Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:239 S (2021–2022)
om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommunenes plikt
til å følge opp ulovlige tiltak, fra representantene Charlotte Spurkeland,
Ove Trellevik, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur.
Komiteen viser til at plan-
og bygningsloven har flere sanksjonsmuligheter ved ulovligheter,
som pålegg om retting/stans og overtredelsesgebyrer. Komiteen viser
til at det også er et straffansvar ved forsettlig eller grovt uaktsom
opptreden. Komiteen viser
til at kommunene bruker store ressurser på ulovlighetsoppfølging,
noe som rapporteres til KOSTRA. Komiteen viser til at tallene
indikerer noe om saksomfanget, selv om tallene ikke sier noe om
hvilke tiltak det gjelder, hvor gamle sakene er, vanskelighetsgrad
eller hvor mye tid og ressurser kommunene har brukt på sakene. Komiteen merker
seg at ved en eventuell lovutredning vil viktige momenter være prinsipper
som likebehandling, forutsigbarhet og miljøhensyn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
svarbrevet fra statsråden og stiller seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til representantforslaget og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et lovforslag om å endre kommunens plikt
til å følge opp tiltak som er gjennomført i strid med plan- og bygningsloven,
og sende dette forslaget ut på høring.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er generelt opptatt av at kommunene
skal få større selvstyre også i arealsaker. Disse medlemmer mener at lovverket
i større grad bør understreke dette og gi kommunene verktøy til
å få avsluttet saker som oppleves som ubehagelige for berørte samt
tidskrevende for kommunene selv. Disse medlemmer mener at ulovlige
tiltak som har blitt gjort bevisst og med overlegg, skal slås ned
på og bør kunne kreves rettet/revet. Disse medlemmer viser til at
svært mange kommuner opplever at de ofte har mange eldre saker.
Flere av disse er oppført i en annen tid og under et annet regelverk
eller en annen praksis. Disse
medlemmer viser også til at mange kommuner tidligere drev
med muntlig saksbehandling eller ikke har arkivført alle dokument. Med
en sånn historikk er det vanskelig å følge opp saker nå. Det må
derfor etter disse
medlemmer sitt syn presiseres at det ikke er en plikt å følge
opp saker, men en mulighet. Kommuner må kunne få avsluttet eldre
saker. Disse medlemmer mener
også at enkelte kommuners straffeforfølgelse overfor ulovlige tiltak
ikke står i stil med overtredelsen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til lovendring som presiserer at
kommunene har ‘rett’ og ikke ‘plikt’ etter plan- og bygningsloven
til å følge opp tiltak som er ulovlige.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at statsforvalteren vektlegger skjønn
mer enn det man gjør i dag i saker om ulovlig bygging.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig
og riktig at kommuner har en plikt etter plan- og bygningsloven til
å følge opp tiltak som er ulovlige, uavhengig av hvor gammelt forholdet
er. Selv om intensjonen i representantforslaget er å avlaste kommunene
i saksbehandlingen og styrke det lokale selvstyret, er en lettelse
på et viktig område som brudd på plan- og bygningsloven feil. Høringsinnspillene
er samlet sett helt klare på at dette ikke vil tjene samfunnsmessige
eller juridiske hensyn godt. Disse medlemmer støtter KS
sin uttalelse:
«En generell åpning
for å unnlate å følge opp eldre lovbrudd kan utfordre rettsstatens
grunnleggende prinsipp om at brudd på lovverk skal følges opp.»
Bygging for eksempel
i strandsonen er mange steder et stort problem og utfordrer ulike
interesser i ulike lokalsamfunn. Det er derfor viktig å opprettholde
et tydelig lovverk og en likebehandling i disse sakene. Videre mener disse medlemmer at
forvaltning av felles naturressurser må styrkes, og støtter høringsinstanser
som Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og
Norsk Friluftsliv, som alle mener at forslaget bør avvises. Disse medlemmer er
enig med statsråden i at det ikke er noen grunn til å sette i gang
en utredning om dette nå.
Disse medlemmer viser i likhet
med Norsk Friluftsliv til Sivilombudets rapport fra 2019 om at kommuner
feiltolker muligheten til å gi dispensasjoner fra gjeldende planer,
og at mange av dispensasjonene som gis, er i strid med overordnede
retningslinjer i strandsona. Disse medlemmer viser videre
til Økokrims trusselvurdering fra 2022, som beskriver regelbrudd
i strandsona som en kriminalitet utført «forsettlig og systematisk». Disse medlemmer mener
utbredelsen av brudd på regelverket spesielt i strandsona viser
at kommunenes kapasitet, kunnskap og ressurser må styrkes for å
utøve plikten til å følge opp ulovlige tiltak.
På denne bakgrunnen
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å styrke kommunenes
plikt og mulighet til ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»