Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til proposisjonen.
Komiteen vil vise til at i
mandatet til Ekstremismekommisjonen fremkommer følgende:
«Det tas sikte på
å fremme et lovforslag for å gi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte
opplysninger til kommisjonen og dens sekretariat, samt å gi et rettslig grunnlag
for behandling av personopplysninger.»
Komiteen viser til at lovforslaget
som behandles i denne innstillingen, vil gi Ekstremismekommisjonen nødvendig
informasjonstilgang for sitt arbeid.
Komiteen vil vise til mandatet
for kommisjonen og at kommisjonen skal fremme anbefalinger for å
forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremvekst
av ekstremisme. I forbindelse med dette skal kommisjonen belyse
ulike forhold som har gitt grobunn for fremvekst av radikalisering
og ekstremisme i Norge i nyere tid, og hvordan dette kan forebygges
bedre fremover. For bedre å forstå hvordan ekstremisme kan oppstå,
skal kommisjonen gjennomgå og vurdere alvorlige saker som omhandler
ekstremisme. Saksgjennomgangen skal, sammen med kommisjonens øvrige arbeid,
gi grunnlag for anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller
forebygges og forhindres, og i den forbindelse belyse hva de offentlige
tjenestene trenger i fremtiden for å forebygge at lignende hendelser
skjer igjen.
Komiteen vil vise til at lovforslaget
skal gi Ekstremismekommisjonen tilgang til informasjon som er nødvendig
for at kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig
måte. Komiteen viser
videre til at forslaget inneholder regler om informasjonstilgang,
taushetsplikt, rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger
for kommisjonen og forbud mot at opplysninger kommisjonen mottar,
kan brukes som bevis i senere rettssaker m.m. Komiteen merker seg at det
ikke foreslås at det skal gjelde noen opplysningsplikt overfor kommisjonen.
Komiteen vil understreke at
det i lovforslaget og proposisjonen er lagt vekt på å ivareta enkeltindividets personvern
og andre hensyn som begrunner at informasjon kan være underlagt
taushetsplikt, og samtidig sikre at kommisjonen skal kunne utføre
arbeidet på en funksjonell og effektiv måte.
Komiteen merker seg at regjeringen
ved utformingen av lovforslaget har sett hen til hvordan lignende spørsmål
har blitt regulert ved nedsettelse av utvalg og kommisjoner med
sammenlignbare mandat og oppgaver. Komiteen vil i den sammenhengen
vise til blant annet reguleringen av tilsvarende spørsmål for Barnevoldsutvalget,
Partnerdrapsutvalget, Nav-granskingsutvalget og Koronakommisjonen.
Komiteen vil vise til at loven
knyttet til Koronakommisjonens arbeid er den siste av disse lovene. Komiteen merker
seg at loven om informasjonstilgang for Ekstremismekommisjonen i
stor grad er lik loven om informasjonstilgang for Koronakommisjonen,
men skiller seg på noen punkter, og viser til proposisjonen, hvor
lovforslaget om informasjonstilgang for Ekstremismekommisjonen er
gjort rede for.
Komiteen slutter seg til lovforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk
Journalistlag og Norsk Presseforbund, som ønsker at kommisjonen
pålegges en plikt til å publisere sin journal løpende på internett,
fortrinnsvis på den etablerte plattformen eInnsyn. Disse medlemmer deler disse
høringsinstansenes vurdering av offentlighetens interesse for kommisjonens
arbeid og åpenhet rundt dette arbeidet. Disse medlemmer understreker
at en offentlig journalføring fortsatt vil gi anledning til å unnta
innsyn i selve dokumentene og slik sett ikke vil true fortroligheten
som ligger til grunn for kommisjonens arbeid.
Disse medlemmer viser til departementets vurdering,
der departementet påpeker at kravet om elektronisk tilgjengelig
journalføring er regulert i offentlegforskrifta § 6, som departementet
aldri har latt tre i kraft, dette til tross for at 14 år har gått
og den opprinnelige, tekniske begrunnelsen for å la paragrafen hvile
har falt bort for flere år siden. Disse medlemmer mener dette
understreker viktigheten av at departementet lar paragrafen tre
i kraft så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til justisministerens
svar på skriftlig spørsmål stilt av representant Seher Aydar 31. august
2022:
«Spørsmålet om ikrafttredelse
av offentlegforskrifta § 6 er nå til vurdering i departementet.
På bakgrunn av den tiden som har gått siden vedtakelsen, kan det
også være aktuelt å vurdere enkelte justeringer før paragrafen eventuelt
trer i kraft.»
Disse medlemmer imøteser
departementets vurdering så snart som mulig.