Dokument 12:24 Grunnlovsforslag
fra Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes,
Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om endring i § 49 og ny §75
a (om folkeforslag og folkeavstemninger).
Komiteen viser til at forslaget
gjelder to nye former for folkelig deltagelse i demokratiet. Det
første forslaget omhandler, i likhet med grunnlovsforslag 1, at
borgere skal kunne reise sak til behandling for Stortinget ved tilstrekkelig
folkelig tilslutning til forslag. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
legger opp til at prinsippet om borgerdeltakelse skal komme til
uttrykk i den eksisterende fanebestemmelsen om demokratiet i § 49. Komiteen viser
til at det andre forslaget gjelder ny § 75 a, som inkluderer begge
formene for borgerdeltakelse: borgerforslag og rådgivende folkeavstemning. Forslaget
til ny § 75 a fremmes med fire ulike alternativer til terskler hva
gjelder prosentandel som må slutte seg til forslaget.
Komiteen viser til at det
representative demokratiet står sterkt i Norge. Likevel har valgdeltakelsen
i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover fra 85,4 pst. i toppåret
1965 til 77, 2 pst. i 2021. Komiteen viser videre til
at vi lever i en tid med økt press på folkestyret vårt fra flere
hold, og at det er en internasjonal trend at befolkningen opplever
en økende avstand mellom makt og befolkning, mellom de som styrer
og de som blir styrt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
stiller seg bak forslagsstillernes ønske om et sterkt og levende
demokrati. Norge har et velfungerende representativt demokrati,
og flertallet er
opptatt av at tiltak som skal styrke demokratiet, ikke kan svekke det
representative demokratiske systemet som har tjent oss vel. Flertallet viser
til at alle forslagene vil kunne innebære en begrensning i lovgivers
rett til å vedta lover og eventuelt vedta norsk tilslutning til
internasjonale traktater med endelig virkning.
Flertallet viser til at det
er avholdt seks landsomfattende rådgivende folkeavstemninger om
politiske enkeltsaker som Stortinget har vurdert som så viktige
at man ikke har ønsket å treffe avgjørelse uten først å høre folkets
vurdering. Etter flertallets syn
har dagens ordning, hvor Stortinget har mulighet for å legge en
sak frem for folket i rådgivende folkeavstemning, fungert godt og
bør videreføres.
Flertallet vil også understreke
at folkevalgte skal være ombud for innbyggerne, og gjør klokt i
å lytte til folk og fremme forslag der representantene mener det er
nødvendig. Stortinget behandler en rekke representantforslag, og
det har de siste årene blitt vedtatt svært mange anmodningsvedtak.
Dagens Storting har representanter fra ni ulike partigrupper, i
tillegg til representanten fra Pasientfokus. Flertallet mener derfor det representative
demokratiet er og bør være i stand til å fange opp strømninger i
folket, og sørge for at aktuelle forslag kommer til behandling i
Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter
forslagsstillerne i at én måte å møte følelser av avmakt på er å
gi folket mer makt. Dette kan løses gjennom et mer deltakende folkestyre
som supplement til det representative demokratiet for å gi borgerne
flere måter selv å delta i demokratiet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil på denne bakgrunn
tilrå at grunnlovsforslag 24, alternativ 1, bifalles, slik at § 49 annet
ledd skal lyde:
«Folket
skal kunne gi uttrykk for sine meninger om offentlige anliggender
gjennom borgerdeltakelse.
–
Folket skal kunne
gje uttrykk for meiningane sine om offentlege tilhøve gjennom borgardeltaking.
Nåværende annet
ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 75 a skal
lyde:
Enhver som er stemmeberettiget
ved stortingsvalg, kan fremsette borgerforslag og forslag om rådgivende folkeavstemning
om saker som hører inn under Stortingets myndighet.
Stortinget plikter
å ta stilling til et borgerforslag hvis minst 1 prosent av de stemmeberettigede
står bak det.
Rådgivende folkeavstemning
skal avholdes hvis minst 2 prosent av de stemmeberettigede slutter
seg til forslaget. Forslag om folkeavstemning kan bare angå beslutning
som kan treffes innenfor rammene av folkeretten og denne grunnlov.
Det kan ikke avholdes folkeavstemning om
-
a) saker som nevnt
i § 75 bokstav b, d, e, k, l, m eller pålegg som nevnt i bokstav
a, eller
-
b) forandringer
i Grunnloven.
Nærmere bestemmelser
om vilkårene for og behandlingen av borgerforslag og forslag om
folkeavstemning fastsettes ved lov. Endringer i grunnleggende bestemmelser
om folkeavstemning kan tidligst tre i kraft ett år etter vedtakelse.
–
Alle som er røysteføre
ved stortingsval, kan leggje fram borgarframlegg og framlegg om
rådgjevande folkerøysting om saker som høyrer inn under myndet til Stortinget.
Stortinget har skyldnad
til å ta stode til eit borgarframlegg dersom minst 1 prosent av
dei røysteføre står bak det.
Rådgjevande folkerøysting
skal haldast dersom minst 2 prosent av dei røysteføre sluttar seg
til framlegget. Framlegg om folkerøysting kan berre gjelde avgjerder
som kan takast innanfor rammene av folkeretten og denne grunnlova.
Det kan ikkje haldast folkerøysting om
-
a) saker som nemnde
i § 75 bokstav b, d, e, k, l, m eller pålegg som nemnde i bokstav
a, eller
-
b) endringar i
Grunnlova.
Nærare føresegner
om vilkåra for og behandlinga av borgarframlegg og framlegg om folkerøysting
blir fastsette i lov. Endringar i grunnleggjande føresegner om folkerøysting
kan tidlegast tre i kraft eitt år etter vedtaking.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til merknadene over og vil subsidiært anbefale at grunnlovsforslag
24, alternativ 3, bifalles.