Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til proposisjonen, som inneholder forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for et utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget).

Komiteen viser videre til Koronautvalget som ble oppnevnt av regjeringen 29. april 2022, og som skal gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.

Komiteen merker seg at hensikten med lovforslaget er å gi Koronautvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for utvalgets arbeid.

Komiteen viser til at lovforslaget også omfatter et forslag til endringer i lov av 17. juni 2022 nr. 57 om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven). Komiteen viser videre til at bakgrunnen for dette er Stortingets anmodningsvedtak (vedtak nr. 589 (2021–2022)) i forbindelse med behandlingen av ny voldserstatningslov, der Stortinget ba regjeringen fastsette i forskrift at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen soner alminnelig fengselsstraff. Dette begrunner, slik komiteen forstår det, behov for en hjemmel i voldserstatningsloven til å gi slik forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag til lov om informasjonstilgang m.m.

Selv om forslaget om endring i voldserstatningsloven kun gjelder en forskriftshjemmel, er disse medlemmer kritiske til at regjeringen ikke belyser de økonomiske konsekvensene av en forskrift. Samtidig viser disse medlemmer til Stortingets vedtak nr. 589 (2021–2022), hvor Stortinget ba regjeringen fastsette i forskrift at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter på statens regresskrav mens skadevolderen soner alminnelig fengselsstraff. Disse medlemmer mener forslaget er en naturlig oppfølging av Stortingets vedtak, og støtter derfor forslaget.