Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:244 S (2021–2022) om et nasjonalt løft for kreative
næringer. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 7. oktober 2022 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen anerkjenner og berømmer
de kreative næringene som en viktig del av næringsstrukturen i Norge,
og som utgjør nær 3 pst. av Norges BNP. Komiteen mener også Norge har
forutsetninger for å ta en større andel av den internasjonale veksten
innenfor kreative næringer i årene fremover.
Komiteen viser til at mange
kreative næringer ble hardt rammet av pandemien, og besøkstall og
omsetning er i mange deler av bransjen ikke tilbake på nivået de
var før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i etterspørsel
er varige eller midlertidige. Komiteen viser også til at
kreative næringer er en vid betegnelse som omfatter ulike bransjer
med svært forskjellig næringsstruktur, og at virkemiddelapparatet
må være tilpasset mangfoldet i de kreative næringene. Komiteen mener
virkemiddelapparatet må være treffsikkert, koordineres bedre på
tvers av kulturnæringer, og bidra med kapitaltilgang.
Komiteen mener også utviklingen
av de kreative næringene må sees i sammenheng med tilgrensende strategier
på andre politikkområder innenfor næringsfeltet, deriblant «Program
for nyskapende kulturopplevelser» fra Nasjonal reiselivsstrategi
2030, bygget på Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementets
strategi for kultur og reiseliv fra 2019.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Skatteutvalgets utredning som etter planen skal leveres innen 16. desember
2022, og viser til at merverdiavgift omfattes av utvalgets mandat
om å foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Flertallet viser
også til tidligere arbeid med å utrede ulike satser for merverdiavgift
for de kreative næringene, mer spesifikt Kulturmomsutvalgets innstilling
fra 2008 og Stortingets videre behandling av Prop. 119 LS (2009–2010)
og Innst. 344 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne
i at de kreative næringene trenger et løft. De sørger for å holde
liv i mye av Norges kultur, og videreformidler denne til folket. Disse medlemmer viser til
regjeringens mål om økt aktivitet innenfor de kreative næringene.
Dette arbeides det med for tiden i utarbeidelse av ny kunstnermelding.
Som en del av dette arbeidet skal virkemidlene og dagens tiltak
gjennomgås. Disse
medlemmer viser også til strategien «Hele Norge eksporterer»,
denne strategien vil støtte opp under de kreative næringene som
vil vokse, også ut over landegrensene.
Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformens
ambisjon om å
«Gjennomgå hele det
næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre
og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan
vokse. Gjennomgangen skal skje i tett dialog og partnerskap med
bedrifter, tillitsvalgte, kommuner og fylker.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, poengterer at dette
arbeidet bygger videre på kunnskapsgrunnlaget som ble laget i forbindelse
med områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet
i perioden 2017–2019. Flertallet er
opptatt av å utnytte den kompetansen og kunnskapen som finnes internt
hos virkemiddelapparatet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er enige
i forslagsstillernes beskrivelse av viktigheten av kreative næringer
i Norge. Med dagens økonomiske situasjon er det viktigere enn noen
gang at Norge har flere ben å stå på, og at det skapes flere arbeidsplasser
og fremmes verdiskaping.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at
et viktig mål i kulturpolitikken er at kunsten skal nå ut til et enda
større publikum.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til alle de gode
initiativ som ble startet under regjeringen Solberg, og vil særlig
trekke frem de innspill som ble fremmet av Næringspolitisk råd for
kulturell og kreativ næring. Disse medlemmer er opptatt
av hvordan kunsten kan oppnå et større salg og marked for å øke
inntektene til kunstnere og bidra til økt sysselsetting i kreative
næringer.
Videre er disse medlemmer opptatt
av at kulturlivet og kulturarbeiderne skal få flere økonomiske bein
å stå på, og av å oppmuntre private givere til å ta et større ansvar
for finansiering av kunsten, skape et bredere engasjement og bidra
til nyskaping. Disse
medlemmer viser til de viktige satsingene regjeringen Solberg
satte i gang for å styrke og videreutvikle kreativ næring som en
viktig del av kunsten, men også verdiskapingen og jobbskapingen
i Norge. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til etableringen av Talent Norge,
hvor våre fremste talenter får støtte og oppfølging både forut for
og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at ordningen finansieres av
offentlig-privat samarbeid, der hver offentlige krone utløser flere private.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Solbergs Gaveforsterkningsordning for kunst- og kulturformål, som
sikret at private gaver til kulturen ble forsterket med statlige
midler. Dette økte institusjonenes handlingsrom, ga økt oppmerksomhet
omkring dem og oppmuntret til privat giverglede. Disse medlemmer mener det var
sterkt beklagelig at regjeringen avviklet denne ordningen i januar
2022.
Disse medlemmer mener også
filminsentivordningen er et godt tiltak for at Norge skal tiltrekke seg
utenlandsk filmproduksjon. Det bygger vår nasjonale merkevare, gir
oppdrag til norsk filmbransje og skaper god film. Disse medlemmer mener videre
film- og musikkbransjen er gode eksempler på hvordan kulturbransjen
jobber godt med å gjøre kulturen til næring og hvor man har klart
å mobilisere privat kapital.
Disse medlemmer vil understreke
at vi trenger flere næringer som er eksportrettet fra etableringstidspunktet,
og ser behovet for at de som forvalter de eksportrettede virkemidlene,
får styrket kompetanse og kunnskap om kreative næringer.
Disse medlemmer er allikevel
allerede imponert over ambisjonene i bransjen og de mange gode kulturarbeiderne
som går på jobb i denne bransjen. Disse medlemmer merker seg
den store delegasjonen for spillvirksomhet som nylig gjestet Japan
med formål om å bygge norsk merkevare. Disse medlemmer ønsker flere
slike initiativ fra bransjen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne mener det er positivt at representantforslaget
løfter frem kultursektoren som en næring. Disse medlemmer viser til at
kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende,
som skaper store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Disse medlemmer støtter
forslagene om en strategi for vekst innenfor kreativ næring, og
at virkemiddelapparatet som rettes mot denne næringen, gjennomgås.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at virkemiddelapparatet
kan ha en viktig rolle i å styrke effektene for sysselsetting og
verdiskaping og gi ringvirkninger for andre næringer. Et godt eksempel
på dette er insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner
til Norge, som bedre enn noen reklamekampanje kan bidra til å markedsføre Norge
som et attraktivt reisemål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en forutsetning for støtte
gjennom virkemiddelapparatet er at kulturnæringen er markedsrettet,
slik at den i størst mulig grad lever av å engasjere publikummet
sitt og er fri fra politisk styring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til at dersom de økte ambisjonene
for de kreative næringene skal bli realitet, må virkemiddelapparatet styrkes
og koordineres bedre. Disse
medlemmer mener at ordningene i dag er for spredte, sprikende
og svake. Disse
medlemmer viser til at flere av tiltakene som i dag ligger
under Kulturdepartementet, i stedet burde forvaltes av Innovasjon
Norge, siden det er tiltak for å styrke næringer. Eksempler på det
er filminsentivordningen og ordningen for kreative næringer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne viser til at det i regjeringens foreslåtte eksportreform
«Hele Norge eksporterer» og i «Veikart for grønt industriløft» ikke
legges frem en målrettet plan for økt eksport i kreative næringer.
Kreative næringer står i en særstilling mot øvrig industri og næring.
Mange kreative aktører er ikke informert om eller opplever at de
favnes i regjeringens nevnte ordninger. Det må derfor utvikles en
særskilt strategi for kreativ industri med mål om økt verdiskapning
og vekst i antall bedrifter, i bærekraftige arbeidsplasser samt
i eksport.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil påpeke at mange deler av kulturvirksomheten som
har et reelt kommersielt potensial, men som likevel trenger hjelp
for å kunne realisere dette potensialet, faller utenfor virkemiddelapparatet
slik situasjonen er i dag. Det må sikres offentlige finansieringskilder
som bidrar til oppskalering av kreativ industri, som i dag ikke
ivaretas av mandatet for den varslede kunstnermeldingen.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes
i oppfølgingen av følgeevalueringen av tiltakene i satsingen på
kulturell og kreativ næring fra 2017. Creo, Musikkindustriens næringsråd,
GramArt og Virke støtter gjennom sine skriftlige høringsinnspill
å samle flere virkemidler for kulturnæringene i Innovasjon Norge. Kulturrådet
viser også i sitt innspill at de ønsker styrking av dagens virkemiddelfordeling.
Disse medlemmer mener en gjennomgang
av unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene,
er viktig for å se på muligheter for å forenkle arbeidet for ulike
kulturaktører, og dermed styrke deres rolle i kreativ industri.
En rekke aktører innenfor kreative næringer opplever dagens regelverk som
uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende.
Disse medlemmer understreker
næringens behov for et velfungerende system for vern av opphavsretten,
spesielt i møte med strømmetjenestene og tilbydere av nettbaserte
innholdstjenester. Dagens regelverk fører til at noen kommersielle
aktører sitter igjen med en uforholdsmessig stor andel av inntektene,
uten at rettighetshavere får anstendig utbetaling.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst
innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen
og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser
og eksport.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle
næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om
det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer
i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå unntaksområdene i mva.-regelverket som
gjelder for kulturnæringene, og vurdere å fremme forslag om felles
lav mva. for kulturnæringer.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede flere finansieringskilder for utvikling av
kreativ industri, herunder bedre låne- og garantiordninger.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan myndighetene bedre kan legge til
rette for at opphavsrettigheter kan beholdes på norske hender for
å ivareta norsk kultur, språk og historie og et velfungerende kretsløp innen
kreative næringer.»