2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra
Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin
Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til Prop. 11 L (2022–2023) om endringer i midlertidig lov om stønad
til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget
strømstønad). Strømstønadsloven ble vedtatt som en midlertidig lov og
gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. Komiteen viser
til at kraftprisen økte sensommeren og høsten 2021 til svært høye
nivåer, som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.
Formålet med loven er å gi økonomisk stønad til husholdninger som
følge av ekstraordinære strømutgifter.
Komiteen viser til at prisutsiktene
for resten av 2022 og 1. kvartal 2023 er høye, og understreker et
fortsatt behov for en støtteordning for norske husholdninger. Med
bakgrunn i oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen foreslår regjeringen
at strømstønadsloven forlenges slik at ordningen omfatter energibruk
fra og med desember 2021 til og med desember 2023. Det foreslås
at støttegraden fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt
fra og med oktober 2023 til og med desember 2023, skal være 90 pst.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til evalueringen av strømstønadsordningen utført av Statistisk
sentralbyrå. Evalueringen viser at ordningen har fungert etter hensikten
og gitt en god sikring mot de økende strømprisene, samtidig som
husholdningene har gjennomført energisparende tiltak. Flertallet merker
seg at regjeringens stønadsmodell i dag har bred støtte på Stortinget,
noe som gir økt forutsigbarhet for husholdningene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener det er riktig å videreføre dagens stønadsordning
og stønadsmodell for å trygge norske husholdninger gjennom 2023.
Dette flertallet viser til
at strømstønadsordningen for husholdninger er et viktig tiltak for
å hjelpe husholdninger med de økonomiske konsekvensene av de ekstraordinært
høye strømprisene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
peker på at strømstønadsordningen for husholdninger er en bra ordning.
For 2023 er det anslått at den vil koste 44,7 mrd. kroner. Forbruk
i fritidsboliger er ikke på samme måte som husholdningsforbruk et
nødvendighetsgode, og er derfor ikke omfattet av strømstønadsordningen.
Flertallet viser videre til
at Olje- og energidepartementet har bedt Reguleringsmyndigheten
for energi (RME) om bistand til å vurdere mulige løsninger for hvordan
husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig, eventuelt
kan inkluderes i strømstønadsordningen. Som en del av vurderingen
er det ønskelig å få belyst nærmere hvordan nettselskapene fører kunderegistrene
og hvilke muligheter som kan finnes for å inkludere husholdninger
uten annet bosted enn fritidsbolig i strømstøtteordningen.
Flertallet viser til at eventuelle
løsninger må ta høyde for risikoen for omgåelse av regelverket og
utbetaling av urettmessig støtte, samt økonomiske og administrative
konsekvenser for RME og nettselskapene mv. på en tilfredsstillende
måte.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
er kjent med at noen mennesker faller utenfor strømstøtteordningen, fordi
de bor fast i fritidsbolig uten å ha en annen bopel der de mottar
støtte. Gjeldende praksis blant enkelte nettselskaper har like fullt
vært å gi denne gruppen støtte, med utgangspunkt i deres folkeregistrerte
adresse. I strømstønadsloven § 4 slås det fast at «nettkunde med egen
strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde
hos nettselskapet, har rett til stønad etter ordningen». I stortingsproposisjonen
om loven står det videre (seksjon 3.2.2):
«Departementet foreslår
at loven skal omfatte de samme husholdningskunder som følger av
gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag.»
Dette flertallet viser
til at departementet i september 2022 har instruert nettselskaper
om å endre sin praksis for utbetaling av strømstøtte.
Dette flertallet viser også
til vedtak i forbindelse med behandling av redegjørelsen som olje-
og energiministeren holdt i Stortinget den 19. september 2022 om
kraftsituasjonen, hvor flertallet mente det var ønskelig å se nærmere
på strømstøtte for nærvarmeanlegg som leverer til husholdningskunder.
Den 18. oktober 2022 ble det enstemmig vedtatt at:
«Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan en strømstøtteordning for nærvarmeanlegg som leverer
til husholdningskunder, kan utformes, og estimere kostnaden for
en slik ordning. Utredningen bør gjennomføres med sikte på ferdigstilling
medio november 2022.»
Dette flertallet viser
til en samlet merknad fra energi- og miljøkomiteen i forbindelse
med behandlingen av loven, om intensjonen bak strømstønadsloven:
«Komiteen har merket
seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming
fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake
til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av
strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen
av 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har
fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller
disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og
melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en
justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger
med sikte på utgangen av 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at strømprisene lenge har vært på rekordnivå, og for
mange er strømregningen nær tålegrensen, både for husholdninger,
frivilligheten og næringslivet. Disse medlemmer mener en så
stor verdioverføring fra innbyggerne og næringslivet til stat og
kommune som de høye strømprisene i praksis innebærer, er svært uheldig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Rødt og Kristelig Folkeparti, vil understreke at tilgang på
rimelig kraft har vært en grunnpillar i utviklingen av det moderne
industri- og velferdssamfunnet Norge, og har gitt grunnlag for sysselsetting
og høy verdiskaping over hele landet. Flertallet mener at et overordnet
mål for norsk kraftpolitikk bør være å få strømprisene ned til normalt nivå,
slik at ren, rimelig og stabil kraft fortsatt kan være et norsk
konkurransefortrinn og et gode for befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil vise til at staten har enorme ekstrainntekter
på grunn av høye strømpriser. I 2021 tjente staten hele 77,7 mrd.
kroner på strøm, ifølge en rapport Thema Consulting laget for Energi
Norge. I 2022 har prisene på strøm vært enda høyere enn de var i
2021. Disse medlemmer mener
at disse ekstraordinære inntektene bør refunderes til norske strømkunder
ved at det settes en pris på maksimalt 50 øre per kWt inkl. mva., som
skal gjelde for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten
og næringslivet. Dette gjøres ved at strømstøttesats settes til
100 pst. over 50 øre. Strømstøtten skal ikke gjelde for næringsliv
som har gunstige langtidskontrakter, og privatkunder med gunstige
fastprisavtaler. De som har inngått vesentlig høyere fastprisavtaler,
kan eventuelt få støtte for mellomlegget mellom 50 øre og opp til
deres avtalepris. Støtten skal vare fra 1. september 2022 og frem
til strømprisene er normalisert igjen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2023, der det foreslås å øke bevilgningen med
22 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til evalueringen av strømstønadsordningen
utført av Statistisk sentralbyrå, som slår fast at de med høyest
inntekt får mest strømstøtte. Dette viser at det er rom for en mer
omfordelende strømstøttemodell som Sosialistisk Venstrepartis toprismodell.
En mer omfordelende modell ville ha sørget for at de som trenger
det mest, ville fått mer støtte.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at
Olje- og energidepartementet har bedt Reguleringsmyndigheten for
energi (RME) om bistand til å vurdere mulige løsninger for hvordan
husholdninger som ikke har annet fast bosted enn fritidsbolig, eventuelt
kan inkluderes i strømstønadsordningen. Disse medlemmer frykter at
denne prosessen ikke er god nok for å sikre at husholdninger som
reelt ikke har annet bosted, faktisk inkluderes i ordningen raskt,
og viser til Dokument nr. 15:502 (2022–2023) hvor statsråden viser
til fortløpende vurderinger og at endringer må veies opp mot ressursbruk
og andre konsekvenser. Disse
medlemmer frykter at behovet disse husholdningene har for
strømstøtte i en vinter som kan bli både kald og dyr, ikke ivaretas
tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at strømstøtteordningen
ikke er Rødts primære forslag mot strømpriskrisens konsekvenser,
og viser til at disse medlemmer flere
ganger har fremmet forslag om at det innføres en makspris på strøm
til alle kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter, sist
i behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023).
Disse medlemmer mener at strømstøtteordningen
får uheldige utslag i perioder med store variasjoner i pris og temperatur.
I måneder med store endringer, men hvor prisen går opp samtidig
som temperaturen går ned, vil relativt lite av forbruket bli kompensert
for ettersom strømstøtten beregnes ut ifra et gjennomsnitt av spotprisen. Disse medlemmer mener
dette er uheldig, viser til at dette ikke er omtalt i regjeringens evaluering
av ordningen i forslaget til statsbudsjett for 2023, og mener at
det bør undersøkes andre måter å finne grunnlag for støttesatsene
på.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en mer treffsikker beregning av strømstøtten,
som speiler både strømpris og forbruksmønster.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at det fortsatt er en rekke hull i strømstøtteordningen
for husholdningene, og at en rekke husholdninger faller utenfor.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre viser videre til olje- og energiministerens
svar i Dokument nr. 15:488 (2022–2023), hvor statsråden skisserer
en mulig støtteordning for strømforbruk i varmeproduksjonen i fjernvarmeanlegg
uten konsesjon for en kostnad på om lag 100 mill. kroner for forbruk
i perioden november 2022–desember 2023. Dette kan føre til mindre
strømbruk enn om husholdningene går over til bruk av panelovner.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en støtteordning for nærvarmekunder og komme
tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette om
nødvendig.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til oppslag i avisa Møre (10.9.22) og Bondebladet (24.11.22) om
strømkunder som kjøper strøm fra et grendenett, i stedet for et
større nettselskap. Husholdningene dette gjelder, betaler el-avgift,
men får ikke strømstøtte. Dette medlem mener dette er
en urimelig forskjellsbehandling og et hull i ordningen som må tettes.
Et svar fra statssekretær
i Olje- og energidepartementet er gjengitt i Bondebladet 24. november:
«Etter strømstønadsloven
har nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert
som husholdningskunde hos sitt nettselskap rett til stønad etter
ordningen. Strømmåler i grendenett som kobler seg til et nettselskap,
inngår i stønadsordningen dersom måleren er registrert i nettselskapets
register som husholdningskunde.»
Disse medlemmer viser
igjen til en samlet merknad fra energi- og miljøkomiteen i forbindelse med
behandlingen av loven, som lyder som følger:
«Komiteen har merket
seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.»
Disse medlemmer mener
at å kreve at husholdninger tilkoblet grendenett, som er en lovlig
måte å være tilkoblet strømnettet på, meldes inn som kunder i et
nettselskap, legger opp til en omstendelig prosess som strider mot
Stortingets intensjon.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det kan utbetales strømstøtte til husholdninger
tilkoblet mindre, private strømnett på lik linje med andre husholdninger, og
komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette
om nødvendig.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at strømstøtteordningen
for 2023 er anslått til å koste 44,7 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at
strømstøtteordningen slik den er innrettet, ikke har noen tydelig
sosial profil. Den gir mest støtte til de som bruker mest strøm,
og som bor i større boliger. Disse medlemmer viser videre
til at ordningen slik den er nå, ikke direkte stimulerer til innfasing
av enøk-tiltak i boliger. Disse medlemmer mener regjeringen
bør evaluere strømstøtteordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2023, og gjerne vurdere om støtteordningen bør få en klarere
sosial profil, samt om man kunne brukt pengene slik at de gir en
mer langvarig effekt, for eksempel ved å bruke en større støttesum
til enøk-tiltak.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens strømstøtteordning
har flere svakheter, og at ordningen bør erstattes av en mer sosialt
rettferdig strømstøtte som gir sterkere insentiver til energisparing.
Dagens ordning skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk,
og betyr derfor at de som har god råd og høyt strømforbruk mottar
betydelig mer skattepenger enn de som har lavt strømforbruk og dårlig
råd. Statistisk sentralbyrå viste i sin gjennomgang av strømstøtteordningen
fra september 2022 at de 10 pst. rikeste fikk dobbelt så mye fra
statens strømstøtte i vintermånedene som de 10 pst. fattigste. Derfor
har flere økonomer og aktører ,som Energi-Norge, tatt til orde for
at regjeringen heller bør innføre en flat utbetaling til alle.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås
at strømstøtteordningen erstattes av en strømbonusordning der statens
ekstra grunnrenteskattinntekter deles ut igjen. Der foreslås det
også at om lag halvparten av statens økte momsinntekter som følge
av økte strømpriser deles ut igjen. Forslaget i Miljøpartiet De
Grønnes alternative budsjett vil gi en årlig utbetaling på omlag 10 000
kroner per person i prisområdene som har høyere strømpriser.
Dette medlem viser også til
Miljøpartiet De Grønnes forslag og merknader i Innst. 25 S (2022–2023) der
partiet fremmet forslag om en mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning.
Dette medlem vil understreke
at det er klokt at det ikke gis strømstøtte til fritidsboliger generelt,
og at det er problematisk at hytter brukes som helårsbolig, men
dette problemet vil det ta mange år å løse. Mange er brått satt
i en vanskelig situasjon uten å ha en annen bopel der de mottar
strømstøtte. Dette
medlem understreker at det er viktig å unngå misbruk og tilpasninger
hvis det skal utbetales støtte til denne gruppen. Det kan for eksempel
løses ved at det kreves dokumentasjon på at fritidsboligen var det
faktiske bostedet før strømstøtteloven ble vedtatt.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at det er mange som sliter
med økonomien når strømprisen er så høy. Dette medlem har gjentatte
ganger foreslått en ordning som ville gitt 100 pst. kompensasjon
når strømprisen er over 50 øre per kWt, senest i Kristelig Folkepartis
forslag til alternativt statsbudsjett for 2023, der forslaget er
dekket inn uten økt bruk av oljepenger. Kristelig Folkepartis forslag
ville gitt forutsigbarhet og trygghet for husholdningene.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«I midlertidig
lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge
av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:
§ 5 andre ledd
skal lyde:
Stønad gis bare
dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre
per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet
(terskelverdi).
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Reguleringsmyndigheten
for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag
– terskelverdi) for
forbruk fra og med januar 2022 til og med desember 2023. For
forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55
x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»