Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Utenriksminister
Anniken Huitfeldt har uttalt seg om forslaget i brev av 19. oktober
2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring i saken. Innen fristen 20. oktober 2022 var det kommet inn
ni innspill til komiteen.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at «Students at Risk»-ordningen er positiv og gir studentaktivister
som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet
i autoritære regimer, en mulighet til å fullføre studiene sine i
Norge. Komiteen viser
til at siden 2014/2015 har 72 studenter fått mulighet til å fullføre
utdanningene sine i Norge gjennom denne ordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at ordningen «Students at Risk» bidrar til at studenter som er menneskerettighetsforsvarere
fra utviklingsland, får mulighet til å fullføre høyere utdanning
i Norge. Flertallet viser
til utenriksministerens uttalelse og mener det er svært positivt
at denne ordningen opprettholdes med 20 studenter hvert år, og flertallet merker
seg at så langt har ikke antall kvalifiserte studenter oversteget
dette tallet. Flertallet peker
på at dersom det kommer flere kvalifiserte søkere, vil det vurderes
i dialog med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
om det er behov for økning.
Flertallet understreker at
det er planlagt en gjennomgang av ordningen i 2025, og i denne gjennomgangen
må en også se på om det er nødvendig med en økning av antall studenter. Flertallet viser
også til høringsinnspill fra blant annet Norsk studentorganisasjon (NSO),
Forskerforbundet og Studentenes og Akademikernes Internasjonale
HJelpefond (SAIH), som understreker viktigheten av at ordningen
videreføres. Flertallet peker
også på at erfaringene med en slik ordning må deles internasjonalt,
slik at også flere land gir menneskerettighetsforsvarere mulighet
til å fullføre sine studier.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det var regjeringen Solberg som innførte
ordningen. Ordningen ble etablert som et pilotprosjekt med årlig finansiering
i 2014. I 2021 vedtok Utenriksdepartementet å videreføre ordningen
med evaluering i 2025.
Disse medlemmer viser til evalueringen
av ordningen utført av Ideas2evidence i 2020. Den viser at målsettingene
i stor grad er oppnådd. Disse
medlemmer viser videre til at ordningen har lykkes med å støtte
studenter som kjemper for menneskerettigheter i sine hjemland. De
fleste fullfører en bachelor- eller mastergrad. Under utdanningsoppholdet
tilegner studentene seg også andre impulser som nettverksbygging
og innsyn i demokratiske styre- og aksjonsformer. Dette bidrar til
å styrke studentenes rolle som endringsagenter i landet sitt.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at det ved utgangen av 2021
var et totalt forbruk på Students at Risk-ordningen på 38,2 mill.
kroner. Videre viser dette
medlem til at det ifølge statsrådens svar er tatt opp i gjennomsnitt
12 studenter årlig. Forslagsstillerne ønsker å øke antall studenter
årlig fra 20 til 40 studenter. Dette medlem mener på bakgrunn
av svaret fra statsråden at det ikke er behov for å øke antallet.
Dette medlem viser til at det
er planlagt en evaluering av ordningen i 2025, og mener det er feil
å gjøre ordningen permanent før evalueringen er gjennomført. Videre
mener dette medlem at
ressursbruken ved at staten skal drive lobbyvirksomhet i andre land
for å opprette Students at Risk-ordninger, er feil prioritering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til representantforslaget
og stiller seg bak de vurderingene som framkommer der. Disse medlemmer viser
også til den brede støtten forslaget har fått fra de organisasjonene
som har levert skriftlige innspill.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent
ordning.»
«Stortinget
ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom
Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med
2023.»
Komiteens medlem
fra Rødt vil stemme for representantforslaget.