Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Innledning

1.1 Sammendrag fra Prop. 33 S (2022–2023)

Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2022. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2022.

Hovedtall i budsjettet for 2022

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 337,2 mrd. kroner. Det er 14,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2022 i fjor høst, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 9,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Nøkkeltall for 2022-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og prosent)

Saldert

Første halvår

NB23

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

300,1

303,4

304,4

309,5

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

322,4

352,2

323,71

337,22

Prosent av fondskapitalen

2,6

2,9

2,6

2,7

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

9,5

10,3

9,3

9,7

Budsjettimpuls (prosentenheter)3

-2,6

-0,5

-1,2

-0,8

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

227,5

933,0

1 168,8

1 315,6

Reell, underliggende utgiftsvekst (prosent)

-3,2

0,8

1,5

2,3

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

211,2

874,8

1 117,2

1 258,9

Finansdepartementet.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til -0,8 pst. i 2022. I Nasjonalbudsjettet 2023 ble budsjettimpulsen for 2022-budsjettet anslått til -1,2 pst.

Anslagene på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra Nasjonalbudsjettet 2023 og i denne proposisjonen inkluderer en midlertidig korreksjon for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen. I beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for første halvår (inkl. RNB22) på 352,2 mrd. kroner inngår ikke en slik korreksjon.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 315,6 mrd. kroner. Det er 1 038,1 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere anslag på gassprisen. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner, som er 1 047,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2022 anslås til 2,3 pst., målt fra regnskap for 2021.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

1. Budsjett for 2022 vedtatt av Stortinget høsten 2021 (saldert), første halvår medregnet Revidert nasjonalbudsjett 2022, anslag for 2022 i Nasjonalbudsjettet 2023 (NB23) og ny salderingen av 2022-budsjettet.

2. For NB23 og nysaldert budsjett er det lagt inn en midlertidig korreksjon i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle balansen. I NB23 var korreksjonen på 40,4 mrd. kroner. Nå anslås korreksjonen til 40,1 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes lavere inntekter fra merverdiavgift på strøm som dekkes av strømstøtteordningen.

3. Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Medregnet tiltak mot koronapandemien.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 309,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2022 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 9,4 mrd. kroner. Det skyldes at utgiftene har økt mer enn inntektene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2022 etter saldering av budsjettet høsten 2021

Mill. kroner

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2022

309 475

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2022

300 076

= Endring oljekorrigert underskudd

9 398

Netto inntektsendringer

76 694

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

51 744

Renteinntekter

1 282

Andre inntektsendringer (netto)

23 668

Netto utgiftsendringer

86 092

Herav:

Dagpenger mv.

-1 557

Renteutgifter

-1 961

Andre utgiftsendringer (netto)

89 610

Finansdepartementet.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 51,7 mrd. kroner, og renteinntektene er økt med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 23,7 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 9,8 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i første halvår 2022 og er redusert med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 2,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 89,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak utgifter til økonomiske tiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien, ekstraordinære strømutgifter og som følge av krigen i Ukraina.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2022 anslås nå til 1 315,6 mrd. kroner, mot 227,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2022. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 552,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 465,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 21,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 1 006,1 mrd. kroner i 2022. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 252,8 mrd. kroner, hvorav 240,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 1 258,9 mrd. kroner i 2022.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2022 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 36,2 mrd. 2022-kroner, som tilsvarer 2,3 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 7,1 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 4,7 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder engangskutt i rammen for kommunesektoren pga. ekstraordinære skatteinntekter, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2021 til 2022 gjelder dette følgende forhold:

  • Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

  • Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene, og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2021 er det korrigert for slike merutgifter.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2021 til nysaldert budsjett for 2022

Mill. kroner

Regnskap 2021

Nysaldert budsjett 2022

Statsbudsjettets utgifter

1 584 176

1 669 155

–

Statlig petroleumsvirksomhet

24 732

28 000

–

Dagpenger til arbeidsledige

26 073

12 700

–

Renteutgifter

9 871

8 508

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

1 523 500

1 619 947

–

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

473

4 690

+

Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak

-2 453

177

–

Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter

596

+

Engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunesektoren

12 066

=

Underliggende utgifter

1 519 978

1 627 500

Verdiendring i pst.

7,1

Prisendring i pst.

4,7

Volumendring i pst.

2,3

Finansdepartementet.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2022. Ettersom vedtatt budsjett ligger til grunn for Stortingets behandling av nysalderingen og det er begrenset hvilke endringer som kan gjøres på slutten av året, slutter disse medlemmer seg til regjeringens forslag med de endringer som fremgår av disse medlemmers merknader.

Regjeringen Solberg la i sitt budsjettforslag for 2022 til rette for en stram finanspolitikk. Oljepengebruken ble foreslått redusert med 75 mrd. kroner fra 2021. Uttaket fra oljefondet tilsvarte 2,6 pst. av fondskapitalen, som var godt under rettesnoren i handlingsregelen på 3 pst. og det samme nivået som i det opprinnelige budsjettforslaget for 2020, før krisen traff. Regjeringen Solberg mente at det var behov for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken. Ved å ligge godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. reduserer man sårbarheten mot fall i fondsverdien og man er forberedt til å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Regjeringen Solbergs budsjettforslags reelle utgiftsvekst ble anslått til -3,4 pst., slik at offentlig sektors utgifter ble tatt kraftig ned. Forslaget ville gitt en dempende budsjettimpuls til økonomien på -2,6 pst. Målt med de økonomiske modellene NORA og KVARTS var budsjettimpulsen om lag -1 pst. Dette innebærer at forslaget ville gitt et sterkt bidrag til å dempe presset på renten og styrke den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

Regjeringen Solberg benyttet i sin regjeringsperiode om lag 400 mrd. kroner mindre i oljepengebruk enn rettesnoren i handlingsregelen ville tillatt. Dette inkluderer årene med ekstraordinære utgifter til å håndtere pandemien. Regjeringen Solberg nedjusterte rettesnoren i handlingsregelen fra 4 til 3 pst. av fondskapitalen og tok høyde for en usikkerhetsbuffer i oljepengebruken, slik at man i gode år skulle ligge godt under 3 pst.

Anslag på ulike tidspunkt for statsbudsjettet 2022

Nasjonalbudsjettet 2022 (regjeringen Solberg)

Nysalderingen (regjeringen Støre)

Endring

Oljepengebruk (mrd. kroner)

322,4

337,2

14,8

målt som pst. av fondet

2,6 pst.

2,7 pst.

0,1 pst.

Budsjettimpuls (pst.-enheter)

-2,6 pst.

-0,8 pst.

1,8 pst.

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)

-3,4 pst.

2,3 pst.

5,7 pst.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Solbergs utfasing av midlertidige pandemitiltak var en viktig årsak til reduksjonen i offentlige utgifter i budsjettforslaget. Erfaringen gjennom 2022 viser at utfasing av kriseutgifter ikke kan tas for gitt. I 2022 har det oppstått nye behov knyttet til strøm, pandemiens avsluttende fase og krigen i Ukraina, som har gjort det nødvendig med nye krisetiltak. I etterfølgende budsjettforhandlinger har regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti imidlertid omdisponert midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Til revidert nasjonalbudsjett ble for eksempel om lag 2,4 mrd. kroner i ubrukte midler til koronatiltak og flyktningtiltak omprioritert for å finansiere budsjettenigheten.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støres forslag til nysaldert budsjett øker oljepengebruken med 13,5 mrd. kroner i 2022 sammenlignet med anslaget som ble lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet i oktober. Budsjettet er blitt betydelig mer ekspansivt siden oktober. Budsjettimpulsen har økt med 0,4 prosentenheter. Budsjettets reelle utgiftsvekst anslås til 2,3 pst. Dette betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning. Deler av utgiftsveksten skyldes nødvendige krisetiltak, men også politiske prioriteringer fra regjeringens side har bidratt til å øke pengebruken gjennom året.

En viktig årsak til at pengebruken øker i nysalderingen, er refusjon av pandemiutgifter til kommunesektoren på 7,3 mrd. kroner. Dette var avtalt allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Oljepengebruken ville trolig blitt lavere i 2022 dersom regjeringen hadde styrt krisetiltakene som en samlet ramme og ikke gjort selektive anslagsendringer for å finansiere ny politikk underveis i året.

Disse medlemmer merker seg at forslaget til nysaldert budsjett inneholder utgifter som delvis kan synes å finansiere aktivitet i 2023. Dette gjelder for eksempel tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet på hhv. 2,9 mrd. og 1,6 mrd. kroner. God helsehjelp og forskning er viktige formål. Høyre prioriterte derfor mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene enn regjeringen i sitt alternative budsjett for 2023. Dersom regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på svake prioriteringer i 2023, er dette i praksis det samme som å øke oljepengebruken neste år, bare på en lite transparent måte og i strid med Stortingets bevilgningsreglement.

Disse medlemmer mener at Putins brutale krig i Ukraina gjør at Norge må bidra med militær, økonomisk og politisk støtte til Ukraina og til gjenoppbygging av landet. Norges bidrag må skje innenfor handlingsregelens rammer og være langsiktig, ansvarlig og omfattende.

Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelser under finansdebatten 1. desember 2022, hvor han nevnte at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser til at forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, og mener dette er positivt. Videre er det viktig at Norge yter et betydelig flerårig bidrag som støtte til Ukraina.

Disse medlemmer understreker at Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og for gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Videre er det viktig å påpeke at denne innsatsen krever forpliktende internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den ekstreme prisstigningen på energi og mat i 2022 gjør at både husholdninger og bedrifter taper kjøpekraft. Gjennom hele energikrisen har Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene for folk og næringsliv gjennom reduksjon og fjerning av avgifter. Disse medlemmer mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av egne penger. På denne bakgrunn har det vært fremmet forslag om å fjerne drivstoffavgiftene og elavgiften samt halvere matmomsen. Disse medlemmer viser videre til forslag om en fullverdig strømstøtteordning som i tillegg til husholdningene også omfatter fritidsboliger og bedrifter. Dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Dette er forslag som vil bidra til å redusere inflasjonen samtidig som de demper presset på husholdningenes og bedriftenes økonomi. Samtidig som vanlige folk og bedrifter blir fattigere, har staten aldri tjent mer penger. Kjøpekraft inndras i privat sektor samtidig som den Sosialistisk Venstreparti-støttede regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker statens utgifter kraftig. Disse medlemmer legger til grunn at husholdninger og bedrifter skal få beholde mer av egne penger heller enn at staten skal bli enda rikere.

Disse medlemmer viser til at de høye utgiftene til mat, strøm, drivstoff og renter ikke lenger bare rammer husholdninger med de aller laveste inntektene, men også familier med helt vanlige inntekter. Dette synliggjøres gjennom pågangen distributører av mathjelp nå opplever. Disse medlemmer ønsker i en situasjon hvor det offentliges inntekter er betydelig høyere enn forutsatt, å bruke noe mer av disse inntektene til å hjelpe familier som lider av samme årsaker som gir staten slike inntekter. Disse medlemmer mener en slik hjelp kan kanaliseres enklest og raskest gjennom eksisterende distribusjonskanaler, og viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 26 S (2022–2023), jf. Innst. 117 S (2022–2023), foreslår å styrke Matsentralenes virksomhet med et engangsbeløp på 50 mill. kroner for 2022, som kan overføres.

Disse medlemmer vil prioritere å styrke økonomien til landets minstepensjonister med en engangsutbetaling som kan kompensere noe for den betydelige utgiftsøkningen på helt nødvendige varer, og viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 16 S (2022–2023), Innst. 130 S (2022–2023), foreslår å snarest mulig utbetale 3 000 kroner ekstra til alle minstepensjonister for desember 2022.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Ukraina forverres fra dag til dag, og at situasjonen for de nødlidende og flyktningene går inn i en ny krevende fase med vinterens inntog. Det er nå viktig å sette Ukraina og nabolandene i bedre stand til å ivareta sin befolkning, herunder de som er på flukt fra krigsområdene. Dette kan best og mest effektivt gjøres i Ukrainas nærområder. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Prop. 29 S (2022–2023) fremmer forslag om å styrke posten for regionbevilgning, øremerket Ukraina, med én milliard kroner.

Disse medlemmer viser til at den etablerte strømstøtteordningen ikke er tilstrekkelig til å forhindre at husholdningene gjennom vintermånedene rammes ekstraordinært av høye strømpriser som faller sammen med høye matvare-, drivstoff- og andre priser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag om at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt inkl. avgifter, har falt, og viser videre til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Prop. 27 S (2022–2023) fremmer forslag om at strømstøtteordningen for husholdninger endres fra 90 pst. til 100 pst. dekningsgrad for perioden desember 2022 til og med mars 2023.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Russland driver angrepskrig i Ukraina, økonomisk uro og energikrise preger Europa og en økende sultkrise rammer verdens fattigste land. Samtidig opplever vanlige folk og familier her hjemme en kraftig vekst i levekostnadene. Økte priser på strøm, mat og drivstoff og stigende rente gjør det vanskeligere for folk å få endene til å møtes. Over 400 000 husholdninger sliter økonomisk, og stadig flere trenger hjelp av frivillige organisasjoner som leverer ut gratis mat. For å møte denne situasjonen kreves det at det tas kraftfulle politiske grep, noe Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti dessverre ikke gjør. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2023, der det foreslås en solidaritetspakke med en sterkere strømstøtte, økt barnetrygd og økt pensjon for enslige minstepensjonister i tillegg til 22 mrd. kroner mer i bistand til Ukraina og fattige land.

Neste kapittel