Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag om å styrke Students at Risk-ordningen

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent ordning.

  • 2. Stortinget ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.

  • 3. Stortinget ber regjeringen om aktivt å bidra til opprettelsen av Students at Risk-ordninger i andre land ved å dele de norske erfaringene fra ordningen med representanter for andre land.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt har uttalt seg om forslaget i brev av 19. oktober 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 20. oktober 2022 var det kommet inn ni innspill til komiteen.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at «Students at Risk»-ordningen er positiv og gir studentaktivister som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet i autoritære regimer, en mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. Komiteen viser til at siden 2014/2015 har 72 studenter fått mulighet til å fullføre utdanningene sine i Norge gjennom denne ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at ordningen «Students at Risk» bidrar til at studenter som er menneskerettighetsforsvarere fra utviklingsland, får mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge. Flertallet viser til utenriksministerens uttalelse og mener det er svært positivt at denne ordningen opprettholdes med 20 studenter hvert år, og flertallet merker seg at så langt har ikke antall kvalifiserte studenter oversteget dette tallet. Flertallet peker på at dersom det kommer flere kvalifiserte søkere, vil det vurderes i dialog med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om det er behov for økning.

Flertallet understreker at det er planlagt en gjennomgang av ordningen i 2025, og i denne gjennomgangen må en også se på om det er nødvendig med en økning av antall studenter. Flertallet viser også til høringsinnspill fra blant annet Norsk studentorganisasjon (NSO), Forskerforbundet og Studentenes og Akademikernes Internasjonale HJelpefond (SAIH), som understreker viktigheten av at ordningen videreføres. Flertallet peker også på at erfaringene med en slik ordning må deles internasjonalt, slik at også flere land gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til å fullføre sine studier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var regjeringen Solberg som innførte ordningen. Ordningen ble etablert som et pilotprosjekt med årlig finansiering i 2014. I 2021 vedtok Utenriksdepartementet å videreføre ordningen med evaluering i 2025.

Disse medlemmer viser til evalueringen av ordningen utført av Ideas2evidence i 2020. Den viser at målsettingene i stor grad er oppnådd. Disse medlemmer viser videre til at ordningen har lykkes med å støtte studenter som kjemper for menneskerettigheter i sine hjemland. De fleste fullfører en bachelor- eller mastergrad. Under utdanningsoppholdet tilegner studentene seg også andre impulser som nettverksbygging og innsyn i demokratiske styre- og aksjonsformer. Dette bidrar til å styrke studentenes rolle som endringsagenter i landet sitt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det ved utgangen av 2021 var et totalt forbruk på Students at Risk-ordningen på 38,2 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at det ifølge statsrådens svar er tatt opp i gjennomsnitt 12 studenter årlig. Forslagsstillerne ønsker å øke antall studenter årlig fra 20 til 40 studenter. Dette medlem mener på bakgrunn av svaret fra statsråden at det ikke er behov for å øke antallet.

Dette medlem viser til at det er planlagt en evaluering av ordningen i 2025, og mener det er feil å gjøre ordningen permanent før evalueringen er gjennomført. Videre mener dette medlem at ressursbruken ved at staten skal drive lobbyvirksomhet i andre land for å opprette Students at Risk-ordninger, er feil prioritering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til representantforslaget og stiller seg bak de vurderingene som framkommer der. Disse medlemmer viser også til den brede støtten forslaget har fått fra de organisasjonene som har levert skriftlige innspill.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent ordning.»

«Stortinget ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt vil stemme for representantforslaget.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjøre Students at Risk-ordningen til en permanent ordning.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:272 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å styrke Students at Risk-ordningen – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utdannings- og forskningskomiteen, den 8. november 2022

Hege Bae Nyholt

Lise Selnes

leder

ordfører