0.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
Nærings- og fiskeridepartementet
fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov 15. juni
2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven). Forslaget innebærer
at det innføres en lovhjemmel i stiftelsesloven som åpner for å
oppheve stiftelser som er opprettet av kommuner, med formål å tilby
boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved
opphevelse vil både formuesmassen og gjeldsforpliktelser overføres
til oppretterkommunen.
Boligstiftelser som
er opprettet av kommuner, kjennetegnes ved at verdiene som lå i
stiftelsen ved opprettelsen (enten boliger, tomter eller penger),
ble tilført av oppretter. Den typiske boligstiftelsen har som formål
å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie til personer som ikke
kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det geografiske området
for stiftelsens virksomhet er normalt begrenset til den kommunen
som opprettet stiftelsen. Det er registrert totalt 112 slike boligstiftelser
i Stiftelsesregisteret.
Valget av stiftelsesformen
til å løse visse typer kommunale oppgaver har i mange tilfeller
vist seg å ha uheldige konsekvenser. For flere kommuner har det
også vist seg at disse rammene fører til at hovedformålet med at kommunen
opprettet stiftelsen, ikke alltid lar seg realisere. Departementet
mener det er uheldig at valg av organisasjonsform skal ha slike
konsekvenser.
Boligstiftelser opprettet
av kommuner er underlagt stiftelsesloven. Stiftelser er selveiende
og med styret som øverste organ. Styret har ansvaret for at stiftelsens vedtektsfestede
formål ivaretas. Overføring til oppretter er ikke i samsvar med
den alminnelige stiftelsesretten, og må ses som et snevert unntakstilfelle.
Det krever derfor særskilt hjemmel i lov.
Kapittel 2 i proposisjonen
gir en oppsummering av bakgrunnen for at boligstiftelsene ble opprettet,
og ulike utfordringer dette har skapt.
Gjeldende krav for
opprettelse, forvaltning og opphevelse av stiftelser er beskrevet
i kapittel 3 i proposisjonen.
Spørsmålet om lovforslaget
vil innebære et grunnlovsmessig inngrep i eksisterende rettigheter,
er særskilt drøftet i kapittel 4 i proposisjonen. Etter departementets
vurdering vil en tilbakeføring til kommunene ikke innebære et inngrep
i strid med Grunnloven §§ 97, 105 eller 116. Grunnlovsvernet hindrer
etter departementets syn ikke at lovgiver kan beslutte at kommunen
kan overta eiendeler, rettigheter og forpliktelser til boligstiftelser
som er opprettet av kommunen. Departementet konkluderer med at boligstiftelser
som er opprettet av kommuner, ikke har et særskilt vern etter Grunnloven. Etter
departementets vurdering vil regler for omdanning av disse stiftelsene
ikke være i strid med Grunnloven.
I kapittel 5 i proposisjonen
omtaler departementet forslaget om opphevelse av boligstiftelser
opprettet av kommuner. Departementet foreslår i proposisjonen at kommunen
som opprettet stiftelsen, kan treffe vedtak om opphevelse. Før kommunen
treffer vedtak, skal den utarbeide en rapport om hvordan kommunen
planlegger å bruke eiendelene i stiftelsen. I rapporten skal det
også redegjøres for hvilke konsekvenser opphevelse vil ha for stiftelsens
kreditorer og ansatte. Adgangen til å treffe vedtak om opphevelse
av boligstiftelser opprettet av kommuner, vil gjelde i seks år.
I kapittel 6 i proposisjonen
behandles forslag om at stiftelsens forpliktelser og rettigheter
skal overføres til kommunen, uten at kreditorene eller andre berørte
kan motsette seg dette. Dette innebærer at motparten må akseptere
at kommunen trer inn i stiftelsens sted. Departementet foreslår
at kommunen skal informere stiftelsens kreditorer om overføring
av forpliktelser i forbindelse med opphevelse av stiftelsen.
Departementet foreslår
at det gis fritak fra dokumentavgift ved overføring av fast eiendom
fra boligstiftelser til kommuner. I kapittel 7 i proposisjonen drøfter departementet
fritaket fra dokumentavgift og forholdet til reglene om statsstøtte
i EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at dersom fast eiendom
overføres fra en boligstiftelse til oppretterkommunen på den måten som
er beskrevet i proposisjonen og i lovforslaget, vil fritaket fra
dokumentavgift ikke være i strid med EØS-avtalens regler om statsstøtte.
Videre legger departementet til grunn at det heller ikke vil være
nødvendig å notifisere eller sende melding til ESA i forbindelse
med at kommunen treffer vedtak om opphevelse av en boligstiftelse
med hjemmel i lovforslagets § 55 b.
I kapittel 8 i proposisjonen
omtaler departementet de økonomiske og administrative konsekvensene
av lovforslaget.