Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at overvann er en del av vannets
naturlige kretsløp. De siste årene har både nedbøren i seg selv
og intensiteten på nedbøren økt, og det er behov for å endre bestemmelsene
i plan- og bygningsloven som omhandler overvann og overvannshåndtering. Komiteen ser
at kraftig nedbør og brå snøsmelting i områder med tette flater,
og dermed lav absorberingsevne, kan skape store overvannsmengder som
kan gi svært alvorlige konsekvenser på infrastruktur og eiendommer
dersom det ikke blir håndtert på en forsvarlig måte.
Komiteen mener de foreslåtte
endringene i plan- og bygningsloven gir et godt grunnlag for å håndtere overvann
og overvannsløsninger i fremtiden. Komiteen mener også at de foreslåtte
endringene i stor grad gir kommunene et større handlingsrom og flere
virkemidler til å forebygge store skader på infrastruktur og eiendommer
i forbindelse med større og mer intense nedbørsmengder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser samtidig til høringsinnspill som påpeker at den enkelte huseier
og eiendomsbesitter blir pålagt et større ansvar for overvannshåndtering,
og at dette kan få økonomiske konsekvenser det kan være utfordrende
å se rekkevidden av.
Flertallet viser til følgende
i ny § 31-14:
«(…) Pålegget skal
kunne gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad.
Eieren eller festeren
skal varsles etter § 32-2 før det gis pålegg etter første ledd.
Kommunen skal ved utferdigelse av pålegget fastsette en frist for
oppfyllelse.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er også enige med KS
og Norsk Vann i at man må se til NOU 2015:16, som etter flere år
ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer registrerer
også at noen høringsinstanser er bekymret for at den enkelte huseier
får et stort ansvar, og at kommunen kan bruke virkemidler som ekspropriasjon
der det er vurdert av kommunestyret som nødvendig. Disse medlemmer mener at de
utfordringer vi står overfor, forsvarer de forslag som ligger til
grunn.
Det er positivt at
man nå får på plass disse endringene, og disse medlemmer forutsetter
at de sees i en større sammenheng, og at aktører som jobber på feltet, involveres
i videre arbeid.