3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i allmenngjøringsloven
(adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt).
Forslaget innebærer at departementet kan gi forskrift om at oppdragstaker
skal utlevere nødvendig dokumentasjon for at oppdragsgiver kan ivareta
påseplikten. Komiteen viser
til at bakgrunnen for proposisjonen er at departementet har mottatt
flere henvendelser om forholdet mellom påseplikten og personvernreglene,
og at enkelte hovedleverandører har uttalt til Arbeidstilsynet at
de har opplevd at de har hatt vansker med å gjennomføre påseplikten fordi
underleverandøren har nektet å gi ut opplysninger på grunn av personvernreglene.
Derfor har departementet foreslått å forskriftsfeste oppdragstakers
plikt til å utlevere nødvendig dokumentasjon om arbeidstakers lønns-
og arbeidsvilkår til oppdragsgiver. Departementet har etter gjeldende
rett ikke adgang til å forskriftsfeste en slik dokumentasjonsplikt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at forslaget innebærer at det kan gis
forskrift om at oppdragstaker skal utlevere nødvendig dokumentasjon
for at oppdragsgiver kan ivareta påseplikten. Disse medlemmer legger til
grunn at forslaget ikke innebærer noen realitetsendring, men kun
er en kodifisering av gjeldende praksis og er i overenstemmelse
med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet i artikkel 36.
Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at vedtak om allmenngjøring innenfor et tariffområde må fattes
av Tariffnemnda, der partene i arbeidslivet er representert. Disse medlemmer mener
det ikke er et politisk ansvar å kreve allmenngjøring av lønn i
bestemte bransjer. Dette bør være forbeholdt partenes eget initiativ.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke endringene. Disse medlemmer ønsker
heller å se på muligheten for å få til en lovfestet minstelønn.
En lovfestet minstelønn vil gjelde også de arbeidsgivere og arbeidstakere
som ikke har tariffavtaler. Disse medlemmer mener det er
viktig for å favne også de som ikke er medlem i en fagorganisasjon,
men fortsatt har rettigheter i henhold til arbeidsmiljøloven.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at departementet
i Prop. 139 L (2021–2022) foreslår at oppdragstakers (leverandørers
og eventuelle underleverandørers) dokumentasjonsplikt hjemles i
forskrift om informasjons- og påseplikt mv. § 6. Videre foreslås
det å gjøre endringer i allmenngjøringsloven § 12 for å kunne pålegge
leverandører og eventuelle underleverandører dokumentasjonsplikt
gjennom forskriften. Disse
medlemmer viser til at LO i sitt høringssvar fra 2. juni 2021
påpeker at det har vært en utvikling der flere oppdragstakere nekter å
utlevere opplysninger og dokumenter som er nødvendige for en oppdragsgiver/bestiller
å ha innsyn i for å påse at forpliktelsene i allmenngjøringsloven
og forskriftene blir overholdt. LO påpeker videre at på oppdrag
der alt er i orden, leveres etterspurt dokumentasjon til oppdragsgiver/bestiller
uten protester, mens det erfaringsmessig stiller seg annerledes
i situasjoner der det er noe å skjule. Disse medlemmer viser til at
LO videre foreslo at det i allmenngjøringsloven § 12 bør lovfestes
at oppdragsgiver skal informere både oppdragstaker og eventuelle
underleverandører om plikter etter gjeldende forskrifter om allmenngjøring
av tariffavtaler, og at bestiller også bør få en utvidet rett i
forskriften om informasjons- og påseplikt § 6. I proposisjonen følges
ikke disse innspillene opp fordi:
«tillitsvalgtes innsynsrett
og oppdragsgivers adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet
til påseplikten. Derfor kan kun tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten
som har påseplikt med underleverandøren, kreve innsyn i informasjon
om lønns- og arbeidsvilkår hos denne underleverandøren».
Disse medlemmer forstår argumentasjonen
til departementet dithen at tillitsvalgtes innsynsrett og oppdragsgivers
adgang til å kreve dokumentasjon er direkte knyttet til påseplikten
– og at bare tillitsvalgte som er ansatt i den virksomheten som
har påseplikt med underleverandøren, kan kreve innsyn i informasjon
om lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene, og at det ikke
er hensiktsmessig å gi bestillere og tillitsvalgte hos bestillere
utvidede rettigheter overfor underleverandører når bestilleren ikke
har påseplikt overfor underleverandører. Disse medlemmer mener at forskriften
om påseplikt delvis også omfatter bestillere, og viser til at dersom
lovens utforming er til hinder for at den styrkes på dette punktet,
bør departementet komme med forslag til en lovendring slik at den
kan styrkes i tråd med LOs innspill.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre allmenngjøringsloven § 12
slik at oppdragsgiver skal informere både oppdragstaker og eventuelle
underleverandører om plikter etter gjeldende forskrifter om allmenngjøring
av tariffavtaler.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta endringer i forskriften om informasjons-
og påseplikt mv. § 6 slik at bestiller også får en utvidet rett
i forskriften.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til høringsinnspill fra Direktoratet for arbeidstilsynet,
LO og YS, som har konkrete innspill til ordlyden i allmenngjøringsloven
§ 12 og forskrift om informasjons- og påseplikt mv. § 6:
«Arbeidstilsynet
mener dagens formulering ’i kontrakt’ bør videreføres i allmenngjøringsloven
§ 12 første ledd ny bokstav a). LO mener videre at tillitsvalgte
hos oppdragsgiver bør gis adgang til å følge opp at lønns- og arbeidsvilkår
hos underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
I tillegg foreslår LO at oppdragsgiver skal informere både oppdragstakere
og eventuelle underleverandører om plikter etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter,
og at bestillere gis rett til å innhente dokumentasjon på lønns-
og arbeidsvilkår fra underleverandøren direkte. YS støtter innspillene
fra Arbeidstilsynet og mener videre at oppdragsgiver bør kunne be
om usladdet lønnsslipp når det er mistanke om ulovlige lønnstrekk».
Dette medlem støtter disse
innspillene og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at tillitsvalgte hos oppdragsgiver
gis adgang til å følge opp at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører
er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at oppdragsgiver skal informere
både oppdragstakere og eventuelle underleverandører om plikter etter
gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og at bestillere gis rett
til å innhente dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår fra underleverandøren
direkte.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at oppdragsgiver skal kunne be
om usladdet lønnsslipp når det er mistanke om ulovlige lønnstrekk.»