1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementet foreslår i proposisjonen endringer i midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). Det foreslås at strømstønadsordningen for husholdninger forlenges slik at den gjelder forbruk ut 2023, samt at stønadsgraden økes i månedene med høyt strømforbruk.

Strømstønadsloven er en midlertidig lov og gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for økonomisk stønad til husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter.

På bakgrunn av oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen fremover foreslår departementet at strømstønadsloven forlenges slik at energibruk fra og med desember 2021 til og med desember 2023 omfattes. Departementet foreslår endringer i § 2 om lovens virkeområde og § 12 om ikrafttredelse og opphevelse av loven. Departementet foreslår at loven oppheves 1. juli 2024.

Departementet foreslår endringer i stønadsgraden for måneder hvor strømforbruket er høyt. Det foreslås at stønadsgraden for strømforbruk fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt fra og med oktober 2023 til og med desember 2023 skal være 90 pst. Det foreslås derfor endringer i § 5 om beregning av stønad. Det foreslås ingen øvrige endringer i loven.

I Prop. 1 S (2022–2023) er det lagt frem forslag om overslagsbevilgning som dekker forlengelse av strømstønadsloven og stønadsgradene som angitt over.

I proposisjonens kapittel 3 gis en nærmere beskrivelse av den midlertidige stønadsordningen (bl.a. om beregning av stønad og hvem som har rett til stønad) og en nærmere omtale av forslagene til endringer. I proposisjonens kapittel 4 omtales forholdet til annet regelverk.

1.2 Bakgrunn

1.2.1 Kraftsituasjonen

Det vises i proposisjonen til at kraftprisen økte høsten 2021 og våren 2022 til svært høye nivåer, som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Kraftprisen har vært særlig høy i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5). Departementet viser til omtale av bakgrunnen for de ekstraordinære høye prisene i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 2, samt omtale av kraftsituasjonen i Prop. 1 S (2022–2023).

På bakgrunn av utviklingen i kraftsituasjonen i første kvartal 2022 ble det vedtatt å forlenge strømstønadsordningen for husholdninger slik at den gjelder strømforbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022). Etter at strømstønadsordningen ble forlenget, har strømprisene fortsatt å ligge på et høyt nivå. I 2022 har månedsprisene for Sør-Norge til og med september variert mellom 120 og 360 øre per kWh. Prisutsiktene i Sør-Norge for resten av 2022 og første kvartal 2023 lå ved slutten av oktober mellom 250 og 400 øre per kWh i Sør-Norge. Både spotprisene og prisforventningene framover har endret seg over sommeren og utover høsten.

I tillegg til økningen i prisene i hele Sør-Norge oppstod det over sommeren et prisskille mellom Sørlandet (NO2) og Vest- og Østlandet (NO5 og NO1), der Sørlandet fikk betydelig høyere priser. Prisene i Sør-Norge har vært tilnærmet like siden starten av september. Prisforventningene for første og andre kvartal 2023 ligger per 27. oktober på henholdsvis 320 øre per kWh og 167 øre per kWh på Vest- og Østlandet (NO5 og NO1). Prisforventningene for første og andre kvartal 2023 på Sørlandet (NO2) er noe høyere, henholdsvis 333 øre per kWh og 176 øre per kWh. Det vises i proposisjonen til at disse prisene er usikre og endrer seg fort, men likevel gir et bilde på hvordan prisutsiktene kan utvikle seg gjennom vinteren og frem til våren.

1.2.2 Behovet for endringer

Det vises i proposisjonen til en evaluering av strømstønadsordningen for husholdninger av Statistisk sentralbyrå (SSB) som er lagt frem i statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet, kapittel 9.7. Det vises også til at det er gjennomført utredninger av andre alternative tiltak for å redusere belastningen av høye strømpriser for sluttbrukere, herunder blant annet makspris i sluttbrukermarkedet, toprissystem og fond som utbetaler kontantbetaling, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet, kapittel 9.6. SSBs evaluering av strømstønadsordningen viser at ordningen stort sett har fungert etter hensikten. På bakgrunn av oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen foreslår departementet at ordningen forlenges ut 2023 med enkelte mindre endringer i stønadsgraden.

Departementet foreslår, på bakgrunn av de økte prisutsiktene, at stønadsgraden settes til 90 pst. for strømforbruk fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt strømforbruk fra og med oktober 2023 til og med desember 2023. Dette vil bidra til at strømstønaden i større grad avbøter konsekvensene for husholdningene i kaldere måneder med høyere strømforbruk. For strømforbruk fra og med april 2023 til og med september 2023 foreslås en stønadsgrad på 80 pst.

Departementet er kjent med eksempler på at ordningen kan utnyttes gjennom å øke strømforbruket for å oppnå individuell gevinst på bekostning av fellesskapets midler. Dette kan også være uheldig for kraftsystemet hvis det samtidig er behov for å begrense energibruken. Regjeringen har vært opptatt av å raskt få på plass en effektiv og enkel strømstønadsordning for å hjelpe husholdningene med de ekstraordinært høye strømprisene. Regjeringen vurderer kontinuerlig behovet for å gjøre endringer i ordningen. I disse vurderingene må omfanget av problemet veies opp mot ressursbruk og eventuelle andre konsekvenser ved å foreta endringer.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at en forlengelse innebærer økonomiske og administrative konsekvenser for nettselskapene, blant annet knyttet til utbetaling av stønad, håndtering av kundehenvendelser og omregistrering av feilregistrerte nettkunder. Det er grunn til å tro at kundehenvendelsene vil avta over tid når man har fått identifisert rettmessige stønadsmottakere.

Samlede utgifter for staten vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt det faktiske strømforbruket i perioden. Kostnadene ved strømstønadsordningen for husholdninger, inkludert borettslag/sameier mv., er anslått å koste 34,8 mrd. kroner for budsjettåret 2022, basert på priser fra primo august 2022. Til sammenlikning ble ordningen anslått til å koste 16,6 mrd. kroner for budsjettåret 2022 i april i år. Høyere observerte priser og prisutsikter gjør at kostnadsanslaget for ordningen er høyere. Det er i proposisjonen vist til at Olje- og energidepartementet vil legge fram oppdaterte anslag for utgifter til strømstønadsordningen som utbetales i 2022, i endringsproposisjon for budsjettet for 2022 i november.

En forlengelse av den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger vil innebære utgifter for staten til stønadsordningen over statsbudsjettet for 2023. I Prop. 1 S (2022–2023) er utgiftene ved å forlenge ordningen, med foreslåtte justeringer i stønadsgraden, anslått til 44,7 mrd. kroner for budsjettåret 2023. Bevilgningen dekker utbetaling av strømstønad i perioden desember 2022 til november 2023. Stønad for strømforbruk i desember 2023 vil utbetales i januar 2024. Det understrekes at anslagene er usikre.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) får dekket sine økte utgifter knyttet til administrasjon av ordningen mv. gjennom en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner for 2022, jf. Innst. 103 S (2021–2022). RME vil få økte utgifter ved forlengelsen av ordningen i 2023, knyttet til forvaltningen av strømstønadsordningen, herunder kontroll med ordningen og eventuelle klagesaker. Det er i Prop. 1 S (2022–2023) foreslått en økt bevilgning på 5 mill. kroner til RME ved at stønadsordningen videreføres ut 2023.