3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at regjeringen i proposisjonen fremmer flere lovforslag
for å styrke den enkeltes rett til heltidsansettelse.
Komiteen viser til at det
foreslås å fastsette en normgivende bestemmelse i arbeidsmiljøloven
om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid,
at behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver,
og at denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte.
Videre foreslås
det at arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse
med tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å
håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.
Det foreslås også
å lovfeste at deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling
etter arbeidsmiljøloven også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten.
Videre foreslås det at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter
og lignende».
Komiteen understreker at økt
bruk av heltid i arbeidslivet er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv for
å utnytte potensialet i arbeidsstyrken samt sikre velferd og en
bærekraftig økonomisk utvikling. Det er også viktig for å sikre
den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv og sin familie og
for å utjevne inntektsforskjeller mellom kjønnene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget som blir fremmet
i denne proposisjonen. Disse
medlemmer ser dette som en byråkratisk ekstra jobb for arbeidsgiver,
og derfor støttes ikke denne proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at utstrakt bruk av deltidskontrakter og manglende heltidskultur
er et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og
at det særlig rammer kvinner. Den manglende muligheten deltid skaper
til å forsørge seg selv, forfølger arbeidstakeren hele livet i form
av innskrenkede muligheter til livsopphold i alle livets faser;
lønn, feriepenger, sykepenger, foreldrepermisjonspenger, pensjonsopptjening
mv.
Flertallet viser videre til
at det fremkommer i proposisjonen at fastlåste deltidsstrukturer
har flere negative konsekvenser for arbeidsmiljø og trivsel for
den enkelte arbeidstaker. Forskning viser at ansatte i ufrivillig
deltid blant annet oftere har flere jobber og må møte på jobb på
kortere varsel enn heltidsansatte. De oppgir også å være oftere
slitne og mer bekymret for å miste jobben og føler seg mindre verdsatt
av arbeidsgiver enn heltidsansatte.
Flertallet understreker at
utstrakt bruk av deltid i en virksomhet, i tillegg til å være et
problem for den enkelte arbeidstaker, også har store negative konsekvenser
på samfunnsnivå – for likestillingen og for vår felles velferd.
Dersom vi som samfunn skal ha råd til å finansiere det økte velferdsbehovet
i tiårene fremover, vet vi at flere må jobbe heltid. Flere hele,
faste stillinger vil også ha betydning for å sikre nødvendig rekruttering
til velferdsyrkene, ved å gjøre dette til en mer attraktiv karrierevei.
Flertallet støtter regjeringens
vurdering vedrørende drøftingsplikten og vil understreke viktigheten
av at arbeidsgivers drøftingsplikt må inntreffe før arbeidsgiver
fatter beslutning om eventuell deltidsansettelse, og at kravet til
dokumentasjon også må inneholde dokumentasjonen fra drøftingene
med tillitsvalgte. Det er et selvstendig poeng at tillitsvalgte
er gitt tid til å sette seg godt inn den faktiske situasjonen for
at drøftingene skal holde best mulig kvalitet, og at virksomheten
faktisk vurderer spørsmålet når det er aktuelt å fravike normen
om heltidsansettelse. På samme måte som regjeringen forutsetter flertallet at
virksomhetene vurderer om det finnes hensiktsmessige organisatoriske
eller administrative tiltak som muliggjør bruk av heltid.
Flertallet forstår proposisjonens
kapitel 6.3.3 Nærmere om innholdet i dokumentasjonskravet, der regjeringen
forutsetter at virksomhetene vurderer om det finnes hensiktsmessige
organisatoriske eller administrative tiltak som muliggjør bruk av
heltid (5. avsnitt), dithen at der arbeidsgiver kan overvinne ulempene,
for eksempel gjennom omlegging av arbeidsplan eller turnus ved neste
revisjon, er ulempene i utgangspunktet ikke «vesentlige», uavhengig
av om arbeidstaker gjør krav på hele eller deler av stillingen for
å oppnå full stilling. Flertallet er
enige dette.
Flertallet viser til at deltidsarbeid
både gir dårligere lønn og pensjon og gjør det vanskeligere å planlegge
fremtiden og skaffe seg bolig, og at det krever mer å si fra om
urettferdighet på jobben. Flertallet mener at hovedregelen
i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger for å sikre forutsigbarhet,
faglighet og mulighet til å leve trygge og gode liv.
Flertallet viser til at deltid
som arbeidstidsorganisering er utbredt, særlig innenfor enkelte
bransjer og sektorer hvor deltid nærmest er hovedregelen. Det er blant
turnusansatte i helse- og omsorgssektoren at andelen heltid er lavest.
Foruten helse- og omsorgssektoren er det spesielt varehandel, hotell
og restaurant og undervisning hvor deltidsandelen er høy. Flertallet viser
til en ny undersøkelse av omfanget av deltidsproblematikken for
Handel og Kontor (HK) sine medlemmer. I undersøkelsen kommer det
frem at nesten halvparten av medlemmene jobber deltid. De fleste
ønsker også å jobbe heltid og opplyser at deltid ikke er et frivillig
valg. Særlig er det kvinner som er rammet av tvungen deltid.
Flertallet viser til at det
vil være større behov for ansatte innenfor helse og omsorg i årene
som kommer. Navs bedriftsundersøkelse og SSB-rapporten om arbeidsmarkedet
for helsepersonell viser at Norge vil mangle 18 500 helsefagarbeidere
i 2035. Den økte andelen eldre vil føre til økt behov for ansatte,
og rekrutteringen av helsepersonell vil bli særlig krevende for
distriktene. På tross av nåværende og fremtidige behov og utfordringer
i forbindelse med rekruttering bærer sektoren sterkt preg av innleie,
deltidsstillinger og ringevikariater uten fast lønn. Store summer
går til innleie av personell fremfor økt grunnbemanning, faste ansettelser
og hele stillinger.
Flertallet viser til at å
jobbe deltid kan for den enkelte medføre stor uforutsigbarhet i
forbindelse med å klare seg på egen lønn. For å kunne betale regninger
og ha muligheten til å etablere seg er det nødvendig med forutsigbarhet
rundt arbeidstid og en lønn som det er mulig å klare seg på. Som
deltidsansatt vil man kunne oppleve å måtte ta på seg ekstrajobb
som ringevikar for å kunne klare seg økonomisk. Man vil også kunne
oppleve utfordringer om man ikke har muligheten til å ta på seg
de vakter man blir spurt om, eller blir syk. En konsekvens av dette
kan være at man blir mindre etterspurt for vakter senere, noe som
rammer den ansatte økonomisk. I NOU 2012:15 Politikk for likestilling
fremkommer sammenhengen mellom deltidsarbeid og utdanningslengde.
Likestillingsutvalget viste også her hvordan sammenhengen mellom
deltid og utdanningslengde er klart sterkere for kvinner enn for
menn. Flertallet peker
på at deltid berører både klasse og kjønn, og at styrking av retten
til heltid vil medføre sosial utjevning, økt likestilling og bidra
til økt kvalitet i tjenestene.
Flertallet vil videre påpeke
at mange yrker, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren, har fysisk
og psykisk tunge arbeidsoppgaver i tillegg til belastende arbeidstider.
Veldig mange ønsker seg heltidsstillinger, men makter ikke å jobbe
i en 100 pst. stilling nettopp fordi yrkene er tunge og arbeidspresset
høyt. Det bør være et mål at flere kan jobbe i full og hel stilling
med helsen i behold og gå ut av arbeidslivet som alderspensjonist
og ikke som ufør.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at arbeidet for
heltid må sees i sammenheng med arbeidet for redusert arbeidstid,
og at det også må satses på å sikre flere erfaringer med redusert
arbeidstid. Sekstimersdag med full lønnskompensasjon er et krav
som særlig kvinnedominerte forbund har løftet frem over lengre tid,
med ønske om en arbeidsdag å leve med og ei lønn å leve av.
Disse medlemmer mener det
er bra at regjeringen foreslår en styrking av retten til heltid,
ved at det fastsettes en normgivende bestemmelse om at hovedregelen
i arbeidslivet skal være heltidsstillinger, og at behovet for deltidsansatte
skal dokumenteres. Disse medlemmer støtter
også at det foreslås lovendringer som skal styrke deltidsansattes
fortrinnsrett, og at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve
at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter å styrke retten til heltid og stiller seg
bak de fleste forslagene til lovendringer, men har noen bemerkninger. Dette medlem er
skeptisk til formuleringen i kapittel 7 om å styrke fortrinnsretten.
Departementet foreslo i høringsnotatet en utvidelse av fortrinnsretten,
slik at deltidsansatte etter § 14-3 nytt andre ledd også skal ha fortrinnsrett
til «ekstravakter og lignende», forutsatt at den deltidsansatte
er kvalifisert, og at utøvelse av fortrinnsretten ikke er til vesentlig
ulempe for virksomheten, jf. § 14-3 gjeldende andre ledd. Dette medlem er redd
for at denne bestemmelsen ikke vil bli brukt i helsesektoren, fordi
den blir for lett å argumentere seg bort fra ved å rutinemessig
peke på at behovet for helgebemanning forutsetter deltidsansatte,
og at fulle stillinger derfor vil være til vesentlig ulempe. Dette medlem viser
til at Unio og Norsk sykepleierforbund går imot dette:
«Etter Unio og Norsk
Sykepleierforbund sitt syn bør det være tilstrekkelig at deltidsansatte
er kvalifisert. Det anses ikke hensiktsmessig å oppstille vilkår
om at utøvelse av fortrinnsrett til ekstravakter ikke skal være
til vesentlig ulempe for virksomheten. Organisasjonene viser i den
forbindelse til at fortrinnsrett i henhold til lovforarbeidene er
avgrenset til stillinger med om lag de samme arbeidsoppgavene som
den deltidsarbeidende allerede utfører, og at dette forutsettes
å gjelde også for ekstravaktsbestemmelsen. Disse organisasjonene
kan ikke se at det er behov for ytterligere begrensninger.»
Dette medlem vil
også trekke frem høringsinnspillet fra LO:
«LO foreslår derfor
at det tilføyes i lovbestemmelsen at der behovet for deltid begrunnes
i hensyn til arbeidsplanen, skal det dokumenteres at heltid ikke
kan oppnås med alternative arbeidsplaner. LO mener at problemer
med å få turnusen til å gå opp handler mer om at arbeidsgiver må
utøve styringsretten på en mer fornuftig måte, og viser til at man
i tradisjonelle mannsyrker med skift eller turnus ikke har dette
problemet.»
Dette medlem mener at dette
er viktig, ellers kan man rutinemessig si at arbeid bare hver tredje
helg forutsetter deltid.
Og videre savner dette medlem en
oppfølging av følgende fra bakgrunnen under «Tilstandsbeskrivelse»:
«Videre har flere
ulike undersøkelser avdekket at svært mange i helse- og sosialsektoren
jobber deltid fordi de opplever arbeidsbelastningen i yrket som
svært krevende, særlig i kombinasjon med en dårlig turnus og mange
ekstravakter i helgene. Flere av disse arbeidstakerne ville valgt
å arbeide mer dersom forutsetningene var annerledes (Moland 2021).»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om at virksomheter der mange
jobber frivillig deltid, må gjøre vurderinger av om arbeidsbelastningen
er for stor.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne forpliktelsen
påligger virksomhetene allerede i dagens arbeidsmiljølovgivning
gjennom at virksomhetene ved planlegging og utforming av arbeidet
skal legge vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering,
tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer,
herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at
arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske
belastninger, og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. I tillegg behandler
arbeidsmiljøutvalgene etter samme lov helse- og velferdsmessige
spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger. Disse medlemmer støtter derfor
ikke Rødts forslag.