2.9 Bygg og anlegg
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er et krav i byggeteknisk forskrift (TEK17) at
minimum 70 vektprosent av avfallet skal sorteres. Rammedirektivet
for avfall har allerede trådt i kraft, og kravet er allerede gjeldende.
TEK17 ble nylig oppdatert med et utsorteringskrav (kildesortering)
på 70 pst. Flertallet har
merket seg at dette ikke er nok til å sikre 70 pst. materialgjenvinning
og mener at bør sees på andre krav som kan bidra til at mer utsortert
avfall som er egnet til materialgjenvinning blir materialgjenvunnet.
Det er innført krav
om at nye bygg skal være tilrettelagt for senere demontering, og
at materialer skal kartlegges for ombruk ved riving eller endringer
i eksisterende bygg. Flertallet mener
ombruksmarkedet ikke er modent nok og ber regjeringen stimulere
gjennom retningslinjer og krav, slik at markedet kan levere tilstrekkelig
store kvanta og forutsigbarhet. Det er viktig at næringsaktørene
satser på ombruk, og får tilgang på bedre informasjon om hvor donorbyggene
er, og hva de inneholder av byggevarer. Det må sikres bedre dataflyt for
å få oversikt. Samordningsrådet for digitalisering skal bidra til
dette gjennom pilotprosjekt som stimulerer til bedre digital informasjonsflyt,
særlig for byggevarer med stort potensial for ombruk. I tillegg
vil digitale materialbanker stimulere til økt bruk av sirkulerte
materialer i byggenæringen med krav og innrapportering.
Flertallet viser også til
at klimakravene til byggenæringen skal skjerpes.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det foreligger en tverrsektoriell rapport om disponering
av jord og stein som ikke er forurenset. Her foreslås det konkrete
tiltak som det er viktig at følges opp. Dette flertallet mener det
bør utarbeides en veileder om gjeldende regelverk for massehåndtering
for å sikre en bedre håndtering av overskuddsmasser. Dette flertallet mener
at regelverket bør tydeliggjøres og det legges til grunn en mest
mulig lik praksis i saksbehandling knyttet til massehåndtering. Dette flertallet mener
det er viktig å ha oversikt over ressurser som blir tatt ut og mener
det bør gis hjemmel i mineralloven for å innføre et rapporteringskrav
og mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et slikt
forslag.
Dette flertallet mener at
kommunene i sin arealplanlegging må ivareta jord og stein som ikke
er forurenset, slik at den kan benyttes til senere formål innenfor
en gitt radius. På denne måten kan en også få ned utslipp med å
unngå å kjøre masser over større distanser. I tillegg viser flertallet til
at det nettopp er vedtatt forskriftsendringer som gjennomfører EUs
reviderte deponidirektiv. Dette betyr at det nå er forbudt å legge
avfall som er kildesortert og samlet inn for ombruk og materialgjenvinning
på deponi, som er bare et av flere tiltak for å nå målene om økt
gjenvinning og unngå unødig deponering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil også påpeke at det
er gitt i oppdrag til Miljødirektoratet om å se på ulike virkemidler
og tiltak for å sikre at større andel gips sendes til materialgjenvinning
og ikke deponering. Dette for å sikre økt materialgjenvinning av
materialer det finnes industrielle gjenvinningsløsninger for. Dette
er pågående arbeid og det er viktig å avvente Miljødirektoratets vurderinger
av hvordan dette best kan løses. Å gjøre endringer i deponiregelverket
er et av flere virkemidler som kan tas i bruk for å sikre dette. Flertallet ønsker derfor
understreke at det er viktig å ikke begrense seg til et bestemt
type virkemiddel eller tiltak for å løse utfordringen.
Innen
bygg- og anleggsnæringen vil komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
understreke hvor viktig det er å ta vare på og bruke bygg og anlegg
lenger, samtidig som flere byggevarer og byggematerialer må finne
veien tilbake i kretsløpet gjennom ombruk og gjenvinning.
Flertallet viser til innspill
under komiteens høring av representantforslaget den 8. november
2022.
Flertallet vil fremheve verdien
av å benytte et miljø- eller klimagassregnskap som også kan sammenlikne
miljøkostnadene ved ulike alternativer en utbygger typisk vil stå
overfor: enten å beholde bygget man har, kombinert med rehabilitering,
fremfor å rive og bygge et nytt bygg.
Det mest skånsomme
i et klima- og miljøperspektiv for et byggs levetid vil etter flertallets oppfatning
i de fleste tilfeller være å bevare eksisterende bygningsmasse fremfor
å rive. Uten at klimaeffektene påvirker den økonomiske kalkylen
velges ofte riving på sviktende premisser.
Flertallet er kjent med at
programmet FutureBuilt har utviklet kriterier for hva som skal kvalifisere som
sirkulære bygg, der det stilles krav til å gjennomføre en miljøbasert
beslutning om rehabilitering eller rivning. Det er ennå ikke et
krav om å gjennomføre utslippsberegninger eller andre miljøkonsekvensanalyser av
alternativene bevare og rehabilitere fremfor rivning og nybygg.
Likevel har flere byggherrer valgt å bevare etter nærmere analyser
som er gjort på enkeltprosjekter, der det å bevare bygningen og
utvikle eiendommen gir en bedre totaløkonomi når miljøavtrykket
får en pris. Flertallet vil
fremheve KLPs beslutning om å beholde Postens brevsentral som et
godt eksempel.
Likeledes vil flertallet bruke
Klima- og miljøregnskapet til ENTRA ASA som et eksempel på dette. Ombruksbygget
KA13 vant Statens pris for byggkvalitet i 2021, som etter flertallets syn
er en understrekning av potensialet for klimakutt ved bevaring og
rehabilitering, kombinert med et nytt tilbygg basert på ombrukte byggevarer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti, er kjent med at EUs rammedirektiv
for avfall nå stiller krav om minst 70 pst. materialgjenvinning
av bygg- og anleggsavfall, og at det 22. juli ble innført krav om
sortering i rene avfallstyper. Dette flertallet mener likevel
at utsortering per se ikke fører til materialgjenvinning, og ønsker
å innføre krav om materialgjenvinning i tråd med EUs rammedirektiv.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen Solbergs
forslag om klimagassregnskap er fulgt opp ved at det 1. juli 2022
– etter fremsettelsen av representantforslaget – ble innført krav
om dette for boligblokk og yrkesbygning.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener
det fortsatt vil være behov for gradvis innføring av toleransekrav
for materialers klimagassutslipp fra 2024. Direktoratet for byggekvalitets
utredning om bruk av klimavennlige materialer imøteses.
Dette flertallet viser til
ovenstående drøftelse av en bedre balanse i avveiningen av om eksisterende bygg
og eiendommer henholdsvis kan fornyes, utbygges og utnyttes uten
å rive gode bygninger slik at klimaavtrykket samlet sett blir mindre.
Dette flertallet tar til etterretning
at det 1. juli 2022 ble innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt
for senere demontering og at materialer skal kartlegges for ombruk
ved riving eller endringer av eksisterende bygg, men vil også fremheve
betydningen av at det stilles økende krav til reduserte klimagassutslipp. Krav
skal i denne sammenheng ikke utelukkende ses som mulige kostnadsdrivere
for aktørene, men som drivkraft for innovative løsninger. Dette flertallet har
tro på at markedet vil utvikles raskere ved bruk av riktige og stabile
rammebetingelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig
Folkeparti viser til at Samordningsrådet for digitalisering
i byggenæringen ble etablert under regjeringen Solberg, men at en
etablering av en materialbank ikke er en naturlig oppgave for rådet,
men derimot få andre aktører til å samarbeide for å tilrettelegge grunnlaget
for en slik materialbank, og vil på denne bakgrunn forslå en omformulering
av representantforslagets punkt om dette.
Disse medlemmer viser til
statsrådens svar til komiteen (9. september 2022) angående massehåndtering
for Bygg- og anleggsbransjen, og avventer departementets oppfølging
etter direktoratgruppens innspill om tverrsektoriell strategi for
massehåndtering, og forventer fremdrift i strategiarbeidet i samarbeid
med bygge- og anleggsnæringen, hvor også rapporteringsplikt for
uttak av masser vurderes nærmere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til representantforslagets omtale om av etablering av en digital markedsplass
for overskuddsmasser, og minner om at staten er en betydelig aktør
i dette markedet, der det hentes ut betydelige volumer av jomfruelige
masser til eksempelvis vei- og baneprosjekter der man alternativt kunne
brukt overskuddsmasser fra andre prosjekter i regionen. Statlige
etater burde ut fra egen bransjeerfaring som aktør være pådrivere,
og flertallet vil
uttrykke en forventning om at utviklingsarbeidet i regi av Bærum
ressursbank kan være grunnlaget for en nasjonal digital markedsplass.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen starte innføringen av krav til materialgjenvinning
av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall. Regjeringen bes vurdere hvor
høyt kravet om materialgjenvinning settes, og melde tilbake til Stortinget
senest i revidert budsjett 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra
materialbruk i næringsbygg og boligbygg fra 2024.»
«Stortinget
ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunne og fornybare
materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden
av, og områder for, innfasing og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker
for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og
øvrige nordiske land.»
«Stortinget
ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av
avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og utarbeide en tverrsektoriell
strategi for massehåndtering i samarbeid med bygge- og anleggsnæringen.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass
for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen melde fra til Stortinget når en rapporteringsplikt
for uttak av mineralske masser i bygge- og anleggsprosjekt kan bli
innført.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at klimagassutslipp
knyttet til materialbruk er en vesentlig utslippskilde, både fra
produksjon og fra frakt. Det gjelder ikke bare utslipp innlands
og som teller i det norske klimaregnskapet, men også utslipp generert
i andre land som følge av byggeaktivitet i Norge. Dette siste er utslipp
vi reelt sett er ansvarlige for og derfor også har et ansvar for
å redusere.
Disse medlemmer påpeker at
staten hittil har stilt for svake krav, direkte og indirekte, til
utslippskutt innen bygg- og anlegg. Samtidig er offentlig sektor,
både på statlig og lokalt nivå, selv en betydelig aktør innen bygg
og anlegg. Hvis offentlig sektor i egenaktivitet og anbudskrav går
foran for å redusere utslipp, vil det i seg selv redusere utslippene
fra materialbruk vesentlig og samtidig bidra til å flytte hele næringen
i en mer klimavennlig retning.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker
at det aller mest effektive for å redusere utslipp fra sektoren,
er å bygge mindre. Offentlig sektor, både nasjonalt og lokalt, må
ha som hovedregel å ikke rive for å bygge nytt der det er mulig
å rehabilitere. Slik det i dag lages transportregnskap knyttet til
områdereguleringer og arealplaner for å holde nullvekstmålet for
veitrafikk, bør det i fremtiden også lages klimaregnskap knyttet
til selve byggefasen.
Disse medlemmer viser til
at det for direkte utslipp fra bygge- og anleggsplasser finnes et
sentralt virkemiddel for å redusere dem: Å gå fra fossile til utslippsfrie
løsninger for drivstoff og oppvarming. Men næringen og også selve
byggeaktiviteten er mangfoldig, og det finnes ikke på tilsvarende
måte én løsning for å redusere utslipp knyttet til materialer. Samtidig
skjer det allerede viktig nybrottsarbeid på klimaområdet i de seriøse delene
av næringen, både blant offentlige og private aktører. En ubyråkratisk
og samtidig effektiv måte å sørge for utslippskutt fremover, er
derfor å stille gradvis strengere krav om utslippsreduksjon fra
materialer frem mot 2030, samtidig som det overlates til aktørene
selv å finne de konkrete løsningene for dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn for statlige virksomheter og aktører
at bygninger ikke skal rives for å bygge nye når rehabilitering
er mulig.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker
at Byggteknisk forskrift (TEK) ikke kan tilpasses eksisterende byggverk
på en miljøvennlig og regningssvarende måte. Plan- og bygningslovens
bestemmelser tilsier at tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres
og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
loven. Det betyr at de samme kravene gjelder for rehabilitering
av eksisterende bygg, som ved oppførsel av nye bygg. Disse medlemmer understreker
at konsekvensen av regelverket slik det er utformet i dag er at
byggeiere heller river bygget fremfor å rehabilitere det. Det kan
søkes om dispensasjon fra kravene i TEK, men med dispensasjon vil
ikke rehabiliteringen måtte følge noen krav til energioppgradering,
og energioppgraderingspotensialet vil gå tapt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innenfor EØS-regelverket vurdere å innføre energikrav
for rehabilitering for å stimulere til økt bruk av gjenbruk av bygningsmassen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, understreker at ombrukte materialer reduserer energiforbruk,
avfallsmengde, klimagassutslipp og reduserer behovet for å ta i
bruk nye naturressurser. Flertallet mener det offentlige
bør gå foran slik at vi får i gang et marked for ombrukte materialer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre
at offentlige tiltakshavere har en strategi for ombrukte bygningskomponenter
i sine rehabiliterings- og nybyggsprosjekter.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det hvert
eneste år rives 20 000 bygg i Norge, for å bygge nye bygg på samme
tomt. Det skaper store klimagassutslipp og unødvendig materialbruk.
I dag er det ofte billigere å rive og bygge nytt, enn å rehabilitere
eksisterende bygningsmasse. En årsak til det er dagens innretning
på dokumentavgiften, der man må betale 2,5 pst. av eiendommens verdi
på tinglysingstidspunktet. Disse medlemmer påpeker at
dokumentavgiften regnes av markedsverdien til eiendommen når dokumentet
blir tinglyst, inkludert verdien av bygninger og faste anlegg. Disse medlemmer mener
dette er et stort hinder for å sikre økt rehabilitering, fremfor
nybygging av bygg og mener regjeringen må gjennomføre endringer
i regelverket med formål om å styrke den økonomiske verdien av bevaring,
fremfor rivning av eksisterende bygg. Disse medlemmer understreker
at regjeringen også må vurdere om rehabilitering av bygg ikke skal
ilegges dokumentavgift, og disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre endringer i regelverket for dokumentavgiften
med formål om å styrke den økonomiske verdien av å bevare framfor
å rive eksisterende bygg.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til høringsinnspill fra Grønn Byggallianse der
det framgår at 8 av 10 BREEAM NOR-sertifiserte byggeprosjekter (per
2016) har oppnådd mer enn 90 pst. sorteringsgrad. I ny versjon av
BREEAM-NOR-manual av 2022 er det et minstekrav for sertifisering
på laveste nivå å oppnå 75 pst. sorteringsgrad. Kravet er fastsatt
i konsultasjon med næringen.
Flertallet viser til at kravene
i Byggteknisk Forskrift (TEK) ofte ikke kan tilpasses til eksisterende
byggverk på en miljøvennlig og regningssvarende måte. Etter plan-
og bygningsloven skal tiltak på eksisterende byggverk prosjekteres
og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
loven. Det betyr at i utgangspunktet gjelder de samme kravene for
rehabiliteringer som for nye bygg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener at konsekvensen av
et rigid regelverk kan bli at byggeier velger å rive bygget fordi
det er tidkrevende eller lite kostnadseffektivt å innfri de tekniske
kravene tilpasset nybygg i en rehabilitering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at gårdeier kan søke kommunen om dispensasjon fra kravene
i TEK, men med dispensasjon vil ikke rehabiliteringen måtte følge
noen krav til energioppgradering og et viktig energioppgraderingspotensial
vil gå tapt. Flertallet mener
derfor at det er viktig med egne energikrav til rehabiliteringer.
Dette må være funksjonskrav som gir fleksibilitet til å velge de
løsningene som er best egnet for gitt type bygg ut fra et kost-/nytteperspektiv.
Med energikrav til rehabilitering der kravet for eksempel kan innfris
gjennom energiledelse og tekniske installasjoner kombinert med tiltak
på bygningskropp, kan man både unngå riving av bygg og få rehabiliterte
bygg med effektive energiløsninger.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at et overordnet prinsipp i sirkulærøkonomien er å bruke ting
om igjen i stedet for å lage nye ting. Dette prinsippet er spesielt
viktig for bygg. Gjenbruk av materialer reduserer energibruk, avfallsmengde
og klimagassutslipp og reduserer behov for å ta ut nye naturressurser.
For raskt å få i gang et marked og en praksis for økt bruk av gjenbrukte
byggevarer, mener dette
flertallet at offentlig sektor må ta et lederansvar.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker
at avfallsminimering er viktigere for å redusere miljøbelastning
enn resirkulering. I dag genererer de fleste byggeplasser i gjennomsnitt
50–60 kg avfall per m2, mens
noen pilotprosjekter er nede på under 20 kg/m2. Et krav om maksimal mengde
generert avfall per m2 kan
bidra til å skape økt bevissthet om avfallsreduksjon i byggebransjen.
Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Grønn Byggallianse der det framgår at det hvert
år rives over 20 000 bygg i Norge, for så å bygge nye bygg på samme
tomt. Noen ganger kan riving være hensiktsmessig, men hovedregelen
er at rehabilitering er mer miljøvennlig enn å bygge nytt. Nybygging
og riving fører til store klimagassutslipp, både knyttet til rivingen
av bygget med transport og avfallshåndtering, og knyttet til oppføring
av de nye byggene. I dag er det ofte billigere å rive og bygge nytt
enn å rehabilitere. Det skyldes blant annet dagens innretting av
dokumentavgiften, som i mange tilfeller gjør det mer lønnsomt å
rive bygg enn å rehabilitere.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide nasjonale måltall og framdriftsplaner
for sirkularitet for hele økonomien.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen
til null på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, sports-
og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som
trengs til reparasjonen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om at minst 75 pst. av ikke-farlig
bygg- og anleggsavfall skal kildesorteres, og starte innføringen
av krav om materialgjenvinning. Regjeringen bes vurdere hvor høyt
materialgjenvinningskravet bør være, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et krav om maksimal mengde generert avfall
per kvadratmeter på byggeplasser.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at offentlige tiltakshavere har en strategi
for gjenbruk av bygningskomponenter i sine rehabiliterings- og nybyggsprosjekter.»
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med den varslede strategien for sirkulærøkonomi,
om å utarbeide en helhetlig plan med tydelige målsettinger og tilhørende
virkemidler for kraftig økt gjenbruk og rehabilitering av bygg framfor
riving og nybygg.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om å innføre en innføre
en avgift på jomfruelige materialer, for å gjøre det mer lønnsomt
for innkjøpere i bedrifter å etterspørre produkter med høyt innhold
av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser.»