Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til representantforslaget om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene
til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgivning. Komiteen viser
også til brev fra statsråden av 4. mai 2022, som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteen viser til at Norge
allerede har ratifisert CRPD, og dette representantforslaget omhandler
hvorvidt CRPD skal innkoporeres i menneskerettsloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stor sympati for
representantforslaget og viser til at personer med funksjonsnedsettelser
er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i
livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til
personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nå innhenter en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til
hvordan inkorporeringen bør skje. Ekspertvurderingen skal gi regjeringen
en anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes, og skal særskilt
vurdere inkorporering i menneskerettsloven.
Disse medlemmer viser til at
vurderingen og anbefalingene skal leveres snarest mulig og senest innen
utgangen av 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Norge ratifiserte FN-konvensjonen om
rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 3. juni
2013, og at ratifikasjon innebærer en forpliktelse til å oppfylle
alle krav konvensjonen stiller, uavhengig av gjennomføringsmåte
i norsk rett. Disse
medlemmer peker på at Høyre i regjering jobbet kontinuerlig for
å sikre at norsk lovgivning og offentlig politikk er i tråd med
konvensjonen.
Disse medlemmer vil særlig
trekke frem Likeverdsreformen regjeringen Solberg lanserte 26. mars 2021.
Målet med reformen var blant annet å skape
«et samfunn som evner
å gi alle barn og unge muligheter og anerkjennelse, slik at de blir
godt rustet til å møte livet de har foran seg» og et «et samfunn
hvor det er bruk for alle, og hvor alle sikres lik tilgang til sine
rettigheter og plikter».
Videre fremhevet Solberg-regjeringen betydningen
av
«å sikre like muligheter til personlig
utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. Familier som har
eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse,
er ingen ensartet gruppe. Som alle andre har de forskjellige behov
og ulike interesser. Gode tjenester handler om å møte den enkelte
med respekt og åpenhet.»
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 25 (2020–2021) og merknader fra medlemmene fra Høyre i Innst. 570
S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at det er gjennom tydelige
politiske prioriteringer man sikrer et samfunn med like muligheter
og bruk for alle, slik Likeverdsreformen er et tydelig eksempel
på. Ingen av utfordringene mennesker med nedsatt funksjonsevne opplever,
vil løses av forslagene som fremmes i dette dokumentet, da rettighetene
som følger av konvensjonen, allerede er ivaretatt i norsk rett.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven har
blitt behandlet av Stortinget flere ganger, senest i Innst. 267
S (2020–2021), jf. Dokument 8:3 S (2020–2021). Forslag om ratifikasjon
av tilleggsprotokollen til konvensjonen om individklageordninger
ble behandlet i Innst. 161 S (2016–2017), jf. Meld. St. 39 (2015–2016)
Individklageordningene til i FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer viser til partienes
merknader i de nevnte innstillingene.
Disse medlemmer peker på at
man ved å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven gir konvensjonen
forrang foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven
§ 3. Allerede i dag følger det av presumsjonsprinsippet at norsk
lov «så vidt mulig skal tolkes i samsvar med våre folkerettslige
forpliktelser», jf. HR-2016-2591-A avsnitt 48.
Videre viser disse medlemmer til
at konvensjonen, i likhet med andre av FNs menneskerettskonvensjoner,
har medført opprettelse av en komité for rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen). CRPD-komiteen gir blant
annet uttalelser i klagesaker gjennom individklageordningen etter
den valgfrie tilleggsprotokollen. Disse medlemmer viser til at
CRPD-komiteen har gitt uttrykk for en vidtrekkende tolkning av flere
av konvensjonsbestemmelsene, blant annet artikkel 12 om likhet for
loven. CRPD-komiteens vidtrekkende tolkning av artikkel 12 innebærer
at staten aldri har anledning til å etablere representasjonsordninger
eller fastsette en adgang til å anvende tvang overfor personer med
nedsatt funksjonsevne, se Prop. 141 L (2021–2022) om endringer i
vergemålsloven mv. side 21. På side 25 fremgår det at regjeringen
Støre, i likhet med tidligere regjeringer, er uenig i CRPD-komiteens
tolkning. Selv om komitéuttalelser generelt ikke er folkerettslig
bindende, har Høyesterett uttalt at det er «klart at slike uttalelser
kan ha betydelig vekt som rettskilde», jf. HR-2016-2591-A avsnitt
57.
Disse medlemmer mener en inkorporering
av konvensjonen og ratifisering av tilleggsprotokollene vil styrke
vekten av uttalelser fra CRPD-komiteen og på den måten redusere
det nasjonale politiske handlingsrommet på området. Disse medlemmer viser
til at flere av forpliktelsene i konvensjonen er formulert på en slik
måte at det gir rom for skjønn. Gitt CRPD-komiteens tolkningsmetode,
sammensetning og praksis er det grunn til å være tilbakeholden med
å gi CRPD-komiteen for stort spillerom til å styre rettsutviklingen. Disse medlemmer viser
for øvrig til de prinsipielle innvendingene i Meld. St. 39 (2015–2016)
punkt 8.9.
Disse medlemmer støtter på
denne bakgrunn ikke forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget og mener det
er på høy tid at Norge inkorporerer CRPD i menneskerettsloven og ratifiserer
tilleggsprotokollene. Dette
medlem viser til at medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
har foreslått dette før, blant annet i Innst. 267 S (2020–2021). Dette medlem viser
i den forbindelse til følgende fellesmerknad med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fra Innst. 267 S (2020–2021):
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at en av forutsetningene for at Norge skal oppfylle menneskerettighetenes
krav om å sikre likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser,
er at målgruppen har samme rettsposisjon som andre og likestilles
på alle områder. Organisasjoner for og av mennesker med nedsatt
funksjonsevne har ved gjentatte henvendelser til Stortinget pekt
på urimeligheten av at Norge ikke har inkorporert FN-konvensjonen
for mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. Det
vil derfor være viktig at Norge, i likhet med andre nordiske land, gir
mennesker med nedsatt funksjonsevne samme rettsbeskyttelse som andre.
Flertallet viser
til at mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med
på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne
vanskeligere.
Flertallet mener
at selv om Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD),
vil en inkorporering av konvensjonen tydeliggjøre at diskriminering
og fordommer mot funksjonshemmede er et sentralt samfunnsproblem.
Det vil også tydeliggjøre funksjonshemmedes rettigheter og styrke
likestillingsperspektivet. En inkorporering vil understreke at CRPD likestilles
med andre menneskerettighetsinstrumenter og ikke sees på som mindreverdig.»
Dette medlem mener argumentasjonen
ovenfor fortsatt står seg, og at det er en unødvendig omvei å sette
ned et utvalg for å vurdere om CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven
eller ikke, slik regjeringen har varslet.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at alle skal ha retten til å bestemme over
egen hverdag. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være til hinder for
å kunne leve et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle
livets områder. Dette
medlem understreker at dette handler om likestilling, likeverd
og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv.
Dette medlemviser til at personer
med funksjonsnedsettelser i dag møter barrierer som hindrer full likestilling.
Noen har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen faller utenfor
arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse i kultur-
og idrettsliv. Felles for utfordringene er at de gjerne henger sammen og
kan resultere i utenforskap, stigmatisering og mangel på likestilling.
Dette medlem viser til at selv
om konvensjonen er ratifisert av Norge, er det svært lite kunnskap
om konvensjonen i norsk offentlighet. Konvensjonen vil trolig få
en større synlighet og praktisk gjennomføringskraft ved inkorporasjon.
Dette kan være spesielt viktig for kommunene og andre aktører.
Dette medlem understreker at
konvensjonen og tilleggsprotokollene er viktige for å sikre like
rettigheter og muligheter. Videre vil en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven
være en viktig anerkjennelse av at dette handler om grunnleggende
menneskerettigheter og ikke helsehjelp.
Dette medlem vil denne på bakgrunn
derfor støtte representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen
om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og tilleggsprotokollene
i norsk lovgivning.
På bakgrunn
av dette fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om å inkorporere FN-konvensjonen om
rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om å ratifisere tilleggsprotokollene
til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»