Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, fung. leder Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand,
Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:269 S (2021–2022) om en omstillingspakke for Finnmark. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 10. oktober 2022 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
I brevet framkommer det at regjeringen er enig i intensjonen i forslaget
og har startet et arbeid for å jobbe med tiltak for blant annet
næringslivet i Finnmark.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at omstilling og vekst i næringslivet i de nordlige deler av Norge
er viktig. Komiteen viser
til at det ble gjennomført en skriftlig høringsrunde. Komiteen mottok
ingen høringsinnspill i runden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er viktig
å sikre bosetting og aktivitet i hele Norge. De nordlige landsdelene
er viktige områder, med store naturressurser. Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid for å gjøre Nord-Norge og Finnmark til et mer attraktivt sted
å bo. Disse medlemmer er
derfor glade for regjeringens arbeid med tiltak for å øke attraktiviteten
i denne landsdelen.
Disse medlemmer viser til at
krigen i Ukraina får konsekvenser utenfor Ukrainas grenser. Også
Øst-Finnmark, som fører et tett samarbeid via folk til folk-samarbeidet,
påvirkes av vårt sanksjonsregime mot Russland. Sanksjonene har også
gitt næringslivet i Finnmark utfordringer. Disse medlemmer viser til at
regjeringen, samme dag som sanksjonene ble vedtatt, lanserte en
krisepakke til næringslivet i Øst-Finnmark. Pakken inneholdt støtteordning
for bedrifter, lånegarantiordning, lavrisikolån gjennom Innovasjon
Norge og andre distriktsrettede virkemidler. Dette var nødvendig for
å sikre næringslivet i en ustabil periode. Det er gjort enkelte
justeringer i ordningene, og det kan også være grunnlag fremover
for å vurdere andre justeringer.
Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og
dens mange gode målsettinger for hvordan attraktiviteten knyttet
til å bosette seg i nordlige deler av landet skal bedres.
Disse medlemmer framhever regjeringens
arbeid. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det gratis barnehage
for alle i tiltakssonen, fratrekk på studielån foreslås økt til
30 000 kroner i året, redusert personskatt og fritak fra elavgift.
Dette er gode tiltak, som samlet vil gjøre det lettere og mer attraktivt
for folk å bosette seg i landets nordligste fylker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter forslagsstillernes intensjon om å ville
sikre grønn omstilling og vekst i næringslivet i nordområdene. Samtidig
vil disse medlemmer understreke
at innsatsen for utvikling i regionen først og fremst handler om
å spille på lag med lokalt næringsliv, satsing på samferdsel, kompetanseutvikling,
digitalisering og teknologi som gir gode velferdstjenester i hele
landet, og å si ja til lokale initiativ.
Disse medlemmer mener at mangel
på kompetent arbeidskraft i offentlig og privat sektor i regionen
er en stor utfordring. Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende
krav til kompetanse. Stadig flere jobber krever formell utdanning,
gjerne kombinert med spisskompetanse. Samtidig blir det stadig færre
jobber som ikke krever formell utdannelse, og konkurransen om disse
jobbene blir sterkere. Uten fullført og bestått videregående opplæring
risikerer unge å møte betydelige problemer med å oppnå en stabil
tilknytning til arbeidslivet. Tilgang på kompetent arbeidskraft
bør være en prioritet for Finnmark fremover, både fra fylkets side
og fra nasjonalt hold, og disse medlemmer viser til regjeringen
Solbergs arbeid med fleksible studie- og utdanningstilbud. Det å
bygge strukturen knyttet til de lokale utdanningsinstitusjonene
er spesielt viktig, og man bør ha tilgang til utdanning uavhengig
av om man bor i nærheten av et studiested eller ikke.
Disse medlemmer viser til at
næringslivet i nord rapporterer om utfordringer med nettopp det
å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning og kompetanse.
Det samme gjør mange kommuner. En undersøkelse av de mindre sentrale
kommunene i Nord-Norge viser at det er de minste og minst sentrale
kommunene som har størst utfordringer med rekruttering. Kommunene
trekker frem små fagmiljøer, avstand til utdanningsinstitusjoner
og generell bostedsattraktivitet som viktige årsaker til at det
er krevende å rekruttere.
Videre viser disse medlemmer til
at regjeringen Solberg la frem «Strategi for småbyer og større tettsteder
som regionale kraftsentre», hvor man oppfordret kommunene, i samarbeid
med relevante aktører, til å legge til rette for kontorfellesskap
for fjernarbeid. Målet med ordningen var å utvikle lokale arbeidsfellesskap som
gir arbeidstakere mulighet for å arbeide fra hele landet. Dette
vil kunne bidra til at distriktskommuner kan tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser
i kontorfellesskap.
Disse medlemmer mener at pandemien
tydelig viste at man ikke trenger å sitte i en storby for å gjøre en
god jobb, og at et stort hinder for å flytte ut av storbyen er mangelen
på jobb for to. Disse
medlemmer mener denne ordningen ville gjort det mer attraktivt
å ta med seg jobben til en annen del av landet. Dessverre stoppet
regjeringen Støre ordningen. Men vi kan ikke leve av statlige arbeidsplasser
alene. Det er først og fremst jobbene i privat sektor som skaper
muligheter og aktivitet i lokalsamfunnet, og som finansierer velferden vår.
Disse medlemmer mener at med
stor tilgang til fornybare naturressurser og rent hav har Finnmark gode
konkurransefortrinn for bærekraftig produksjon. Det finnes også
flere eksempler på satsinger på grønn konkurransekraft innenfor
mange næringer i landsdelen. Størsteparten av Norges havområder
ligger i nordområdene. Med sterk kompetanse og kunnskap om havbruk
er det muligheter til å bygge nye verdikjeder innen de marine næringer.
For havbruksnæringen blir bærekraftige fôringredienser en nøkkel
både for framtidig vekst og verdiskaping. God utnyttelse av marin
biomasse kan gi muligheter for å øke matproduksjon og gi nye næringsutviklingsmuligheter. Disse medlemmer mener
bærekraftig fôrproduksjon både til havbruksnæringen og landbruksnæringen
er viktig uavhengig av landsdel, og er positive til både forslagsstillernes
ønske om å løfte dette, og til at regjeringen har signalisert at
de vil prioritere nettopp bærekraftig fôrproduksjon som en del av
forskningsmeldingen.
Videre vil disse medlemmer vise
til regjeringen Solbergs initiativ for verdiskaping og vekst knyttet
til energiproduksjon i stortingsmeldingen Energi til arbeid – langsiktig
verdiskaping fra norske energiressurser (Meld. St. 36 (2020–2021)).
Norge har vært en energinasjon i mer enn 100 år. Ren og rimelig
energi har vært et fortrinn for næringsliv og husholdninger i mange
tiår og bidratt til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet.
Slik skal det fortsatt være. Nå står Norge overfor enda et nytt
kapittel, og vi skal gjennom en enorm omstilling. I 2050 skal Norge
være et lavutslippssamfunn. Stortinget har vedtatt en klimalov som
slår fast at utslippene av klimagasser skal reduseres med 90–95
pst. innen 2050, sammenlignet med 1990. Kompetansen og teknologien
fra petroleumsindustrien er et veldig godt utgangspunkt når norsk
sokkel de neste tiårene skal videreutvikles som energiressurs for
Norge og Europa, gjennom blant annet havvind, blått hydrogen og
fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer vil
understreke at det er et enormt potensial for utbygging av havvind
på norsk sokkel. Studier viser at det i norske havområder er teoretisk
mulig å produsere 100 ganger mer havvind enn det som produseres
fra det norske vannkraftsystemet. Det vil kreve rundt én prosent
av norske havområder, ca. 70 x 70 km, å installere 30 GW havvind, noe
som tilsvarer den installerte effekten fra norsk vannkraftproduksjon
i dag. Disse medlemmer er derfor
positive til satsing på havvind i Finnmark.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget og
mener det vil være hensiktsmessig med næringsrettede tiltak for
å avdempe de negative konsekvensene av de økonomiske sanksjonene
Norge har innført mot Russland.
Disse medlemmer viser til at
differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste tiltakene
i tiltakssonen for å stimulere bedrifter i nord. Det er gjort flere endringer
i innretningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og i dag har
vi en ordning for de som driver med ambulerende virksomhet, med
at de betaler arbeidsgiveravgift i den sonen de arbeider. Vurdering
av hvilken sats som skal brukes, følger av hvor hoveddelen av arbeidet
utføres, og terminen er på en måned. Dette gjør at selskaper som
er etablert i høyavgiftssone, kan utføre arbeid i lavavgiftssone
og nyte godt av lav avgift når det arbeides mer enn halvparten av
en måned. Disse
medlemmer vil påpeke at slik innretningen er i dag på differensiert
arbeidsgiveravgift, favoriserer den bedrifter som har innpendling
til tiltakssonen. Dersom en bedrift utfører arbeid på et annet sted
enn der den har virksomheten, kan man benytte seg av rotasjonsordninger
som gjør at man kan arbeide opptil 12 timer per dag. Dette har ikke
lokale bedrifter muligheten til, og det medfører at konkurransesituasjonen
forverres ytterligere for lokale bedrifter i tiltakssonen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre innretningen på differensiert arbeidsgiveravgift
slik at den virker etter sin hensikt, og slik at det ikke kan benyttes
lavere arbeidsgiversats enn der hovedvirksomheten er lokalisert og
arbeidstaker har sin faste bopel.»
Disse medlemmer mener
det er svært viktig å snu befolkningsutviklingen i vår nordligste
region. I dette perspektivet spiller reiselivsnæringen en avgjørende
rolle som en av landsdelens allerede største næringer. Vekstpotensialet
for norsk reiseliv finnes på de internasjonale markedene, hvor markedet
for opplevelsesturisme er økende. Det er et stort potensial for
å skape nye arbeidsplasser innen reiselivsnæringen i Nord-Norge
generelt og i Finnmark spesielt.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet fikk forhandlet inn 5 mill. kroner til Finnmarksløpet
i statsbudsjettet for 2021 for å bruke Finnmarksløpet som verktøy
til promotering av Norge som arktisk reiselivsdestinasjon. Det er
stort potensial for videre profilering og næringsutvikling rundt
Finnmarksløpet, spesielt innenfor reiselivsnæringen. Finnmark er
en unik del av Norge, og Finnmarksløpet kan spille en enda viktigere
rolle i profileringen av Norge og Nord-Norge som arktisk reisemål.
Merkevaren «Finnmarksløpet»
kan utnyttes som katalysator for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Potensialet
for å skape aktivitet og arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet
er langt større enn det som realiseres i dag. Skal dette potensialet
realiseres, må det jobbes strategisk og systematisk over tid.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med Finnmarksløpet for å se på økonomiske
tiltak som kan bidra til at det næringsmessige potensialet som ligger
i og rundt Finnmarksløpet, utnyttes bedre, og hvordan Finnmarksløpet
i større grad kan bidra til å profilere Finnmark som reiselivsdestinasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig med forslagsstillerne om
at virkningene av Russlands brutale invasjon av Ukraina rammer næringslivet
i Norge geografisk ulikt, og støtter forslaget om en omstillingspakke
for Finnmark. Det er liten grunn til å tro at forholdene mellom Norge
og Russland vil normaliseres til et nivå liknende det vi så før
invasjonen, i løpet av de kommende årene, og det trengs tiltak for
å støtte opp om drift og omstilling i de delene av næringslivet
som før krigsutbruddet var tungt basert på handel og økonomisk samvirke
med Russland.
Videre vil disse medlemmer vise
til at Troms og Finnmark fylkesting våren 2022 vedtok at region
Troms og Finnmark skal oppløses 1. januar 2024. Disse medlemmer vil peke på
at oppsplittinga av storfylket vil ha økonomiske konsekvenser for
det nye Finnmark fylke.
I kjølvannet av krigsutbruddet
har viktigheten av stabil bosetting i grenseområdene mot Russland
blitt enda viktigere. Disse
medlemmer mener at det vil være vesentlig for bosetting at
den nye fylkeskommunen sikres det økonomiske handlingsrommet til
å løse fylkeskommunale oppgaver, som videregående skolegang for
innbyggere i Finnmark.
Videre
vil komiteens
medlem fra Rødt støtte forslagsstillernes ønske om opprustning
og forbedring av havner i Øst-Finnmark. Dette
medlem vil vise til at det finnes et stort vedlikeholdsetterslep
på havner, farleder og moloer, både i Finnmark og i resten av landet.
En utbedring av havnene, og havnekapasiteten, er en forutsetning
for vekst og trygge forhold for sjøtransport og fiskeri i Finnmark. Dette medlem vil derfor
vise til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 20
mill. kroner til prosjektering av ny molo i Vardø, og 125 mill.
kroner til å ta igjen vedlikeholdsetterslep på moloer og farleder,
blant annet reparasjon av Gamvik molo.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil videre vise til
at Finnmark er et samisk kjerneområde. Hele fylket inngår i det samiske
reindriftsområdet, og STN-området, og flere deler av fylket er en
del av det samiske språkforvaltningsområdet. Mange kommuner har
også god erfaring med samarbeidsavtaler med Sametinget.
Tiltak som foreslås
i forslaget, som utbygging av havvind og ytterligere vekst i havbruksnæringa,
vil både gjøre arealbeslag til havs og til lands gjennom tilhørende
infrastruktur som kraftlinjer. Disse medlemmer viser til
at samiske rettighetshavere og lokalbefolkning har bruksretter til
drift av tradisjonsnæring både på land og i fjordene i fylket. Endringer
i arealbruk, slik som havvind og fiskeoppdrett, må ikke fortrenge
kystfiske og kan ikke gjennomføres uten at det foreligger et klart
samtykke fra rettighetshavere.
Disse medlemmer viser til
de gode erfaringene med kystfiskeordningen, der fiskere som deltar
i åpen gruppe, har fått styrket sitt driftsgrunnlag i utvalgte kommuner.
Kystfiskeordningen er positiv for rekruttering inn i fiskeryrket
og bidrar til vesentlig verdiskapning både til havs og langs kysten
i Finnmark.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt ønsker å forsterke og utvide kystfiskeordningen
til å gjelde alle nordnorske kommuner.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kvotegrunnlaget til kystfiskeordningen
økes fra dagens 0,9 pst. av totalkvoten på torsk, til 1,5 pst. av
totalkvoten fra og med 2024, og at kvotegrunnlaget for trålflåten
samtidig reduseres tilsvarende.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at de økonomiske sanksjonene Norge har
innført etter Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina, har truffet ulike
deler av landet med ulik styrke. De delene av landet som er geografisk
nærmest og har vært tettest økonomisk integrert med Russland, er
også hardest rammet av sanksjonene. Finnmark, og spesielt Øst-Finnmark, står
her i en særstilling.
Dette medlem mener det er
riktig og helt nødvendig å innføre strenge sanksjoner for å svekke
den russiske økonomien og landets evne til å føre angrepskrig i
Ukraina, men konsekvensene av et strengt sanksjonsregime bør fordeles
jevnt. Når storsamfunnet innfører tunge sanksjoner, er det viktig
at de som blir hardest rammet, i en overgangsfase får hjelp til
å omstille seg til en ny økonomisk hverdag.
Dette medlem er likevel av
den oppfatning at tiltakene som er vedtatt, ikke er tilstrekkelige
for å bidra til omstilling, differensiert næringsaktivitet og bosetting
i Finnmark. Uansett utfall av krigen i Ukraina er det vanskelig
å forestille seg at handelen og samarbeidet mellom Norge og Russland
skal normaliseres i overskuelig framtid.
Dette medlem viser til at
Venstre, i partiets alternative statsbudsjett for 2023, følger opp
forslagene i representantforslaget ved å foreslå å bevilge både
15 mill. kroner til oppgradering av havner i Finnmark, og 10 mill.
kroner til utvikling av en egen reiselivstrategi for Finnmark, i
regi av Innovasjon Norge.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå skatte-, avgifts- og støttesystemet for
tiltakssonen og vurdere forsterkede økonomiske incentiver for økt
bosetting og næringsaktivitet i Finnmark.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og
Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvikle en strategi for fôrråvarer, med den hensikt
å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og uavhengig av import.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke innsatsen for å utvikle og profilere Finnmark
som reiselivsdestinasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede mulige arealer for utbygging av havvind i
Finnmark.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp relevante anbefalinger fra Tveiteråsutvalget
for økt verdiskapning fra bearbeiding av fisk.»
«Stortinget
ber regjeringen stimulere til utvikling av havbruksnæringen i Finnmark.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede rask opprustning og forbedringer av havner
i Finnmark.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at digitaliseringen
av samfunnet har gjort det mulig for mange arbeidstakere å jobbe
stedsuavhengig. Kommunale eller fylkeskommunale kontorfellesskap
gir en infrastruktur for flere stedsuavhengige arbeidstakere også
på mindre steder, og gir større fleksibilitet til å kunne lokalisere
statlige arbeidsplasser utenfor de største byene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og
Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere utflytting og lokalisering av egnede statlige
arbeidsplasser til Finnmark.»
Komiteens medlem
fra Venstre ser positivt på tiltakspakken som ble vedtatt
av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), jf.
Innst. 270 S (2021–2022), hvor det blant annet ble vedtatt å etablere en
lånegarantiordning for bedrifter, og forventer at tiltakene blir
evaluert, og at evalueringen blir forelagt Stortinget. Dette medlem mener
det er viktig at Stortinget får informasjon om støttepakkens effekt
senest våren 2023, og eventuelt at regjeringen kan komme tilbake
til Stortinget med ytterligere tiltak i behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere støttetiltakene for Øst-Finnmark vedtatt
ved behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022), og orientere Stortinget
på egnet måte, senest våren 2023.»