Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i forsvarsloven. Proposisjonen foreslår å lovfeste en utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige, gjennom å endre gjeldende § 25 i loven. Regjeringen foreslår å lovfeste den arbeidsrettslige statusen til personer som inngår en slik kontrakt og også å tydeliggjøre i forsvarsloven at Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt tilsatte. Videre foreslås det at områdesjefene i Heimevernet kan tilsettes på åremål. Det foreslås også enkelte andre endringer i forsvarsloven for å tydeliggjøre at personer med kontrakt om tjenesteplikt omfattes av de samme reglene som vernepliktige.

En tilspisset sikkerhetssituasjon og endret trusselbilde har ført til et behov for skjerpet beredskap og kortere klartider, samt mer forutsigbar og fleksibel tilførsel av sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret. I den forbindelse har Stortinget sluttet seg til en økt ambisjon for anvendelse av reservister til nasjonal beredskap, og en revitalisering av reservistkonseptet, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), og Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Forsvarsdepartementet og Forsvaret har de siste årene jobbet med å operasjonalisere og implementere nye rammer for anvendelse og ivaretakelse av reservister, som beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forslaget om en utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og en utvidet tjenesteplikt for vernepliktige skal bidra til å realisere ambisjonene i langtidsplanen for økt anvendelse av reservister. Endringene vil kunne sikre en mer forutsigbar tilførsel av kompetanse til Forsvarets styrkestruktur og bidra til at viktig kompetanse ikke går tapt for Forsvaret i planlegging av den nasjonale beredskapen.

Forslaget skal bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte. Personer som inngår en kontrakt i tråd med forslaget, vil ha tilsvarende rettigheter og forpliktelser som personell som tjenestegjør med bakgrunn i den lovpålagte verneplikten. Det innebærer at de kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17 på lik linje med vernepliktige. Regjeringen foreslår å lovfeste at personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt, ikke skal anses som arbeidstakere. Det vil gi dem samme arbeidsrettslige status som vernepliktige.

Forsvaret har mange sivilt tilsatte i funksjoner som også må ivaretas i krig. Regjeringen foreslår derfor å tydeliggjøre at Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt tilsatte. Dette vil også tydeliggjøre at sivilt tilsatte som inngår en slik kontrakt, i krig eller når krig truer, er pliktig til å møte på jobb og utføre sitt arbeid, uavhengig av hvilken risiko dette måtte kunne innebære.

Stillingen som områdesjef i Heimevernet er i dag definert som et verv. Etter Forsvarsdepartementets vurdering bør deler av funksjonen som områdesjef anses som et ordinært tilsettingsforhold. For å sikre Forsvarets behov for fleksibilitet i forvaltningen av denne personellgruppen og en hensiktsmessig rotasjon for disse funksjonene foreslår regjeringen at områdesjefene i Heimevernet skal kunne tilsettes på åremål.

Regjeringen foreslår også å endre forsvarsloven § 17 første ledd første punktum, slik at det fremgår at de som inngår kontrakt om tjenesteplikt i medhold av forslag til endret § 25, også omfattes av plikten til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17 andre og tredje ledd på lik linje med de vernepliktige. Regjeringen foreslår i tråd med dette også å endre § 17 fjerde ledd for å tydeliggjøre at myndigheten til å kalle inn til ekstraordinær tjeneste også omfatter personer med kontrakt om tjenesteplikt. Sistnevnte endring har ikke vært sendt på alminnelig høring. Hensikten med endringen er å skape sammenheng mellom § 17 og forslaget til ny § 25. Endringen er i all hovedsak av lovteknisk karakter og fremmes derfor uten forutgående høring.

Regjeringen foreslår også å ta inn i forsvarsloven § 19 tredje ledd at det kan fastsettes forskrift om godtgjøring for de vernepliktige reservistene. Dette har ikke vært sendt på alminnelig høring. Hensikten med endringen er å skape sammenheng mellom § 19 og forslaget til § 25 syvende ledd. Endringen er i all hovedsak av lovteknisk karakter og fremmes derfor uten forutgående høring.