Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget
om at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland
og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til vedlagte uttalelse
fra Utenriksdepartementet og merker seg at regjeringen har vært
tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina
og reagere kraftig mot Russland. Norge har derfor sluttet opp om
EUs sanksjoner mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger.
Komiteens medlem
fra Venstre merker seg at også at regjeringen har vært tydelig
på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og
reagere kraftig mot Russland, og at Norge derfor har sluttet opp
om EUs sanksjoner mot Russland. Dette medlem mener imidlertid
at å omtale unntaket i havneforbudet som «enkelte nasjonale tilpasninger»
er å underdrive betydningen av unntaket. Ifølge tall presentert
av Teknisk Ukeblad hadde de tre havnene som russiske fiskefartøy
nå kan anløpe, allerede 78 pst. av alle havneanløp for russiske
fartøy hittil i år. Det er dermed liten grunn til å anta at innskjerpingene
vil medføre en vesentlig reduksjon av aktivitet eller russiske oligarkers inntekter.
I 2021 var førstehåndsverdien til de russiske landingene i Norge
1,3 mrd. kroner, ifølge Råfisklaget. De store pengesummene går inn
i den russiske økonomien og bidrar til å finansiere Russlands angrepskrig mot
Ukraina.
Komiteen merker
seg at sanksjonene blir stadig strengere, og mulighetene for å drive
handel med Russland er sterkt innsnevret. Det er kun varer som står
på EUs sanksjonslister, som det er forbudt å handle med. Komiteen registrerer
at samhandelen mellom Norge og Russland er betydelig redusert fra
første kvartal til andre og tredje kvartal i 2022.
Komiteen er oppmerksom på at
den åttende pakken med sanksjoner mot Russland ble innført av EU
den 6. oktober 2022. Regjeringen har besluttet at Norge også skal
slutte opp om denne sanksjonspakken, og Utenriksdepartementet arbeider
nå med å gjennomføre de nyeste tiltakene i norsk rett.
Komiteen merker seg at mat
og dyrefôr ikke står på EUs sanksjonslister. EU har også tilpasset
sitt regelverk for å sikre at blant annet dyrefôr og gjødsel kan fraktes
til tredjeland. EUs begrunnelse for ikke å sanksjonere handel med
mat og dyrefôr, er at de ikke ønsker at matvareprisene skal øke.
Komiteen støtter at Norge hegner
om fiskerisamarbeidet med Russland i Barentshavet og slik legger
til rette for bærekraftig forvaltning av de viktige fiskebestandene.
Norge har en geografi som forutsetter felles forvaltning sammen
med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet.
Komiteen er oppmerksom på at
dersom Norge skulle fjerne unntaket for russiske fiskefartøy fra
det norske havneforbudet, vil fartøyene fortsatt ha rett til uskyldig
gjennomfart i norsk sjøterritorium og til å oppholde seg i norske
soner. Fiskefartøy som ikke er sertifisert etter relevante internasjonale
konvensjoner, vil fortsatt ha adgang til norske havner, som de også
har i EU.
Komiteen merker seg at unntaket
for russiske fiskefartøy fra havneforbudet ikke innebærer et unntak fra
øvrige deler av sanksjonsregelverket, herunder forbudet mot å stille
penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte personer og
enheter.
Komiteen mener det er svært
viktig at Norge ikke blir en frihavn for russiske fartøy som ikke
kan anløpe annen europeisk havn. Komiteen viser til regjeringens
beslutning 6. oktober 2022, med virkning fra 14. oktober 2022, om
at russiske fiskefartøy på 500 bruttotonn eller mer bare kan anløpe
havnene i Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord. Fartøyene som kommer
til disse havnene, skal kontrolleres. Komiteen støtter denne beslutningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker betydningen av at Norge støtter opp
om det felleseuropeiske sanksjonsregimet mot Russland. I dette ligger
det også at man raskt implementerer EUs sanksjonspakker og i minst
mulig grad innfører særnorske unntak fra sanksjonene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre flere ganger har etterlyst raskere implementering av EUs sanksjoner
fra regjeringens side. Disse
medlemmer har helt siden EU besluttet å innføre et havneforbud
for russiske fartøy, vært en pådriver for at regjeringen skulle fatte
en beslutning om å gjennomføre denne sanksjonen, om nødvendig med
relevante unntak. Det kan argumenteres for å gi unntak fra havneforbudet
av hensyn til fiskerisamarbeidet, og det er regjeringen som sitter på
informasjon som grunnlag for å vurdere eventuelle unntak. Da er
det etter disse
medlemmers vurdering svært viktig at regjeringen gjør reelle
og løpende vurderinger av utviklingen for å beslutte om unntaket fortsatt
kan begrunnes, og om vilkårene for det stadig er oppfylt. Disse medlemmer har en tydelig forventning
om at regjeringen løpende vurderer om unntaket kan opprettholdes
etter hvert som situasjonen i Ukraina har utviklet seg i negativ
retning, og i lys av den sterkt økte bekymringen rundt risiko for
at fiskefartøyene er utstyrt med militære kapasiteter for overvåkning,
kartlegging, spionasje og sabotasje. Det er også betydelig bekymring
for at fiskefartøyene brukes til å omgå norsk eksportkontroll- og
sanksjonsregelverk.
Disse medlemmer understreker
at det er avgjørende at regjeringen fører faktisk og reell kontroll
med de russiske fiskefartøyene som anløper norske havner.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen løpende gjør vurderinger av de resterende unntakene
fra havneforbudet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker å straffe Russland
hardere for landets folkerettsstridige og blodige angrepskrig mot
Ukraina. Disse
medlemmer ønsker også en bærekraftig forvaltning av verdens
største torskebestand. Disse
medlemmer mener begge hensyn kan ivaretas ved at russiske
oligarker med bånd til Putin-regimet og eierinteresser i Barentshavet
i større grad omfattes av straffetiltak. Disse medlemmer viser til at
Vitaly Orlov, en av Russlands rikeste menn og en finansiell støttespiller
til Putins parti, har store eierinteresser i fisket i Barentshavet,
men står i dag ikke på EUs sanksjonsliste.
Disse medlemmer går ut fra
at Norge har bedre kjennskap til Russlands aktivitet, og eierposisjonene bak
denne aktiviteten, i Barentshavet enn de fleste av EUs medlemsland. Disse medlemmer vil
derfor fremme forslag om at regjeringen bidrar til at flere relevante
russiske personer og selskaper omfattes av økonomiske straffetiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ, enten unilateralt eller i samråd med
andre land, til at russiske personer og selskaper som er involvert
i fisket i norsk økonomisk sone, og som har bånd til russiske styresmakter,
omfattes av økonomiske straffetiltak.»