleutdanningen, vil være underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal lokaliseres til Fjelldal i Tjeldsund kommune, hvor Norges brannskole ligger i dag.

Komiteen registrerer at deler av fagskoleutdanningen, som gjelder undervisning rettet mot brann- og redningsvesenets nødalarmeringssentraler (110-sentraler), planlegges lagt til Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern.

Komiteen merker seg at den nye fagskoleutdanningen innebærer at utdanningen av heltids brann- og redningspersonell, i likhet med andre etatsutdanninger, blir en del av det ordinære skolesystemet. Komiteen merker seg videre at fagskoleutdanningen vil være en åpen utdanning, i motsetning til dagens utdanningsmodell, som forutsetter at man er ansatt i et brann- og redningsvesen før kursutdanningen kan påbegynnes.

Komiteen registrerer at Brann- og redningsskolen, som etter planen skal åpne i Tjeldsund i 2024, i tillegg til å være en fagskoleutdanning for inntil 160 studenter i året vil kunne tilby kurs og opplæring for om lag 2 500 personer i året.

Komiteen merker seg at det ikke foreslås krav om fagskoleutdanning for deltidspersonell. Med deltidspersonell menes personer som er ansatt i brann- og redningsvesen med oppgaver innen brann- og redningsberedskap, men som har en annen hovedarbeidsgiver. Komiteen merker seg at opplæringen av deltidspersonellet foreslås videreført etter dagens desentraliserte modell, med opplæring og kursing i kommunene og distriktene. Komiteen viser også til at innholdet i opplæringen av deltidspersonell skal tilrettelegges og tilbys av Brann- og redningsskolen for å sikre at kvaliteten og opplæringen i primæroppgavene er tilnærmet lik for heltids- og deltidspersonell.

Komiteen registrerer at lovforslaget skal gi hjemmel for å følge opp beslutningen om å etablere en fagskole og en fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell.

Komiteen merker seg at lovforslaget vil bli nærmere regulert gjennom forskrifter, der blant annet følgende temaer vil inngå: overgangsordning mellom dagens utdanning og den nye fagskoleutdanningen, konkretisering av opptakskravene til fagskolen og krav til kvalifikasjoner for å arbeide i brann- og redningsvesenet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at denne proposisjonen ble fremmet i statsråd 18. november 2022 og referert i Stortinget til justiskomiteen 22. november. Disse medlemmer viser til at komiteen valgte saksordfører og fastsatte en ordinær fremdriftsplan med god tid til forsvarlig politisk behandling. Disse medlemmer noterer at man 4 uker etter at saken gikk i statsråd, fra departementshold fremholdt at denne saken hastet å få vedtatt, og man måtte ha ikrafttredelse 1. februar 2023 for å sikre opptak av studenter til høsten. Således ble ny og meget kort fremdriftsplan fastsatt, med under en uke til avgivelse. Det ble altså ikke rom for en grundig politisk behandling i Stortinget.

Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at koordineringen mellom Justisdepartementet og regjeringsfraksjonen på Stortinget fremstår som så mangelfull at hastverket med dette lovvedtaket påpekes nærmest tilfeldig. Man må forvente et mer ordnet arbeid med et så viktig saksfelt. Dette utfordrer også forholdet mellom Stortinget og regjeringen, da man ikke ønsker å forsinke en viktig sak.

Disse medlemmer er opptatt av fremdrift i oppstart av fagskole for brann og redning, dette er et arbeid som ble igangsatt under regjeringen Solberg. Disse medlemmer har også respekt for de innvendinger og innspill som har kommet, og trenger mer tid for å se nøyere på disse samt forslagene som er fremsatt i komiteen. Med bakgrunn i dette går disse medlemmer ikke inn i de mindretallsforslag som er fremsatt i komiteens innstilling, og vil avklare sitt syn når saken kommer til endelig behandling i Stortinget.

Til § 17 a

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til lovforslaget § 17 a første ledd, hvor det fremgår at ansatte i brann- og redningsvesenet ikke skal innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. De skal heller ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Disse medlemmer støtter departementets oppfatning av at det er viktig at ansatte i brann- og redningsvesenet avstår fra bruk av doping- og rusmidler i arbeidstiden. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Oslo kommune v/Brann- og redningsetaten, og mener i likhet med høringsinstansen at det ikke er nødvendig å fastsette særskilte bestemmelser om forbud mot doping og ulovlige rusmidler i brann- og eksplosjonsvernloven, ettersom dette er regulert i annet lovverk. Disse medlemmer viser til at også Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS i sitt høringsinnspill anfører at de savner en vurdering av om dette kan anses som en lovmessig dobbeltregulering.

Disse medlemmer viser til lovforslaget § 17 a tredje ledd bokstav a, hvor det fremgår at departementet i forskrift kan gi bestemmelser om at ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd.

Disse medlemmer viser til at de hensynene som gjør seg gjeldende for politiet, ikke er direkte overførbare til brann- og redningsvesenet. Disse medlemmer viser igjen til høringsinnspillet fra Oslo kommune v/Brann- og redningsetaten, og mener i likhet med høringsinstansen at det er et særdeles inngripende tiltak å kunne kreve at ansatte skal bli tatt prøve av med bistand fra politiet. Dette vil kunne utløse et krav om vurdering av proporsjonalitetsprinsippet etter EMK artikkel 8 nr. 2.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspill fra Politidirektoratet, hvor de anfører at det ikke bør kunne gis bestemmelser om tvangsbistand fra politiets side. Politidirektoratet mener at politiets adgang til å foreta fremstilling til undersøkelse bør være knyttet til at politiet har funnet rimelig grunn for å iverksette etterforskning, og om bruk av tvangsinngrep er nødvendig og forholdsmessig.

Når det gjelder forholdsmessighetsvurderingen, viser disse medlemmer til at Politidirektoratet i sitt høringsinnspill anfører at det å pålegge politiet å yte tvangsbistand og å effektuere slik bistand vil være et uforholdsmessig inngrep, gitt strafferammen i brann- og eksplosjonvernloven § 42 på bot eller fengsel inntil tre måneder, sammenholdt med at bistanden vil være et ikke ubetydelig inngrep i den personlige integriteten. Disse medlemmer viser videre til at Politidirektoratet anser det som betenkelig at det i forskrift skal kunne åpnes for at en annen aktør skal kunne pålegge politiet å bruke tvangsbistand for fremstilling til undersøkelse.

Selv om departementet i proposisjonen etter innsigelsene fra Politidirektoratet og Oslo kommune v/Brann- og redningsetaten har gått bort fra å pålegge politiet å bruke tvangsbistand i disse tilfellene, mener disse medlemmer fortsatt at det, av de samme årsaker som anført av de to høringsinstansene, er betenkelig å pålegge ansatte å avgi prøver i forskrifts form.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at den enkeltes rettssikkerhet ivaretas. Disse medlemmer mener at det må tydeliggjøres om bestemmelsen skal gjelde for alle ansatte, eller kun for utvalgte stillinger hvor behovet for å avgi slike prøver gjør seg særlig gjeldende. Fremtidige forskriftsbestemmelser må etter disse medlemmers syn gi klare føringer for når slike prøver kan tas.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 17 a tredje ledd bokstav a lyde:

  • a. at ansatte som utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener brann- og redningspersonell utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse. Misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier. Det er derfor viktig at personell i brann- og redningsvesenet er underlagt og følger bestemmelser som sikrer at de kan utføre arbeidet på forsvarlig måte. Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig å sikre at allmennhetens tillit til nødetatene opprettholdes.

Disse medlemmer mener forbud i brann- og eksplosjonsvernsloven mot bruk av dopingmidler for ansatte i brann- og redningsvesenet og ansatte ved Brann- og redningsskolen er foranlediget av et ønske om å synliggjøre at bruk av dopingmidler ikke tolereres for disse gruppene. Disse medlemmer mener derfor at det har vært viktig å angi et forbud mot bruk av dopingmidler for studenter og kursdeltagere ved Brann- og redningskolen. Dette er med på å gi et tydelig signal om at bruk av dopingmidler ikke tolereres i brann- og redningsvesenet. Disse medlemmer påpeker at en eventuell strafferettslig reaksjon for brudd på dopingbestemmelsen følger av reglene i legemiddelloven § 31.

Disse medlemmer påpeker at det skal kunne gis forskrift om at de ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelser av bestemmelsene om rusmidler og dopingmidler. Disse medlemmer påpeker at dette gjøres for å bidra til nødvendig sikkerhet ved utøvelsen av brann- og redningsvesenets oppgaver. Av hensyn til liv, helse og materielle verdier anses muligheten for å kunne pålegge den ansatte å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om slike overtredelser som et nødvendig, egnet og proporsjonalt inngrep overfor den enkelte, og i samsvar med EMK artikkel 8.

Til § 18 d

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til lovforslaget § 18 d bokstav d, hvor det fremgår at personer som søker opptak til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen, må gjennomføre helseundersøkelse og oppfylle de helsekravene som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser mener det bør være mulig å bli opptatt på fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen, selv om man ikke tilfredsstiller de fysiske testene. Det er særlig pekt på at slike unntak bør kunne gjøres for de som skal jobbe innen forebyggende avdeling eller i 110-sentraler. Eksempelvis mener Øst 110-sentral IKS og Sør-Øst 110 IKS at de foreslåtte opptakskravene vil være ekskluderende og diskriminerende for personell som ønsker å jobbe i en 110-sentral. De anfører at en operatør kan gjøre en like god jobb sittende i for eksempel rullestol.

Disse medlemmer viser videre til at Brannforbundet i Delta mener de foreslåtte opptakskravene til fysikk og helse fremstår som diskriminerende og vil blokkere mange fra å kunne søke en karriere innen forebyggende arbeid eller som operatør på en nødalarmeringssentral. Høringsinstansen mener det er svært betenkelig dersom staten allerede ved inntak til fagskolen utelukker mange gode kandidater.

Disse medlemmer viser til at Tromsø brann og redning KF mener det bør være mulig å oppta studenter på skolen som ikke tilfredsstiller de fysiske opptakstestene. Høringsinstansen anfører at slike unntak bør kunne gjelde for studenter som sikter seg inn mot yrker innen forebyggende avdeling eller 110-sentraler, slik at man oppnår økt mangfold og unngår diskriminering.

Disse medlemmer viser videre til at departementet i proposisjonen uttaler at det på forskriftsnivå vil bli vurdert om det er behov for å legge andre utdanningskriterier til grunn for arbeid på 110-sentraler og for det brannforebyggende arbeidet.

Disse medlemmer mener at dette er utilstrekkelig, og viser i den forbindelse til CRPD artikkel 27. Av artikkelen fremgår det at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre, og at konvensjonspartene skal trygge og fremme virkeliggjøringen av retten til arbeid ved å treffe hensiktsmessige tiltak, også i lovs form. I CRPD artikkel 27 bokstav a understrekes det at konvensjonspartene skal treffe slike tiltak for å forby diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i alle spørsmål som angår enhver type arbeidsforhold, herunder rekrutteringsvilkår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endringer:

Ny § 18 a skal lyde:

§ 18 a Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.Personer med funksjonsnedsettelser, som sikter seg inn mot en karriere innen brann og redning hvor kravene i første ledd bokstav d ikke er nødvendige for å utøve yrket, er unntatt fra disse kravene.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at både de helsemessige og fysiske kravene vil bli nærmere regulert i forskrift. Det er signalisert at dagens situasjon blant annet tilsier at de konkrete testene må avklare om søkerne har de fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne røykdykke.

Disse medlemmer vil fremheve at i NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer, forutsettes det at utdanningen skal være en «generalistutdannelse» og ikke en tredelt inndeling av yrkesutdanningen. Opptakskravene må da sikre at søkerne har de fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne arbeide innenfor beredskap, herunder røyk- og kjemikaliedykking. Dette innebærer at søkerne må ha de nødvendige fysiske og helsemessige forutsetningene for å kunne oppfylle kravene i arbeidsmiljøregelverket. Disse medlemmer merker seg at vurdert ut fra dagens situasjon og at fagskolen skal være en generalistutdannelse, er kravene som stilles til helse og øvrige opptakskrav, nødvendige og riktige. Det legges opp til at nærmere bestemmelser om opptakskrav, utsilingskriterier og gjennomføring av tester vil kunne gis ved forskrift.

Disse medlemmer er glade for at departementet åpner for, slik det fremkommer av punkt 5.4 i proposisjonen, at det på forskriftsnivå vil bli vurdert om det er behov for å legge andre utdanningskriterier til grunn for arbeid på 110-sentraler og for det brannforebyggende arbeidet, og om det bør åpnes for unntak eller dispensasjoner fra kvalifikasjonskravene.

Til § 18 e

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener i likhet med Oslo kommune at det er et inngripende tiltak å kunne kreve at studenter avgir utåndingsprøve eller blodprøve. Dette anses som ytterligere inngripende overfor den enkelte kursdeltaker, som normalt har en egen arbeidsgiver. Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene under § 17 a, som også gjør seg gjeldende her.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:

«I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 18 e tredje ledd bokstav a lyde:

  • a. at studenter og kursdeltakere som i praksisperiode ved brann- og redningsvesen utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 1

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 17 a tredje ledd bokstav a lyde:

  • a. at ansatte som utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

Forslag 2

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endringer:

Ny § 18 a skal lyde:

§ 18 a Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.Personer med funksjonsnedsettelser, som sikter seg inn mot en karriere innen brann og redning hvor kravene i første ledd bokstav d ikke er nødvendige for å utøve yrket, er unntatt fra disse kravene.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.

Forslag 3

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver skal ny § 18 e tredje ledd bokstav a lyde:

  • a. at studenter og kursdeltakere som i praksisperiode ved brann- og redningsvesen utfører arbeid som krever høy grad av konsentrasjon og fysisk ytelse, og hvor misbruk av rusmidler kan føre til tap av liv, helse og materielle verdier, skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, med unntak av § 17 a tredje ledd bokstav a og § 18 e tredje ledd bokstav a, som fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven (etablering av fagskole for brann- og redningspersonell mv.)

I

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endringer:

§ 9 tredje ledd oppheves.
§ 9 fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 9 femte ledd blir fjerde ledd og skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av brann- og redningsvesenet.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for ansatte

Ansatte i brann- og redningsvesenet og ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Ansatte som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere arbeidsgiveren om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

  • a. at ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

  • b. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden eller undervisningen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 andre ledd. Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd, andre ledd andre punktum og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd kan også føre til reaksjoner fra arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven og statsansatteloven.

§ 18 skal lyde:

Det skal kreves uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 og god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet. Ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet kan det kreves uttømmende politiattest dersom dette anses nødvendig for å ivareta de oppgavene vedkommende skal ha. Det samme gjelder for personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver.

Departementet kan gi forskrift om kravet til god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet.

Nytt kapittel 3 A skal lyde:
Kapittel 3 A. Krav til kvalifikasjoner og utdanning for brann- og redningspersonell
§ 18 a Krav til kvalifikasjoner for brann- og redningspersonell

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.

§ 18 b Brann- og redningsskolens ansvar og organisering

Brann- og redningsskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for utdanning av brann- og redningspersonell.

Brann- og redningsskolen er underlagt departementet og har et styre som øverste ansvarlige styringsorgan.

Brann- og redningsskolen har ansvaret for fagskoleutdanningen av studenter som skal gi kvalifikasjoner til stillinger som heltidspersonell i brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsskolen skal tilby og legge til rette for kurs for deltidspersonell i brann- og redningsvesenet.

§ 18 c Kommunenes ansvar for opplæring av deltidspersonell i brann- og redningsvesenet

Kommunene skal sørge for at deltidspersonell i brann- og redningsvesenet har fullført opplæring og kurs innen to år etter at de ble ansatt.

§ 18 d Opptak til fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen

For å kvalifisere for opptak til fagskoleutdanningen må søkere

  • a. tilfredsstille kravene i fagskoleloven § 16 første ledd

  • b. fremlegge uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41

  • c. ha god vandel

  • d. gjennomføre helseundersøkelse og oppfylle de helsekravene som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket

  • e. oppfylle andre krav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket.

Departementet kan gi forskrift om opptakskrav, utsilingskriterier og om gjennomføring av tester etter første ledd bokstav c, d og e. Departementets myndighet til å gi forskrift kan delegeres til styret ved Brann- og redningsskolen.

§ 18 e Forbud mot bruk av rusmidler og dopingmidler for studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen

Studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område i undervisningstiden. De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Studenter og kursdeltakere som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere skolen om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

  • a. at studenter og kursdeltakere skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd

  • b. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før undervisningen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 andre ledd. Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd bokstav b kan også føre til reaksjoner fra skolen etter fagskoleloven §§ 25 og 26. Manglende orientering etter andre ledd andre punktum og nektelse av å medvirke til prøver som nevnt i tredje ledd bokstav a kan føre til utvisning eller utestenging fra skolen for inntil tre år.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i justiskomiteen, den 21. desember 2022

Per-Willy Amundsen

Odd Harald Hovland

leder

ordfører