Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:239 S (2021–2022) om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommunenes plikt til å følge opp ulovlige tiltak, fra representantene Charlotte Spurkeland, Ove Trellevik, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur.

Komiteen viser til at plan- og bygningsloven har flere sanksjonsmuligheter ved ulovligheter, som pålegg om retting/stans og overtredelsesgebyrer. Komiteen viser til at det også er et straffansvar ved forsettlig eller grovt uaktsom opptreden. Komiteen viser til at kommunene bruker store ressurser på ulovlighetsoppfølging, noe som rapporteres til KOSTRA. Komiteen viser til at tallene indikerer noe om saksomfanget, selv om tallene ikke sier noe om hvilke tiltak det gjelder, hvor gamle sakene er, vanskelighetsgrad eller hvor mye tid og ressurser kommunene har brukt på sakene. Komiteen merker seg at ved en eventuell lovutredning vil viktige momenter være prinsipper som likebehandling, forutsigbarhet og miljøhensyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til svarbrevet fra statsråden og stiller seg bak disse vurderingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et lovforslag om å endre kommunens plikt til å følge opp tiltak som er gjennomført i strid med plan- og bygningsloven, og sende dette forslaget ut på høring.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er generelt opptatt av at kommunene skal få større selvstyre også i arealsaker. Disse medlemmer mener at lovverket i større grad bør understreke dette og gi kommunene verktøy til å få avsluttet saker som oppleves som ubehagelige for berørte samt tidskrevende for kommunene selv. Disse medlemmer mener at ulovlige tiltak som har blitt gjort bevisst og med overlegg, skal slås ned på og bør kunne kreves rettet/revet. Disse medlemmer viser til at svært mange kommuner opplever at de ofte har mange eldre saker. Flere av disse er oppført i en annen tid og under et annet regelverk eller en annen praksis. Disse medlemmer viser også til at mange kommuner tidligere drev med muntlig saksbehandling eller ikke har arkivført alle dokument. Med en sånn historikk er det vanskelig å følge opp saker nå. Det må derfor etter disse medlemmer sitt syn presiseres at det ikke er en plikt å følge opp saker, men en mulighet. Kommuner må kunne få avsluttet eldre saker. Disse medlemmer mener også at enkelte kommuners straffeforfølgelse overfor ulovlige tiltak ikke står i stil med overtredelsen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som presiserer at kommunene har ‘rett’ og ikke ‘plikt’ etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som er ulovlige.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalteren vektlegger skjønn mer enn det man gjør i dag i saker om ulovlig bygging.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig og riktig at kommuner har en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som er ulovlige, uavhengig av hvor gammelt forholdet er. Selv om intensjonen i representantforslaget er å avlaste kommunene i saksbehandlingen og styrke det lokale selvstyret, er en lettelse på et viktig område som brudd på plan- og bygningsloven feil. Høringsinnspillene er samlet sett helt klare på at dette ikke vil tjene samfunnsmessige eller juridiske hensyn godt. Disse medlemmer støtter KS sin uttalelse:

«En generell åpning for å unnlate å følge opp eldre lovbrudd kan utfordre rettsstatens grunnleggende prinsipp om at brudd på lovverk skal følges opp.»

Bygging for eksempel i strandsonen er mange steder et stort problem og utfordrer ulike interesser i ulike lokalsamfunn. Det er derfor viktig å opprettholde et tydelig lovverk og en likebehandling i disse sakene. Videre mener disse medlemmer at forvaltning av felles naturressurser må styrkes, og støtter høringsinstanser som Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv, som alle mener at forslaget bør avvises. Disse medlemmer er enig med statsråden i at det ikke er noen grunn til å sette i gang en utredning om dette nå.

Disse medlemmer viser i likhet med Norsk Friluftsliv til Sivilombudets rapport fra 2019 om at kommuner feiltolker muligheten til å gi dispensasjoner fra gjeldende planer, og at mange av dispensasjonene som gis, er i strid med overordnede retningslinjer i strandsona. Disse medlemmer viser videre til Økokrims trusselvurdering fra 2022, som beskriver regelbrudd i strandsona som en kriminalitet utført «forsettlig og systematisk». Disse medlemmer mener utbredelsen av brudd på regelverket spesielt i strandsona viser at kommunenes kapasitet, kunnskap og ressurser må styrkes for å utøve plikten til å følge opp ulovlige tiltak.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å styrke kommunenes plikt og mulighet til ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»