En ny juridisk kjønnskategori

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen legge fram et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

Komiteen viser til at regjeringen har igangsatt en utredning om et tredje juridisk kjønn, som vil danne grunnlag for et eventuelt lovforslag om å innføre et tredje juridisk kjønn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at regjeringen utreder en tredje kjønnskategori og har en klar framdrift for dette. Disse medlemmer mener, i likhet med forslagsstillerne, at det er nødvendig å innføre en tredje kjønnskategori for å sikre rettighetene til transpersoner og ikke-binære, og mener derfor det må sikres at denne utredningen munner ut i et konkret forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori når den igangsatte utredningen om et tredje juridisk kjønn foreligger.»

Behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens

Komiteen understreker at personer med kjønnsinkongruens har de samme rettighetene som andre og prioriteres etter de samme kriteriene som befolkningen ellers. Komiteen slår fast at pasientgruppen har krav på likeverdige tilbud på linje med andre pasienter. Komiteen vil allikevel bemerke at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangefult.

Komiteen viser til at det i revidert oppdragsbrev til helseforetakene for 2022 ble bedt om en avklaring rundt arbeidet med å etablere regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens, med frist 1. oktober 2022. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der hun skriver at fristen har blitt utsatt til 1. desember i påvente av at et pågående arbeid i de regionale helseforetakene om utvikling av pasientforløp for personer med kjønnsinkongruens skal ferdigstilles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke målet i Hurdalsplattformen om å «særlig gjennomgå og styrke tilbudet til folk med kjønnsinkongruens». Disse medlemmer er enige i at arbeidet med helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangelfullt, og at etableringen av regionale desentraliserte behandlingstilbud har gått for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at statsråden nå har satt fart i arbeidet og bedt om en avklaring på hva tilbudet skal inneholde, innen 1. desember 2022. Disse medlemmer vil understreke at dette er sentralt for å oppnå målet om en mer desentralisert behandling for personer med kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer vil bemerke at det er viktig at desentraliserte behandlingstilbud sikres en kvalitet som sikrer god og trygg pasientbehandling. Videre vil disse medlemmer understreke at det er viktig at personer med kjønnsinkongruens får muligheten til å få majoriteten av sin behandling så nært bostedet som det er faglig forsvarlig å tilby tjenestene.

Disse medlemmer viser til at det allerede er i gang prosjekter i alle de regionale helseforetakene for å igangsette et desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. I Helse Sør-Øst er det etablert to regionale sentre, ett ved Sykehuset i Vestfold HF og ett ved Akershus universitetssykehus HF. Sistnevnte består av et regionalt tilbud for voksne ved DPS Nedre Romerike (distriktspsykiatrisk senter) og et regionalt tilbud for barn og unge ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Kongsvinger. I Helse Sør-Øst vil Oslo universitetssykehus ha en regional funksjon. Videre viser disse medlemmer til at i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord vil innholdet i tjenesten defineres og konkretiseres gjennom det pågående prosjektet «Helhetlig behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens» ledet av kompetansenettverket InnoMed. Disse medlemmer viser til at målet er et helhetlig og målrettet pasientforløp som integrerer de nye regionale sentrene, regionale aktører som i dag utreder pasienter, og kommunal helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til ekspertgrupperapporten «Rett til kjønn – helse til alle kjønn» fra 2015, som har gitt et viktig bidrag til kunnskap om og forståelse av transpersoners situasjon og behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det av Nordlandsforskning på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er igangsatt et prosjekt, «Likeverdige helsetjenester til personer med kjønnsinkongruens». Prosjektet har som mål å svare på spørsmål om hvilke erfaringer personer med kjønnsinkongruens, pårørende og helsepersonell har med dagens helsetilbud, og hvilke ønsker og anbefalinger brukere, organisasjoner og fagfolk har når det kommer til å styrke adgangen til helse- og omsorgstjenester for personer med kjønnsinkongruens og ivaretakelse av foresatte. Flertallet viser til at formålet med oppdraget er å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at personer med kjønnsinkongruens får tilgang på likeverdige helse- og omsorgstjenester. Flertallet viser til at prosjektet ventes å bli lansert i januar/februar 2023. Flertallet mener derfor at forslagsstillernes ønske om en gjennomgang av behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus deler forslagsstillernes bekymring for ikke-binære og transpersoners rettigheter. Disse medlemmer peker på at samfunnets normer og forventninger til kjønn og seksualitet påvirker oss alle. Disse medlemmer mener det bør være et politisk mål å skape et samfunn hvor alle mennesker er fri til å leve ut sin seksualitet og til selv å uttrykke kjønn på den måten de ønsker. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev anerkjenner at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens er mangelfullt, og at etableringen av regionale, desentraliserte behandlingstilbud har gått for sakte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Disse medlemmer vil påpeke at denne behandlingen er spesialisert, og at det er viktig at behandlingen er trygg og faglig forsvarlig, slik all helsehjelp skal være. Videre har disse medlemmer merket seg at det er noe uenighet knyttet til hvor desentralisert behandlingen skal være, og mener det er viktig at tilbudet innrettes på en måte som sikrer at alle som har behov for det, føler seg trygge og ivaretatt. Disse medlemmer er opptatt av at familien involveres på en god måte i de tilfellene der det er barn som skal motta behandling. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke forskningen på feltet og bruke denne kunnskapen til å se på innretningen av både retningslinjer og behandlingstilbudet.

Nasjonal faglig retningslinje

Komiteen bemerker at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens anbefaler et differensiert og behovstilpasset tjenestetilbud til pasienter med kjønnsinkongruens og beskriver hvilke oppgaver som bør ivaretas på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteenviser videre til at innholdet i helsehjelpen blir omtalt på et overordnet nivå, og at det ikke gis detaljerte anbefalinger om kliniske problemstillinger og medisinske intervensjoner. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor hun skriver at avklaringene som departementet har mottatt fra de regionale helseforetakene så langt, tyder på at Helsedirektoratets retningslinje følges i arbeidet med å etablere regionale tilbud. Komiteen bemerker at det er behov for videre arbeid for å klargjøre kliniske og medisinske problemstillinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter forslagsstillerne i at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens skal følges opp i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet. Flertallet understreker at det er igangsatt et arbeid med å desentralisere behandlingstilbudet i helseregionene, og at den nasjonale faglige retningslinjen er grunnlag for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av at personer med kjønnsinkongruens, også kjent som transpersoner, skal ha et godt helsetilbud som ivaretar den enkelte persons behov. Mennesker som opplever kjønnsinkongruens, har ofte behov for helsehjelp relatert til dette. Disse medlemmer er opptatt av at helsehjelpen som skal tilby kjønnsbekreftende behandling, skal fremme en trygg identitet og dempe plager og ubehag knyttet til kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) lenge har vært tillagt ansvaret for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens, som i diagnosemanual ICD-11 omfatter binære og ikke-binære kjønnsidentiteter. Personer med ikke-binær kjønnsidentitet blir per i dag ikke inkludert i det nasjonale behandlingstilbudet.

Disse medlemmer viser til at i dag er Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune det eneste behandlingstilbudet som inkluderer ikke-binære. I 2020 publiserte Helsedirektoratet en ny nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. Disse medlemmer vil påpeke at det i retningslinjen står at organiseringen og funksjonsfordelingen av helsehjelpen til personer med kjønnsinkongruens bør være desentralisert, differensiert, koordinert, helhetlig og i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå, og at det bør opprettes regionale sentre for kjønnsinkongruens i hver helseregion.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det i 2020 ble utarbeidet en nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens, men at denne i liten grad har blitt fulgt opp ute i helsetjenesten. Dermed står nå de aller fleste personer med kjønnsdysfori uten noe tilbud i tråd med retningslinjene. Disse medlemmer viser til at når den offentlige behandlingen svikter eller er mangelfull, presser det de som trenger tjenestene, over til å benytte seg av dyre private tilbud eller kjøpe hormoner illegalt på nett, og de får ikke den helhetlige oppfølgingen de har rett på.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Foreningen Fri, som bemerker at det har kommet 90 klager fra pasienter ved det nasjonale behandlingstilbudet ved Rikshospitalet i perioden august 2019 til mai 2022. I tillegg avdekket tidsskriftet Sykepleien i videodokumentaren «Sykt ubehagelige spørsmål» samt i en nyhetsartikkel (publisert 13. februar 2021) en svikt i forskningsetikken ved samme enhet. Disse medlemmer påpeker at det bør gjøres en gjennomgang av tilbudet og sikres et desentralisert behandlingstilbud, slik at ikke Rikshospitalet har behandlingsmonopol som i dag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens, slik at dette også ivaretar personer med ikke-binær kjønnsidentitet, med sikte på å styrke tilbudet og rettighetene til den enkelte og desentralisere tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens av 2020 blir fulgt opp i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet.»

Tilgang på etterutdanning og kompetanse hos fastleger og fastlegekontor

Komiteen bemerker at det er viktig at fastlegene i sin grunn-, videre- og etterutdanning får kunnskap om kjønnsinkongruens og hvordan tilstanden skal håndteres i primærhelsetjenesten. Fastlegen er pasientens første kontakt i helsevesenet, og det er derfor viktig at fastlegen har kjennskap til og nødvendig kunnskap om tilstanden. Komiteen viser til at fastlegen har den medisinsk-faglige koordineringsrollen og samarbeider med andre faggrupper og ressurspersoner. Videre viser komiteen til at kjønnsinkongruens ofte krever tverrfaglig kompetanse fra spesialisthelsetjenesten, og at det er et viktig prinsipp at fastlegen innhenter nødvendig bistand og henviser pasientene der egne kvalifikasjoner ikke strekker til.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at en nødvendig forutsetning for å faktisk kunne desentralisere helsetilbudet er at første- og andrelinjetjenesten i helsesektoren besitter den nødvendige kompetansen for å kunne gi personer med kjønnsinkongruens forsvarlig helsehjelp. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at det er nødvendig å sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens, slik at disse kan tilby helsehjelp i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå.»