Regjeringen fremmer
i denne proposisjonen forslag til endringer i forsvarsloven. Proposisjonen
foreslår å lovfeste en utvidet adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt
om tjenesteplikt for personer uten verneplikt, og om utvidet tjenesteplikt
for vernepliktige, gjennom å endre gjeldende § 25 i loven. Regjeringen
foreslår å lovfeste den arbeidsrettslige statusen til personer som inngår
en slik kontrakt og også å tydeliggjøre i forsvarsloven at Forsvarsdepartementet
og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med
egne sivilt tilsatte. Videre foreslås det at områdesjefene i Heimevernet
kan tilsettes på åremål. Det foreslås også enkelte andre endringer
i forsvarsloven for å tydeliggjøre at personer med kontrakt om tjenesteplikt omfattes
av de samme reglene som vernepliktige.
En tilspisset sikkerhetssituasjon
og endret trusselbilde har ført til et behov for skjerpet beredskap
og kortere klartider, samt mer forutsigbar og fleksibel tilførsel av
sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret. I den forbindelse
har Stortinget sluttet seg til en økt ambisjon for anvendelse av
reservister til nasjonal beredskap, og en revitalisering av reservistkonseptet,
jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop.
151 S (2015–2016), Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018),
og Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Forsvarsdepartementet
og Forsvaret har de siste årene jobbet med å operasjonalisere og
implementere nye rammer for anvendelse og ivaretakelse av reservister,
som beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren.
Forslaget om en utvidet
adgang for Forsvaret til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer
uten verneplikt og en utvidet tjenesteplikt for vernepliktige skal bidra
til å realisere ambisjonene i langtidsplanen for økt anvendelse
av reservister. Endringene vil kunne sikre en mer forutsigbar tilførsel
av kompetanse til Forsvarets styrkestruktur og bidra til at viktig
kompetanse ikke går tapt for Forsvaret i planlegging av den nasjonale
beredskapen.
Forslaget skal bidra
til mer forutsigbarhet for den enkelte. Personer som inngår en kontrakt
i tråd med forslaget, vil ha tilsvarende rettigheter og forpliktelser
som personell som tjenestegjør med bakgrunn i den lovpålagte verneplikten.
Det innebærer at de kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær
tjeneste etter forsvarsloven § 17 på lik linje med vernepliktige.
Regjeringen foreslår å lovfeste at personer som har inngått kontrakt
om tjenesteplikt, ikke skal anses som arbeidstakere. Det vil gi dem
samme arbeidsrettslige status som vernepliktige.
Forsvaret har mange
sivilt tilsatte i funksjoner som også må ivaretas i krig. Regjeringen
foreslår derfor å tydeliggjøre at Forsvarsdepartementet og underliggende etater
kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med egne sivilt tilsatte. Dette
vil også tydeliggjøre at sivilt tilsatte som inngår en slik kontrakt,
i krig eller når krig truer, er pliktig til å møte på jobb og utføre
sitt arbeid, uavhengig av hvilken risiko dette måtte kunne innebære.
Stillingen som områdesjef
i Heimevernet er i dag definert som et verv. Etter Forsvarsdepartementets
vurdering bør deler av funksjonen som områdesjef anses som et ordinært
tilsettingsforhold. For å sikre Forsvarets behov for fleksibilitet
i forvaltningen av denne personellgruppen og en hensiktsmessig rotasjon
for disse funksjonene foreslår regjeringen at områdesjefene i Heimevernet
skal kunne tilsettes på åremål.
Regjeringen foreslår
også å endre forsvarsloven § 17 første ledd første punktum, slik
at det fremgår at de som inngår kontrakt om tjenesteplikt i medhold
av forslag til endret § 25, også omfattes av plikten til ordinær
og ekstraordinær tjeneste etter forsvarsloven § 17 andre og tredje
ledd på lik linje med de vernepliktige. Regjeringen foreslår i tråd
med dette også å endre § 17 fjerde ledd for å tydeliggjøre at myndigheten
til å kalle inn til ekstraordinær tjeneste også omfatter personer
med kontrakt om tjenesteplikt. Sistnevnte endring har ikke vært
sendt på alminnelig høring. Hensikten med endringen er å skape sammenheng
mellom § 17 og forslaget til ny § 25. Endringen er i all hovedsak
av lovteknisk karakter og fremmes derfor uten forutgående høring.
Regjeringen foreslår
også å ta inn i forsvarsloven § 19 tredje ledd at det kan fastsettes
forskrift om godtgjøring for de vernepliktige reservistene. Dette
har ikke vært sendt på alminnelig høring. Hensikten med endringen
er å skape sammenheng mellom § 19 og forslaget til § 25 syvende
ledd. Endringen er i all hovedsak av lovteknisk karakter og fremmes
derfor uten forutgående høring.